TERRA-TABBENE SVIR FOR KOMMUNENE: Slik skal Terra-kommunene kutte i velferden

Hver femte budsjettkrone kan bli tatt i Hattfjelldal

  • Tor-Hartvig Bondø
  • Torkild Solli Haukaas
Publisert: Publisert:

Smertelige kutt i kommunale velferdstilbud blir resultatet av Terra-skandalen.

Ifølge beregninger VG har gjort i samarbeid med eksperter på kommuneøkonomi vil konsekvensene bli dramatiske for kommunene som har tapt penger på Terra-obligasjoner.

Den lille kraftkommunen Hattfjelldal ser ut til å ha de største problemene.

Allerede før Terra-saken hadde kommunen sett seg nødt til å ta frem sparekniven i 2008-budsjettet.

Større kutt

Innføring av eiendomsskatt og sammenslåing av skoleklasser var foreslått.

Etter giganttapene fra de amerikanske kommuneobligasjonene vil kuttene bli flere — og langt større.

I verste tilfelle kan kommunen bli tvunget til å kutte 21,9 millioner kroner allerede neste år — hver femte krone i kommunebudsjettet!

Alt av skoler

Et kutt på over 20 millioner kroner tilsvarer det Hattfjelldal i 2008 planlegger å bruke på alle kommunens barnehager og skoler, samt hele sosialavdelingen.

I beste fall må kommunen fortsatt kutte driften med flere millioner kroner neste år.

Hattfjelldal-ordfører Asgeir Almås (Ap) innrømmer at det kan bli dramatisk.

— Hvis vi snakker om beløp på størrelse med 22 millioner, skjønner alle at det blir vanskelig for en kommune som vår.

To måter

— Vi må nå først og fremst komme lenger i arbeidet med å redusere tapet. Så handler det om å finne et praktisk opplegg for å i det hele tatt eksistere, sier Almås.

VG har snakket med Asbjørn O. Pedersen i Forbundet for kommunal økonomiforvaltning. Han forteller at kommunene kan fordele tapet på to måter.

  • Enten må hele tapet realiseres i 2007 og dekkes inn gjennom innstramminger over fire år.
  • Alternativt kan tapet fordeles over de gjenværende seks årene av den opprinnelige løpetiden til skandale-obligasjonene.

Det første alternativet medfører de største kuttene i kommunenes driftsbudsjett, i tillegg må det kuttes allerede fra 2008.

Modell nummer to gir mindre årlig kutt fordi den fordeler tapet over flere år. Med denne løsningen utsetter man også den verste smellen til 2011.

Tapet realisert

VG har også snakket med kilder i Kommunal- og regionaldepartementet som bekrefter Pedersens fremstilling.

Uheldigvis for kommunene tror Pedersen at det er mest sannsynlig at den første modellen blir lagt til grunn.

— Jeg vil nok si at den første er den mest riktige, siden tapet allerede er realisert.

— Regnskapsstandarden sier riktignok at over- og underkurs kan fordeles over obligasjonens løpetid.

Men her har man konstatert et tap, som da antagelig må dekkes inn med en gang, forklarer Pedersen.

- Vil ikke snakke

Ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal vil ikke si hvilke kutt han nå planlegger i kommunens tjenestetilbud for å dekke inn de gigantiske tapene. Rådmann Odd Dale i Hattfjelldal vil heller ikke kommentere VGs tall.

— Jeg har ingen informasjon å gå ut med. Vi jobber og tenker på dette internt. Det er alt jeg kan si akkurat nå, sier en ordknapp rådmann i Hattfjelldal.

Ingfrid Alberthson, rådgiver i avdeling for kommunaløkonomi hos Fylkesmannen i Nordland, sier at de ikke har konkludert med hvordan kommunene må dekke inn tapet.

— Vi har hatt henvendelse fra en av de fire kommunene med spørsmål om hvordan dette tapet skal føres. Foreløpig kan vi ikke si annet enn at vi ønsker at kommunene selv skal komme med forslag hvordan det dekkes inn, før Fylkesmannen tar stilling til det.

— Vi er også i tett dialog med Kommunaldepartementet som har gitt tilbakemelding om at de ikke går inn og vurderer enkeltføringer, sier Alberthson.

Til forsiden

Publisert:

Flere artikler

  1. Rettssak mot Terra vil gi smalhans i 2008

  2. Vil ikke gi fra seg makten

  3. Kan få ti år til å dekke Terra-tap

  4. - Ikke mulig å dekke Terra-tapene på fire år

  5. Terra-ordfører mener Oljefondet slipper billig unna