Norges Bank: – Nedgangen er trolig bak oss

Ida Wolden Bache, fersk visesentralbanksjef i Norges Bank, understreker at usikkerheten i økonomien fortsatt er uvanlig stor. Selv om det verste trolig er over, vil det ta tid før vi kommer tilbake til nivåene før coronakrisen.

Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt tirsdag et innlegg om Covid-19 og norsk økonomi på et webinar i regi av Oslo Macro Group. Bildet er fra en tidligere anledning.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
  • Camilla Knudsen
Publisert:,

Ida Wolden Bache tok over rollen som visesentralbanksjef i april. Tirsdag deltok hun i et webinar om covid-19 og norsk økonomi i regi av Oslo Macro Group.

– Trolig er nedgangen i norsk økonomi bak oss og aktiviteten på vei til å ta seg opp, men det tar tid før vi er på samme nivå som før pandemien, sier hun.

Samtidig ser hun uvanlig stor usikkerhet, noe som fører til mer bruk av skjønn i prognosene.

Tidligere denne måneden overrasket Norges Bank med et nytt rentekutt til en historisk bunn på 0 prosent.

Neste rentebeslutning presenteres 18. juni. Wolden Bache gjentar tirsdag at renten mest sannsynlig holdes uendret i lang tid fremover.

– De nærmest månedene er spenningen og usikkerheten først og fremst knyttet til faren for nye smittetopper og utviklingen av vaksine og behandlingsmåter, sier hun.

Styringsrenten:

– Ikke gitt at alle kommer tilbake i jobb

Visesentralbanksjefen påpeker at det er grunn til å vente at en del arbeidsgivere vil måtte omgjøre permitteringer til oppsigelser.

– Selv om kraftige tiltak er satt i verk, så er det ikke gitt at alle som nå er blitt arbeidsledig, kommer tilbake i jobb, eller at alle maskiner som er satt på pause, blir skrudd på igjen.

Les på E24+

Norske økonomer støtter tøffe coronatiltak

I bankens mai-prognoser ventes det at den registrerte ledigheten hos Nav stiger til et snitt på 6,3 prosent i år fra 2,3 prosent i fjor for deretter å synke til 3,8 prosent neste år. Fjorårets nivå kommer vi ikke tilbake til i løpet av bankens horisont, som strekker seg ut 2023.

Ukentlige tall fra Nav viser at det nå totalt sett er 13,3 prosent arbeidsledighet, inkludert delvis ledige og folk på tiltak.

– Risikoen for at arbeidsledigheten skulle feste seg på et høyt nivå og sysselsettingen bli vedvarende lav, har veid tungt, forteller Wolden Bache.

Langvarige spor

Hun sier videre at selv om aktiviteten trolig tar seg opp relativt raskt, så vil sporene etter pandemien kunne vare lenge. Kanskje blir det mindre handel og reisevirksomhet mellom land, og det vil også kunne vises i produktivitet og produksjon.

– Norsk økonomi er inne i en historisk dyp lavkonjunktur. Samtidig er det uvanlig stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene, sier hun.

Sentralbanken tror at de fleste smitteverntiltakene lettes i sommer uten at smitten blusser opp igjen. Da kan den økonomiske aktiviteten ta seg raskt opp.

– Men oppgangen kan også ta lengre tid enn det vi legger til grunn. Det kan for eksempel skje dersom nedtrappingen av smitteverntiltakene fører til en ny smittetopp med behov for å gjeninnføre enkelte tiltak.

Utelukker ikke andre tiltak

IMF og Riksbank-økonom Jesper Lindé deltok også på webinaret.

Han fremhever at den økte usikkerheten ikke er et argument for å «holde kruttet tørt», men tvert imot å stimulere mer. Da kan både ytterligere rentekutt, selv om renten da blir negativ, eller støttekjøp av verdipapirer være aktuelle alternativer.

Til dette svarer Wolden Bache:

– Det er klart at sentralbankene kan og har gjort mer enn å senke renten. Vi mener vi har gjort mye.

Hun peker da både på rentekuttet på totalt 1,5 prosentpoeng siden starten på coronakrisen, men også pengemarkedstiltak som billige og lange lån til bankene i tillegg til de politiske krisepakkene.

Les også

Minusrente på norsk statsgjeld for første gang: – Renten er død

Norges Bank er imidlertid skeptisk til minusrenter både på grunn av forventning om lite gjennomslag og fare for uønskede konsekvenser for det finansielle systemet.

– Vi utelukker ikke at det kan bli behov for andre tiltak fremover, men det vil avhenge av situasjonen, sier hun.

Hun forklarer at støttekjøp av verdipapirer har større effekt i andre land, der det er vanligere med faste renter. Lange rentepapirer har da større betydning for rentenivået enn i Norge, hvor de fleste har flytende rente.

– Det eneste jeg kan si med ganske stor sikkerhet, er at fremtiden ikke er som den pleide å være.

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Coronaviruset
  3. Rente
  4. Kronekurs
  5. IMF
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Rentebunnen er nådd

  2. SSB tror norsk lavkonjunktur vil vare i flere år: – Det er bråstopp

  3. Norges Bank gir nytt rentesignal: Kan sette opp renten i 2022

  4. Annonsørinnhold

  5. Sentralbanksjefens første nettforedrag: – Det verste er bak oss

  6. Nordea Markets tror bunnen er bak oss: Halvparten av fallet kan være tatt igjen før sommerferien