Tidligere sentralbanktopp: Tror ikke renten kan stagge boligprisgaloppen

Den tidligere visesentralbanksjefen i Canada mener det koster mer enn det smaker når boligmarkedet tøyles med rentepolitikken. Norske økonomer sier både rente og finanstilsyn kan tas i bruk.

MENER RENTEVERKTØYET ER SLØVT: John Murray var visesentralbanksjef i Canadas sentralbank fra 2008 til 2014.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

Norges Banks viktigste mål er inflasjonsmålet, men etter hvert har også bekymringer for stigende boligpriser og gjeldsvekst fått betydning for rentesettingen.

Ved siste korsvei, da styringsrenten ble holdt uendret, gikk sentralbanken lenger enn tidligere i å advare mot boligprisgaloppen.

– Den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt faren for en brå nedgang i etterspørselen fram i tid, skrev Norges Bank i den pengepolitiske rapporten.

Bekymringen ble synliggjort i sentralbankens «renteregnskap», der faktoren finansielle ubalanser og usikkerhet var den eneste som talte for høyere rente.

Med andre ord holdes renten høyere enn den ellers ville vært på grunn av risikoen for finansielle ubalanser som følge av boligprisgalopp og stigende gjeldsvekst.

På sentralbankspråket er denne tilnærmingen kjent som å «lene seg mot vinden».

– Sløvt verktøy

Men bruken av styringsrente for å håndtere faren for finansielle ubalanser er et sløvt verktøy, mener John Murray, tidligere visesentralbanksjef i Bank of Canada.

Les også

Boligprisene stiger kraftig i flere byer med pendleravstand til Oslo

– For de fleste land koker det ned til boligsektoren. Burde man virkelig bruke et sløvt verktøy som pengepolitikk rettet mot én sektor av økonomien, sier den tidligere sentralbanktoppen til E24.

Han er blant økonomene som gjester Oslo mandag, der kanadiske Murray var invitert for å snakke om erfaringer fra inflasjonsmål i en liten åpen økonomi.

Erfaringer og utfordringer med dagens pengepolitiske regime, inkludert hvor mye rentepolitikken skal ta hensyn til finansiell stabilitet, danner noe av bakgrunnen for Gjedrem-utvalgets arbeid med ny sentralbanklov.

Murray argumenterer for at renten er et lite egnet verktøy for å håndtere risikoen som oppstår når boligpriser og gjeld løper av gårde. Han etterlyser heller strengere reguleringer og mer tilsyn.

– Bruk av pengepolitikk kommer til å levere veldig lite fordeler til finansiell stabilitet – kanskje til og med skade finansiell stabilitet, men til kostnaden av å skade resten av økonomien. Fra et ståsted om kostnad mot nytte gir det ganske enkelt ikke mening, hevder han.

Argumentet er blant annet at høyere renter enn ellers virker bremsende på økonomien, noe som kan ses på som kostnad.

– Du har den negative effekten på realøkonomien mot svært lav og muligens negativ effekt på finansiell stabilitet. Med det mener jeg at hvis det du gjør med å lene deg mot vinden er å presse ned realinntekter er det ofte ikke en god oppskrift på finansiell stabilitet. Du skaper mer arbeidsledighet, du skaper lavere realinntekter enn ellers, og likevel argumenterer du for at det på en eller annen måte er bra for finansiell stabilitet, sier den tidligere toppen i Canadas sentralbank.

Det kjente argumentet er at ved høyere renter ville ikke folk tatt opp like mye gjeld. Murray mener det må store renteøkninger til for i det hele tatt å ha noen effekt

– Hvis du ikke virkelig hever rentene kommer du ikke til å bremse gjelden særlig mye. Og du har allerede en stor mengde gjeld slik at du påvirker kun den marginale delen. I mellomtiden gjør du skadelige ting mot realøkonomien, sier Murray, som foreslår andre typer tiltak:

– Håndter det direkte. Sett egenkapitalkrav, retningslinjer til hvor mye som kan lånes ut. Det er andre ting man kan gjøre enn å heve rentene kraftig.

Ja takk, begge deler

Øystein Thøgersen, økonomiprofessor ved NHH, mener en kombinasjon av pengepolitikk og finanstilsyn fungerer godt.

– Det er vanskelig å se for seg bedre regime, sier han.

Hilde C. Bjørnland, økonomiprofessor ved BI, ser også for seg en mellomløsning.

– Vi har lave renter, høy boligprisvekst og høy gjeldsvekst. De lave rentene bidra til å fyre opp boligmarkedet og gjeldsbelastningen. Har du en boble som sprekker vil krisen bli mer alvorlig enn ellers, sier hun.

Bjørnland sier at fordelen med å lene seg mot vinden er at hvis du ikke gjør det bidrar det til å bygge opp gjeld, men motargumentet er at høy rente har kostnader for realøkonomien.

Les også

Seniorøkonom om Oslo-markedet: – Må være forberedt på et prisfall på 30 prosent

Hun mener det finnes en mellomløsning, der makrotilsyn er førstelinjeforsvaret som bidrar til finansiell stabilitet, men når lave renter har bidratt til å bygge opp store ubalanser i økonomien er det rom for å gripe inn med pengepolitikken.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Rente

Flere artikler

  1. Fra «hauk» til minusrente og seddelpresse

  2. Norges Bank: Faren for en brå nedgang i boligmarkedet har økt

  3. – Risikoen er at du bygger opp nye problemer

  4. Sveriges sentralbanksjef om gjeldsgalopp: – En hodepine i noen markeder

  5. Olsen viste frem verktøykassen: – Ingen grunn til å overbelaste pengepolitikken