Dette skjer denne uken

Norske boligpriser for februar, «månedens viktigste tall» og en haug av PMI-er vil prege uken, mens brexit-sirkuset og handelssamtalene mellom USA og Kina ruller videre. 

Denne uken er det norske boligpriser som stikker seg ut som den mest spennende hendelsen på kalenderen her hjemme.

Mandag går også fristen for Nasdaq-budet på Oslo Børs ut, som betyr at vi vil få signaler på hva som blir den globale børsgigantens neste steg i kampen mot Euronext.

Videre skal det avholdes rentemøte i Den europeiske sentralbanken. Fra eurosonen kommer det også detaljhandel og BNP.

Fredag får vi vite hvor mange nye jobber utenfor landbruket det ble skapt i USA i februar, også kjent som non-farm payrolls eller «månedens viktigste tall».

Disse, sammen med signaler på hvordan det går i handelssamtalene mellom USA og Kina, vil trolig være de største markedsdriverne denne uken, tror sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

– Det er helt klart at handelssamtalene er det avgjørende på risikosentimentet, og det setter sannsynligvis agendaen denne uken, sier Bruce til E24.

Fredag 1. mars skulle Donald Trump egentlig sette opp tollsatsene på kinesisk import dersom de to partene ikke hadde blitt enige om en handelsavtale, men presidenten utsatte denne fristen, og uttrykker at det ser lovende ut for at en avtale snart kommer i havn. Nå vil markedet følge nøye med på den videre utviklingen.

Les mer: Asia-opptur etter håp om handelsavtale

Venter svak oppgang i boligprisene

Tirsdag formiddag kommer boligprisstatistikken for februar, og det er spenning knyttet til om årets andre måned holdt følge med den første.

– Det har vært jevnt over brukbart de siste månedene. Nå blir det spennende å se om den forsiktige oppgangen i boligmarkedet fortsetter, sier Bruce.

Januar regnes som årets sterkeste boligmåned, og også i år ble det en betydelig prisrakett med nominell oppgang på 2,7 prosent fra desember. Justert for sesongvariasjoner målte meglerbransjen en underliggende prisvekst på 0,5 prosent.

For februar ventes det også en svak korrigert prisstigning, om enn kanskje noe svakere enn januar.

– Det kommer mye boliger ut på markedet nå, men det er også mange kjøpere. Det virker som om det balanseres bra, og at prisene går svakt opp eller sideveis, sier Bruce.

En slik balanse rokker heller ikke ved Norges Banks vurderinger av økonomien, påpeker analytikeren.

Frist for Nasdaq-bud

Fransk-nederlandske Euronext la i midten av februar inn et bud på Oslo Børs på 158 kroner per aksje, opp fra tidligere 145 kroner per aksje som de varslet på julaften.

Etter Euronexts første bud kastet den globale børsgiganten Nasdaq seg inn i kampen, og bød 152 kroner per aksje. Styret i Oslo Børs VPS, som eier Oslo Børs, har enstemmig anbefalt aksjonærene å takke ja til Nasdaqs bud.

Men Euronext har allerede sikret seg 50,5 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, mens Nasdaq har fått forhåndsaksept fra aksjonærer som kontrollerer 35,11 prosent av aksjene.

Mandag går akseptfristen til Nasdaq-budet ut. Børsgiganten har satt som vilkår at den får minst 90 prosent aksept for budet sitt, noe som også vil gjøre det mulig for Nasdaq å tvangsinnløse de resterende aksjonærene.

Nå vil vi trolig få signaler om hva som blir Nasdaqs neste steg i kampen om Oslo Børs.

Payrolls

I USA er det duket for «månedens viktigste tall» på fredag, nemlig antall nye jobber utenfor landbruket i februar.

Konsensus er 185.000 nye jobber, mens DNB Markets har stor tro på den siste måneden og spår 220.000.

– Dette blir ukens tall, og er selvfølgelig veldig viktig, sier Bruce i Nordea.

– De vil si noe om i hvilken grad det amerikanske arbeidsmarkedet holder seg oppe, og er helt avgjørende for sentralbanken i USA.

Bruce mener at veldig sterke tall vil trekke i retning av at Federal Reserve vil måtte vurdere renteøkninger.

