– Lønnsveksten kan ikke komme mer ned, hvis det skal bli noen reallønnsvekst i 2016

Høyere prisvekst og lavere skattelette enn året før, gjør at lønnsveksten ikke kan bli lavere enn i fjor dersom det skal bli  økning i Ola og Karis kjøpekraft i 2016.

REGNER UT LØNNSVEKSTEN: Ådne Cappelen forventer en betydelig nedgang i inntektsutviklingen i 2015 sammenlignet med året før grunnet oljeprisfallet.

Lise Åserud NTB scanpix
Publisert:

Det forklarer lederen for teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), Ådne Cappelen i SSB.

Han la i dag frem en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2016.

For å opprettholde kjøpekraft må lønnsutviklingen samsvare med utviklingen av priser, skatt, og overføringer. Skal kjøpekraften økes, må lønnsutviklingen være høyere enn de andre faktorene.

Les også

Her er grunnlaget for lønnsoppgjøret: Laveste lønnsvekst på over ti år

Konsumprisene økte med 2,1 prosent i fjor – slik påvirker det regnestykket for i år:

For en lønnstager med gjennomsnittlig årslønn anslår utvalget at dette vil gi en lav vekst i reallønn, etter skatt på 0,9 prosent i 2015 mot 1,6 prosent året før.

Dette skyldes en lavere lønnsvekst før skatt i 2015, enn året før – og at det ble gitt større lettelser i skatt på lønn i 2014 enn i 2015.

Reallønnsveksten etter skatt varierte fra 0,7 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter til 2,1 prosent for ansatte i finanstjenester (bank og forsikring).

Utvalget presenterte også anslag for prisveksten i 2016. Veksten i konsumprisene anslås til 2,5 prosent i 2016.

– Medfører dette at det kan bli null reallønnsvekst i 2016?

– Jeg kan ikke uttale meg om hva som vil skje i lønnsoppgjøret. Men lønnsveksten kan ikke komme mer ned, hvis det skal bli noen reallønnsvekst i 2016, sier Cappelen til E24.

Oljesmell i 2015

Rapporten TBU-leder Cappelen la frem i dag viser at årslønnsveksten i 2015 i snitt anslås å bli 2,8 prosent, og at den varierer fra 2,5 prosent til 3,3 prosent i de store forhandlingsområdene – mens lønnsveksten i finanstjenester (bank og forsikring) er anslått til 4,2 prosent.

Lavest lønnsvekst er det for industriarbeidere og industrifunksjonærer med 2,5 prosent.

Cappelen mener at de viktigste årsakene til den svake lønnsveksten er lav vekst i norsk økonomi, lav produktivitetsvekst, økt ledighet og nedgang i oljeinvesteringene.

Han understreker at oljeprisfallet og nedgangen i oljetilknyttet industri har spilt stor rolle for at lønnsveksten endte på det nivå det gjorde.

– Oljeprisfallet har direkte hatt virkning på oljeinvesteringene og oljetilknyttet industri, sier Cappelen.

Han legger til:

– Vi forventer en betydelig nedgang i inntektsutviklingen sammenlignet med året før grunnet oljeprisfallet, når vi får de endelige tallene, sier Cappelen.

Utvalget har også beregnet nettolønnen lønnstagerne sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen. Dette viser utviklingen i kjøpekraft, og kalles også disponibel reallønn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Svekkelsen av kronen

Cappelen mener at valutakursutviklingen er sentral for det som har skjedd.

– Valutakursutviklingen har hatt en stor betydning for at vi har hatt en inflasjon på nivå med Norges Banks mål, sier Cappelen.

Cappelen pekte under fremleggelsen av rapporten på at lønnskostnadsandelen i industrien har falt siden 2013, og er nå nær et normalt historisk nivå.

Timelønnskostnadene er relativt høy, sammenlignet med handelspartnere. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2015 anslagsvis 37 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, men dette er likevel 10 prosentpoeng mindre enn i året før.

Og dette er betydelig lavere enn i 2012, da timelønnskostnadene var 57 prosent høyere enn handelspartnernes.

Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg markert fra 2014 til 2015.

Samtidig er veksten i timelønnskostnader i Norge fortsatt litt høyere enn hos handelspartnerne. Veksten i timelønnskostnader er i 2015 2,6 prosent mot 2,0 prosent hos handelspartnerne.

Men et endret konjunkturbilde kan snu dette i 2016, mener Cappelen.

– De makroøkonomiske utsiktene er svak vekst i norsk økonomi og økt ledighet i Norge, sier Cappelen.

Les også

Slik kan du forberede deg på «vinteren som kommer» til norsk økonomi

Les også

– Ubehagelig nær nullstreken

Les også

Norsk Industri: – Det blir null vekst i år

Her kan du lese mer om