Redernes forening ønsker statlige milliarder til å skrote skip

Stortinget har bestemt at staten skal betale for å skrote offshoreskip ingen vil ha. Får næringen det de ber om, kan prisen bli flere milliarder kroner.

Mer enn ett av ti skip i den norske offshoreflåten kan være overflødige. Flere skip har ligget lenge i opplag. Dette bildet ble tatt i Vågen i Bergen i mai i fjor.

Bjørn Erik Larsen
  • Fredrik Kampevoll – Aftenposten
Publisert:

Velvillige banker og milliarder i statsgarantier gjorde at offshorerederiene bestilte skip på skip utover 2000-tallet. Med oljekrisen i 2014 ble det bom stopp.

Rederiene hadde da bygd opp en enorm gjeld på skip ingen trenger. I dag sliter næringen med å bli kvitt skipene. Staten har tapt milliarder på lån som ikke betales.

For å løse floken, vedtok Stortinget i april en ordning som skal bidra til at det hugges opp offshoreskip i Norge.

Onsdag kommer regjeringen med en kondemneringsordning, bekrefter Næringsdepartementet til Aftenposten. Hva den innebærer, og om den kvitterer ut Stortingets vedtak, svarer de ikke på.

Næringen, representert av Maritimt Forum, har vært klar i sine ønsker:

  • Å etablere et resirkuleringsfond, der det betales for å hugge offshoreskip i Norge.
  • At staten skal garantere for inntil 75 prosent av lånetapene hvis rederiene ikke gjør opp for seg.
  • Gi mer penger til Enova, slik at de kan finansiere ombygging til mer klimavennlige offshoreskip.

Maritimt Forum er en interesseorganisasjon for rederier, verft og leverandørbedrifter.

Les også

Staten finansierte overflødige skip. Nå skal staten betale for skroting.

– Nærmer seg 4–5 milliarder

Overkapasitet gjør at redernes valg er å la skip ligge eller å ta dårlig betalte oppdrag. Et fond som betaler rederiene for å hugge skip kan få ned overkapasiteten, mener Maritimt Forum.

– Da får vi bedre balanse i markedet og bedre betalt, sier Ivar Engan, som er daglig leder i Maritimt Forum.

– En ordning for resirkulering av skip vil gi en moderne flåte og sikrer gjenvinning når skipene hugges, legger han til.

Forslaget de har sendt inn skal løse både akutte koronautfordringer og problemer fra oljekrisen, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Maritimt Forum

Overkapasiteten i offshoreflåten er på rundt 50–60 skip, etter Maritimt Forums anslag. Jo større fondet blir, jo flere skip kan hugges. Næringen mener det er vanskelig å sette et konkret beløp på hva det vil koste.

– Departementet må regne på det. Vi ser at det nærmer seg 4–5 milliarder kroner om vi resirkulerer godt over 100 skip. Selvfølgelig er vi innforstått med at det er mye å spørre om. Men vi tror dette vil komme kongeriket til gode gjennom sysselsetting og verdiskapning, sier Engan.

Blant Norges rikeste

Før et skip kan hugges må gjelden slettes. Ordningen blir da et spleiselag mellom staten og bankene.

– Rederiene har begrensede muligheter, siden de har tatt store tap allerede. Under normale tider bør og skal dette være noe den maritime klyngen tar seg av selv.

Aftenposten/E24 har vært i kontakt med DNB og Danske Bank. De vil ikke uttale seg i saken på nåværende tidspunkt.

Tre av de største offshorerederiene i Norge er Solstad, Siem Offshore og Dof. Deres største eiere er blant Norges rikeste.

Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker Capital er største eier i Solstad, mens John Fredriksen er tredje største eier. Siem Offshores største eier er Cayman Islands-registrerte Siem Industries, som kontrolleres av Kristian Siem. Dofs største eiere er Møgster-familien.