– Over lengre tid er 185.000 nye jobber i måneden mer enn man kan forvente av vekst i tilbudet av arbeidskraft, så det tilsier at ledigheten går ned. Det vil etter min vurdering gi høyere press på lønningene og eventuelt bidra til renteheving, sier han.

Markedet har mistet all tro på rentehevinger de neste årene, og vil få styrket dette synet om tallene er svake.

I januar ble alle forventninger slått ned i støvlene da det ble skapt hele 304.000 nye jobber. Dette var måned nummer 100 på rad med økning.

– Klart at det går mye dårligere i eurosonen

Det holdes rentemøte i Den europeiske sentralbanken (ESB) på torsdag, med påfølgende pressekonferanse.

Det er som vanlig ikke ventet noen endringer i pengepolitikken, men som alltid vil sentralbanksjef Mario Draghi velge sine ord med omhu for å skape minst mulig reaksjoner i markedet – samtidig som markedsaktørene spisser ørene etter de minste signaler.

– Det har sakte, men sikkert blitt klart at det går mye dårligere i eurosonen enn ESB trodde. I begynnelsen hadde de mange forklaringer på hvorfor det var midlertidige forhold, men det er blitt klart at det ikke var midlertidig likevel, sier Bruce.

Han mener markedet vil være på jakt etter signaler på nye likviditetstiltak for bankene. Det har vært snakk om at ESB kan kjøre en ny runde med såkalte TLTRO, eller langsiktige lån, for å spe på likviditeten til bankene slik at de kan låne ut mer penger som igjen kan hjelpe hjulene i økonomien.

Bruce er imidlertid usikker på om en slik beslutning kommer nå eller på et senere tidspunkt.

Markedet vil selvfølgelig også lytte etter signaler på når sentralbanken ser for seg en renteheving. Mario Draghi har sagt at den tidligst kan komme etter sommeren i år.

– Forrige gang Draghi ble spurt om dette sa han at den godt kan komme mye senere også. Markedet vil se etter signaler på hvor mye mer pessimistiske de har blitt, sier Bruce.

Tirsdag får vi vite hvordan det har gikk med detaljhandelen i eurosonen i januar. I desember viste fasiten en nedgang på 1,6 prosent fra november. For januar-handelen ligger konsensusforventningen på en oppgang på 1 prosent.

Hva skjer med brexit?

Mot slutten av denne måneden skal Storbritannia etter planen forlate EU. Men statsminister Theresa May har fremdeles ikke klart å få parlamentet til å akseptere den avtalen hun har fremforhandlet med EU.

Situasjonen tilspisser seg nå, og endrer seg omtrent fra dag til dag.

Forrige uke ble det klart Underhuset ga sin tilslutning til at May må legge selve utmeldingsavtalen frem for en ny avstemning senest 12. mars.

May har imidlertid åpnet for å be EU om en utsettelse av skilsmissen hvis avtalen blir stemt ned på nytt. Alternativet er å krasje ut av EU uten en avtale.

Det virker lite sannsynlig at statsministeren får på plass en avtale nå, skal man tro diverse meldinger om hvordan det går i forhandlingene mellom May og EU. Sistnevnte ser ikke ut til å være spesielt villige til å gi May de endringene hun trenger for å få avtalen gjennom parlamentet.

Spesielt gjelder det punktet for hvordan man skal løse problemene med irskegrensen.

PMI-bonanza

Denne uken er det duket for innkjøpssjefindekser, eller Purchasing Managers Index (PMI), fra mange store økonomier verden rundt.

Det inkluderer Japan, Kina, USA, Storbritannia og Sverige, hvorav alle komme på tirsdag.

Denne indeksen blir sett på som en viktig indikator for økonomien, og byr på spådommer om fremtiden heller enn fasit for fortiden.

Den utarbeides ved at innkjøpssjefer i en rekke bedrifter i et land innenfor en sektor gjennomfører en undersøkelse, hvor de svarer på hvordan de ser på utsiktene for de neste månedene. Det inkluderer typisk tall på nye ordre, produksjonsnivå, sysselsetting, leveringstid og lagerbeholdning.

Når indeksen kommer inn på over 50 poeng indikerer det bedring, mens under 50 indikerer at det ser dårligere ut.