Vedum vil utrede økt skattenivå

Regjeringen lover uendret skatte- og avgiftsnivå på inntekt. Samtidig gir den skatteutvalget i oppdrag å utrede økt samlet skattenivå.

Den forrige regjeringen nedsatte et ekspertutvalg for gjøre en «helhetlig vurdering av skattesystemet».

Onsdag fikk utvalget et tilleggsmandat fra den nye regjeringen. Blant annet skal det utrede hvordan samlet skattenivå kan økes. Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) leder utvalget.

I et brev til utvalget skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp): «Utvalget bes om å gi anbefalinger om hvilke skatter som kan økes eller hvordan skattegrunnlaget kan utvides dersom det samlede skattenivået skal økes.»

Uendret skattenivå for inntekt

Økt skattenivå skal altså utredes. Men samtidig står det i regjeringens Hurdalsplattformen at den vil «Holde det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter uendret».

Regjeringen lover også å «holde selskapsskatten på 22 prosent gjennom hele stortingsperioden».

Formuesskatten skal derimot opp for høye formuer. «Regjeringen vil gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes», står det.

I sitt tillegg til statsbudsjettet for 2022 økte regjeringen skatte- og avgiftsnivået med 6 milliarder kroner i forhold til 2021. I forliket med SV ble dette økt med ytterligere 2,7 milliarder kroner.

Utreder formuesskattens virkninger

Ekspertene får også i oppgave å utrede hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling. Formuesskattens rolle blir nevnt særskilt. Utvalget skal vurdere hvordan mer omfordeling, trolig gjennom formuesskatten, vil påvirke verdiskaping og sysselsetting.

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole har tatt til motmæle mot flere av dem som vil fjerne formuesskatten. Han blir av Vedum oppnevnt som nytt medlem i utvalget.

Men regjeringen vil ha utredet mer enn fordelingen mellom personer. Utvalget får også i oppdrag å vurdere hvordan skattesystemet i større grad kan bidra til «bedre geografisk fordeling».

Liten åpning for omkamp

Et utvalg ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe foreslo i november 2019 ekstra skatt på oppdrettsnæringen.

Næringen bruker fellesskapets knappe naturressurser, det vil si fjorder og kyst. Ekstraskatten på ekstra høye overskudd skulle betale fellesskapet for denne bruken.

Utredingen ble lagt i en skuff etter at nesten alle de politisk partiene vendte tommelen ned.

Nå gir Vedum en liten åpning for å ta opp saken på nytt. Skatteutvalget skal vurdere «ulike virkemidler som kan sørge for at fellesskapet får en
andel av gevinster som skriver seg fra statlige markedsinngrep, f.eks.
konsesjoner, lisenser og statlige bidrag bl.a. til grønn omstilling».

Oppdrettsnæringen driver sin virksomhet med konsesjoner.

Staten i næringslivet

Regjeringen har varslet en mer aktiv næringspolitikk for å fremme det grønne skiftet. Blant annet står det i Hurdalsplattformen at regjeringen vil «vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap».

I plattformen står det også at regjeringen under visse forutsetninger vil «stille langsiktig kapital til rådighet» for noen typer næringer. Hydrogennæringen er nevnt særskilt.

Torviks ekspertutvalg skal nå utrede hvordan staten skal kunne få sin del av gevinsten hvis langsiktige statspenger gir kommersielle suksesser.