Skal Øystein Olsens prognoser bli virkelighet må Statoil-sjefen gi grønt lys

Norges Bank spår at norske oljeinvesteringer skal stige igjen fra 2019, etter flere år med fall. Men den spådommen avhenger helt og holdent av Statoil-sjef Eldar Sætre.

NEDJUSTERER IGJEN: Sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank har nedjustert prognosene for oljeinvesteringene i årene fremover. Det gjorde de også i desember. Arkivbilde.

Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

Torsdag formiddag annonserte sentralbanksjef Øystein Olsen nok et rentekutt, noe som senker styringsrenten til 0,5 prosent.

Samtidig med rentebeslutningen ble den ferske utgaven av Pengepolitisk rapport offentliggjort.

Den inneholder tallene og prognosene som Norges Bank har brukt for å bestemme rentenivået, og hva de tror renten vil ligge på fremover.

Når Norges Bank skal se inn i krystallkulen er aktiviteten i oljenæringen én av de viktigste faktorene som avgjør hvordan det vil gå med norsk økonomi.

I den nye rapporten nedjusterer Norges Bank nok en gang anslagene sine for oljeinvesteringene for årene fremover mot 2020, noe de også gjorde i forrige rapport fra desember.

Symbolsk grense

I 2015 falt olje- og gassinvesteringene under den symbolske grensen på 200 milliarder per år til 189,6 milliarder, ifølge SSB.

Nå spår Norges Bank en videre nedgang på 12 prosent i år, ytterligere 7 prosent i 2017, og deretter 2 prosent i 2018.

I torsdagens rapport spår imidlertid ekspertene hos Norges Bank at investeringene vil begynne å stige igjen fra 2019.

Hvis den spådommen treffer er det godt nytt for norsk økonomi.

Problemet er bare at den spådommen hviler på noen viktige premisser som ikke nødvendigvis er gitt.

I torsdagens rapport har denne setningen nemlig kommet med:

«Vi legger også til grunn at prosjektet Snorre 2040, utbyggingen av Johan Castberg og fase to av Johan Sverdrup-utbyggingen vil bli sanksjonert mot slutten av 2017».

Foreløpig er ingen av disse gigantiske Statoil-prosjektene sanksjonert (vedtatt utbygget) av Statoil-sjef Eldar Sætre.

Selv om mye tyder på at Statoil vil bygge dem ut, har selskapet og partnerne deres fortsatt ikke tatt den endelige beslutningen.

Skulle forventningene til oljeprisen i årene fremover forverre seg, kan Statoil og partnerne velge å utsette eller kutte kraftig i prosjektene.

Snorre 2040 og Johan Castberg har tidligere blitt utsatt ved flere anledninger, fordi de var for dyre, men har igjen begynt å bevege seg videre mot en utbygging. Unntaket her er Johan Sverdrup-utbyggingen, som er så lønnsom at den etter all sannsynlighet vil bli gjennomført uansett.

Les også: Dette feltet har forsvunnet fra Norges Banks nyeste prognoser

Denne illustrasjonen viser hvordan Norges Bank nå venter en økning i oljeinvesteringene fra 2019, og hvilke komponenter som utgjør de totale investeringene på sokkelen. Nye feltutbygginger er markert i oransje.

Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/2016

Gigantprosjekter

Hvis prosjektene blir skjøvet på, er det ikke småbeløp som plutselig forsvinner fra Norges Banks prognoser. Dette illustrerer også hvor viktig oljenæringen og nye investeringer er for aktivitetsnivået i norsk økonomi.

Johan Castberg-utbyggingen ligger så langt an til å koste rundt 50 til 60 milliarder kroner, etter at Statoil i januar annonserte at de har kuttet kostnadene med 40 til 50 milliarder.

Andre fase av Johan Sverdrup ligger an til å koste et sted rundt 66 milliarder, hvis man legger Statoils tall fra kapitalmarkedsdagen i februar til grunn.

