Dette krangler de om

Tre stridstema er i ferd med å avgjøre Europas fremtid.

PRØVER Å ENES: Italias Silvio Berlusconi, Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nicolas Sarkozy er sentrale aktører når det kommer til å redde eurosamarbeidet. Ifølge norske sjeføkonomer er det i hovedsak tre hovedproblemer de ennå ikke har funnet en løsning på.

Virginia Mayo
  • Jo Andre Aakvik
Publisert:

EU-toppene lyktes i helgen ikke med å snekre sammen en felles plattform for å gi fotfeste i den økonomiske hengemyra unionen har havnet i.

Isteden fortsetter de beinharde forhandlingene med sikte på å komme opp med en løsning innen onsdag.

Lykkes de ikke med å få i stand en troverdig plan, vil den økonomiske nedturen fortsette og i verste fall ende med kollaps for hele det europeiske prosjektet som er bygd opp gjennom de siste 50-60 årene.

EU-toppene må gripe fatt i, og komme opp med løsninger, på tre områder:

  • Gjelden i Hellas
  • Å styrke de europeiske bankene
  • Bli enige om et troverdig og solid krisefond


- På de to første områdene tror jeg det bare er detaljer som gjenstår. Men striden rundt krisefondet er fortsatt hard, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til E24.

Må ta tap

Den økonomiske krisen i Europa har sitt utspring i det enkle faktum at mange av landene har brukt mer penger enn de har tjent, og at de nå sitter med en enorm gjeld. Verst er situasjonen i Hellas, hvor gjelden nå er på rundt to ganger årlig verdiskapning.

Det er gjennom de siste månedene klart at Hellas ikke er i stand til å betjene denne gjelden, og spørsmålet blir hvem som skal ta tapene.

I sommer ble kreditorene, Hellas og EU enige om at gjelden skal skrives ned med 21 prosent, men det viser seg at dette ikke er nok.

Nå diskuteres det, ifølge en rekke uavhengige kilder, om lånegiverne - pensjonsfond, banker, private investorer og andre land - må ta tap på opptil 60 prosent.

- Spørsmålet er om kreditorene skal tape 40-50-60 prosent, forklarer sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets overfor E24.

Andreassen tror det nå ligger en løsning på bordet, men at det er de tekniske detaljene som gjenstår.

- Det kan se ut som om de fleste nå har forstått at dette må komme, og at de er nødt til å ta tap, sier han.

Trenger penger

Når Hellas - i første omgang - ikke klarer å betale hele sin gjeld, kan bankene som har lånt penger til Hellas selv få problemer. Enda større blir problemet dersom andre land, som for

eksempel stormaktene Italia og Spania, også får betalingsproblemer.

- Europeiske banker trenger anslagsvis 100 milliarder euro for å håndtere krisen i sin fulle tyngde, forklarer Andreassen.

- Det går en hard diskusjon om hvor mye penger bankene trenger, og hvordan man skal skal skaffe disse, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets til E24.

Det er ikke sikkert at bankenes eiere kan, eller vil, skyte inn nye penger. I så fall vil bankenes nasjonale regjeringer måtte trå til.

LES OGSÅ: - De blir gjeldskrisens største tapere

Men i tilfellet med Hellas har heller ikke staten de pengene som trengs. Da må i så fall krisefondet tre støttende til.

- Det som er klinkende klart er at dette ikke blir noen gavepakke til bankenes eiere. Kommer de ikke opp med pengene, må de forberede seg på at deres eierandeler i bankene blir mindre ved at staten eller EUs krisefond kommer inn på eiersiden, sier Andreassen, som tror at det også for dette problemet nå foreligger en skisse til løsning.

Ikke stort nok

EUs krisefond, European Financial Stability Facility, er på 440 milliarder euro, og har så langt vært brukt til å hjelpe Hellas, Irland og Portugal.

LES OGSÅ: Sigbjørn Johnsen: Oljefondet kan investere i EUs krisefond

I tillegg skal fondet nå altså brukes til å sikre at Europas banker ikke går konkurs.

- Problemet er at fondet ikke er stort nok til å redde Italia og Spania i tillegg, sier Andreassen.

Og nettopp her ligger hovedproblemet nå, skal vi tro sjeføkonomen. Her er EU-landene langt fra noen løsning.

I helgen ble det foreslått, med iherdig støtte fra Frankrike, at den felles europeiske sentralbanken skal låne ut penger til fondet. Dette ble torpedert av Tyskland.

Nå virker det som om en ny løsning er kommet på bordet, at krisefondet kan utstede obligasjoner - en form for lån - hvor EU-landene stiller opp med garantier. Gjennom denne garantien tar EU-landene på seg å dekke de første 20 prosentene av et eventuelt tap på obligasjonene.

- Det kan være en god løsning, og jeg har sett beregninger på at dette kan gi fondet rundt 1.000 milliarder euro å handle for, sier Andreassen.

Spørsmålet er om dette også er nok.

- Noen anslag tilsier at krisefondet må trenger 2.000 milliarder euro - eller mer - for å være et troverdig kringvern, som kan sikre at Spania og Italia finansielt, sier Dørum.

Publisert:

Flere artikler

  1. Slik håper EU å redde Italia

  2. EU-lederne samlet igjen

  3. - Oljefondet må gjerne investere i krisefondet

  4. Annonsørinnhold

  5. - Vil ikke lykkes i kveld

  6. EU-ledere krever at Berlusconi kutter