Skatteøkonomer mener nytt grep kan gjøre offentlige investeringer betydelig billigere

Alle offentlige prosjekter får i dag et prispåslag på 20 prosent. Det mener skatteøkonomer er utdatert.

Offentlige prosjekt, som jernbane, kan få en lavere terskel for å bli regnet som lønnsomme, hvis anbefaling fra skatteøkonomer blir til virkelighet.
  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

Når norske byråkrater i dag planlegger offentlige prosjekt, tar de først hensyn til alle direkte kostnader ved prosjektet, som hvor mye det vil koste for asfalt, arbeidskraft og utstyr når en ny vei skal bygges.

Etter at denne kostnaden er fastsatt, må man i dag legge på et tillegg på 20 prosent.

Denne «skattefinansieringskostnaden» legges på ettersom man antar det vil koste såpass å drive inn hver krone med skatt man trenger til prosjektet.

Kristoffer Berg, forsker ved Universitetet i Oxford

– Det tradisjonelle synet har vært at per krone du trenger for å finansiere et offentlig prosjekt, så reduserer du verdiskapningen på privat side med 20 øre. Jeg tenker det synet er mangelfullt, sier Kristoffer Berg, forsker ved Universitetet i Oxford.

Uten denne ekstra kostnaden, kalt skattefinansieringskostnad, ville offentlige prosjekt slippe prispåslaget på 20 prosent de i dag får. Kostnaden legges på fordi man antar inndrivningen av skatt «ødelegger» for det frie markedet.

Det betyr blant annet at flere offentlige prosjekt kunne nådd terskelen for å få merkelappen «samfunnsøkonomisk lønnsom» eller blitt betydelig billigere.

Nord-Norgebanen hadde for eksempel blitt 20 milliarder kroner billigere uten denne ekstrakostnaden, ifølge Jernbanedirektoratets tall.

Fjerningen av denne kostnaden kunne også gjort Stad skipstunnel opp til 650 millioner kroner billigere, ifølge tall fra en rapport bestilt av regjeringen.

Uten skattekostnad ville også bybane fra Bergen sentrum til Åsane blitt opp mot 1,4 milliarder kroner billigere fra et samfunnsøkonomisk synspunkt, ifølge tall i en analyse utført for Bergen kommune.

Tapet nulles ut

– Ekstrakostnaden har vært der fordi man tenker at skatter skaper vridninger i markedet, men skattesystemet er vridende av gode grunner. Hvis vi likevel ønsker å innføre denne vridningen, så er det fordi vi verdsetter gevinsten minst like mye som kostnaden, sier Berg.

Til nå har bare kostnaden ved vridningen vært plusset på i analyser av offentlige prosjekt, mens gevinsten har vært holdt utenfor. Hvis gevinsten også tas med, vil det ikke være noen skattefinansieringskostnad for offentlige prosjekter, da tapet fra vridningen nulles ut av gevinsten ved å innføre vridningen, ifølge Berg.

– Det har akademiske skatteøkonomer flest vært enig om siden 1970-tallet.

Staten ønsker vridninger

For å illustrere poenget sitt peker Oxford-økonomen på at staten kunne innført skatter uten vridninger. En flat skatt på 100 kroner per person ville vært en slik skatt. Den ville ikke skapt vridninger, da alle aktører i markedet må betale den uansett hva de foretar seg.

– Det ville ikke skapt vridninger i markedet, men det ville skapt mye ulikhet, så staten foretrekker å ikke gjøre det. Det er nettopp et valg å ha vridninger, og det valget tar vi fordi vi foretrekker vridninger i markedet over høy ulikhet, sier Berg.

Han henter støtte i en fagartikkel skrevet av Vidar Christiansen, tidligere professor ved Universitetet i Oslo.

– Den offisielle anbefalingen i Norge synes helt løsrevet fra det at vridende skatter skyldes at en ønsker å oppnå fordelingsvirkninger som eller ikke ville være mulige, skriver Christiansen i tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Har vurdert endring tidligere

Berg får også støtte fra professor Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo. Hun var med å skrive utredningen Nytte-kostnadsanalyser i 1998.

I et innlegg på Twitter skriver Nyborg at det er på høy tid å ta opp temaet.

– Jeg var med på å foreslå dette i 1996–97. Nå er forskningen kommet videre, og kritikken virker rimelig, skriver Nyborg.

På tross av ny forskning ble skattefinansieringskostnaden holdt på 20 prosent også i utredningen Samfunnsøkonomiske analyser i 2012.

Berg tror selv det må en ny utredning til for å endre standarden.

– Det krever et offentlig utvalg å endre disse tingene. Jeg vil også gjette på at det er flertall blant økonomer for å holde skattefinansieringskostnaden over null prosent, selv om de fleste akademiske skatteøkonomer mener det ikke er rett.

– Hvorfor tror du de er uenig?

– De har kanskje en annen modell, hvor man ser at det er en vridning og slutter fortellingen der. Da tar man ikke inn over seg vridningens grunn og at skattene er vridende for å nå et mål, sier Berg.

Nils-Henrik M. von der Fehr, professor og tidligere dekan for Økonomisk institutt på UiO

– Vanskelig å komme unna

En av de som er uenig er Nils-Henrik M. von der Fehr, professor og tidligere dekan for Økonomisk institutt på UiO.

– Skatt medfører at folk tilpasser seg av hensyn til skattene i stedet for den underliggende økonomien. Det er en kostnad det er vanskelig å komme unna. Da blir det nesten litt å gå i ring å si at kostnadene ved skattefinansiering er null fordi kostnadene ar ønsket, sier Fehr.

Han mener derfor skattefinansieringskostnaden ikke bør være null.

– Det vil være fornuftig å holde gevinsten man oppnår og kostnaden man pådrar seg fra hverandre for å ha en meningsfylt diskusjon om omfordeling. Å pålegge skatter har negative konsekvenser, så kan man heller se på om det er en kostnad det er verdt å betale etterpå, sier Fehr.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. skatt
  2. Økonomisk politikk
  3. Universitetet i Oslo
  4. Statsbudsjettet
  5. Samfunnsøkonomi

Flere artikler

  1. Ser ikke arbeiderne for vanlige folk

  2. Vil medføre større forskjeller – ikke mindre

  3. Opposisjonen slakter Støres nye formuesskatt

  4. Betalt innhold

    «En uvant øvelse» venter Norges politikere når pandemien er over

  5. Nordens største økonomifestival: - Jeg har ikke sett noe lignende