Kostnaden for Snorre 2040 er ikke kjent, men vil bli betydelig mindre enn de to andre prosjektene. Statoil opplyser til E24 torsdag at de ikke går ut med noen summer om Snorre 2040 på dette stadiet i prosessen.

Av de totale investeringene på rundt 150 milliarder årlig som anslås i 2017, 2018 og 2019, utgjør utbygginger av nye felt snaut halvparten. Hvis ikke Statoil bygger ut feltene etter tidsplanen Norges Bank spår, så endres altså prognosene markant.

Les om Trestakk: Utsatt felt kan bli bygget ut likevel

Les om Snorre 2040: Kan forlenge levetiden til et av Norges største oljefelt

Denne illustrasjonen viser hvor mye utbyggingen av Johan Sverdrup (i oransje), samt Johan Castberg og Snorre 2040 (samlet i rødt) utgjør av de totale investeringene i nye felt på norsk sokkel som anslås for årene frem mot 2020.

Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/2016

Seniorrådgiver i Norges Banks økonomiavdeling, Bjørn Erik Naug, påpeker at dersom Norges Bank hadde ventet helt til prosjektene fikk grønt lys før de la dem i prognosene, så ville de systematisk anslått for lave investeringer på norsk sokkel:

– Prognosene i rapporten er våre beste anslag ut fra den tilgjengelige informasjonen og faglige vurderinger. Når vi legger til grunn at utbyggingsinvesteringer som Castberg, Snorre 2040 og Johan Sverdrup fase 2 vil bli gjennomført, er det fordi vi mener det er det er mest sannsynlig, selv om de ikke er sanksjonert, sier Naug til E24.

– Skulle det imidlertid vise seg at disse prosjektene blir utsatt, har du selvsagt rett i at det vil kunne påvirke prognosene våre. Men i hver rapport gjør vi altså vårt beste anslag ut fra den informasjonen vi har, legger han til.

Han mener Johan Sverdrup-feltet er en god illustrasjon på hvorfor Norges Bank inkluderer ikke-sanksjonerte felt som de tror blir utbygget. Han viser til at investeringsbeslutningen ble tatt februar 2015:

– Det var imidlertid rimelig klart over ett år i forveien at utbyggingen ville komme i gang i 2015 og at den ville gi investeringer på over 100 milliarder kroner. Dersom vi hadde ventet med å legge inn Johan Sverdrup i anslagene helt til utbyggingen var sanksjonert, ville vi anslått alt for lave investeringer i rapportene i 2014.

Les også: Tidenes laveste styringsrente et faktum: Dette er Olsens frykt

– Hovedoppgaven er å gi høyest mulig verdiskapning

E24 har spurt Statoil om en kommentar til at Norges Bank gjør prognosene sine så avhengige av at Statoil faktisk bygger ut disse feltene. I en uttalelse skriver oljeselskapet følgende:

«Som største operatør på norsk sokkel, er Statoils hovedoppgave å forvalte ressursene vi er satt til å operere på en måte som gir høyest mulig verdiskapning for det norske samfunnet, leverandører, ansatte og våre eiere».

Selskapet trekker også frem forbedringsprogrammene som er satt i gang, som både skal kutte kostnadene i konsernet og få ned kostnadene i nye prosjekter, slik at lønnsomheten blir bedre:

«Det arbeidet vi gjør for å skape vesentlig og varig forbedring av vår virksomhet, inkludert porteføljen av pågående og fremtidige prosjekter, er nettopp å ta med største alvor dette ansvaret for Statoils bidrag til norsk økonomi», skriver selskapet.

Les også

– Krutt fra Norges Bank

Les også

Kronen styrket seg kraftig etter rentebeslutning: –Mildt sagt overraskende

Les også

Oljeministeren klar med nye lisenser: Nå får oljeselskapene nye områder å lete i