– Rederiene har gjennom lang tid tatt betydelige tap, både innskutt kapital og kapital som er tjent opp underveis har gått tapt, samt at aksjeverdien til eierne er vesentlig redusert, sier Engan.

Aftenposten/E24 har vært i kontakt med Aker, som sier at de ikke har anledning til å kommentere saken nå.

Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker Capital eier 25 prosent av Solstad.

Hanna Kristin Hjardar / E24

Planlegger skroting

Ett av seks offshorerederier planlegger å resirkulere skip. Totalt er det snakk om 16 skip. Det viser Norges Rederiforbunds konjunkturrapport fra mars.

Aftenposten/E24 har spurt Rederiforbundet om dette forutsetter en kondemneringsordning. De viser til Maritimt Forum for svar.

Regjeringspartiene og Frp ble i budsjettforliket i desember i fjor enige om å etablere en kondemneringsordning for offshoreskip, forteller Engan.

– Vi får tilbakemelding fra rederiene om at de etter hvert er tvunget til å foreta resirkuleringen i utlandet, fordi ordningen lar vente på seg.

Målet Maritimt Forum har med fondsordningen, er å skrote skip bygd mellom 2000 og 2010.

– Særlig etter 2008 ble det bygd mange offshoreskip. Kan man da komme seg unna flere skip som ble bygd etter 2010?

– Det er spesielt mange skip bygd mellom 2000 og 2010 som har ligget lenge i opplag. Skip bygd etter 2010 er mer aktuelle for å ombygges med hybridteknologi.

Les på E24+

Selskapet har spesialisert seg på å hugge opp skip. Nå vil de utvide driften.

Milliarder i tapsavsetning

Mange av de overflødige offshoreskipene ble bygd med statlige lånegarantier fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Når bedrifter ikke gjør opp for seg, har staten ofte tatt halvparten av tapene.

Det har ført til flere milliarder kroner i tapsavsetninger siden 2015 (se graf).

Et resirkuleringsfond vil «påvirke statens tapsavsetninger positivt», ifølge Maritimt Forum.

– Staten vil indirekte få en betydelig gevinst ved at det potensielle tapet i GIEK reduseres på grunn av bedret markedsbalanse for skip bygget etter 2010, sier Engan.

Aftenposten/E24 sendte Maritimt Forums forslag til GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt). På spørsmål hvordan de vurderer dette, svarer GIEK at de ikke kjenner detaljene i ordningen.

«Vi kan derfor ikke kommentere den på nåværende tidspunkt», skriver kommunikasjonssjef Allon Groth.

Vil øke risikoen

Maritimt Forum og Norsk Industri vil også at staten skal garantere for 75 prosent av lånene – mot 50 prosent i dag.

Målet er at verftene skal får oppdrag ved at bankene åpner lommeboken.

– Dette vil være snakk om en kortvarig løsning, etter at pandemien gjorde at de store nybyggverftene mistet oppdrag.

– Hvorfor skal staten ta enda større risiko på en ordning de allerede har tapt milliarder på?

– Jeg skjønner godt at du spør. For hvert enkelt tilfelle er det opp til GIEK å vurdere risiko. Vi ser at tilsvarende garantiinstitutt i andre land gjør det samme. Her er det snakk om å ha samme spilleregler, sier Engan i Maritimt Forum.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Giek
  2. Norsk Industri
  3. Bank
  4. Siem Offshore
  5. Norges Rederiforbund
  6. Møgster-familien
  7. Kristian Siem

Flere artikler

  1. Relativt nye skip finansiert av staten skal nå skrotes på statens regning

  2. Store Giek-tap i coronaåret: Gikk 11,4 milliarder i minus

  3. Kriserammet seismikkselskap søkte konkursbeskyttelse i februar - fikk millioner i støtte fra staten i mars

  4. Litt mindre trykk på boliglån i norske banker

  5. Det går mot renteendring 23. september