Sjeføkonom: – Et overraskende stramt budsjett i norsk forstand

Regjeringen legger opp til et overraskende stramt statsbudsjett – men det vil ikke være nok til å rokke ved Norges Banks renteplaner, mener to sjeføkonomer.

Tirsdag morgen kom frem at regjeringen legger opp til å bruke 322,4 oljemilliarder neste år – 84,4 milliarder mindre enn i år.

– Dette var et overraskende stramt budsjett i norsk forstand. Det er ambisiøst, men på en positiv måte, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.

Haugland påpeker at selv om ikke alle sorger er lagt bak oss, så er alle tiltak av stor betydning lettet på.

– Norsk økonomi er tilbake på normalen, det er god økonomisk vekst og nedgang i arbeidsledigheten, så da er det på tide å rette blikket fremover og tenke på fremtidige utfordringer.

Her sikter hun blant annet til den store veksten i utgifter relatert til en aldrende befolkning, særlig fra 2030 og utover.

– Det vil kreve at vi har handlingsrom til å møte inndekningsbehovet, så å komme seg tilbake på en oljepengebruk på 2,6 prosent er kanskje malen for der vi bør ligge i gode tider.

– Lurt å bruke mindre

2,6 prosent av Oljefondet er under fjorårets og årets pengebruk på 3,6 prosent – og under handlingsregelen, bemerker Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum.

– Det er lurt å bruke mindre en periode, men det er kanskje litt strammere enn vi regna med, sier Jullum til E24.

– Men vi vet ikke om det er reelle innstramminger eller om det er teknikaliteter ennå – det må vi vente på å se, siden vi bare har fått hovedtallene, legger han til.

Sjeføkonom i Nordea Markets, Kjetil Olsen, mener samtidig at budsjettet ikke er spesielt stramt.

– Budsjettunderskuddet skal gå ned. Coronatiltakene fases ut. Dette skjer som følge av at det går bedre i økonomien, det er mer eller mindre automatisk, sier Olsen til NTB.

– Det er lett å komme til den konklusjon at dette er stramt, fordi de bruker vesentlig mindre enn i 2021. Men du kan snu på det og si at vi kommer ut av krisen med et budsjettunderskudd som er 75 milliarder høyere enn før krisen.

Med coronakrisen i økonomien over og et stadig voksende pensjonsfond, har politikerne mye å gå på, mener Olsen.

– Vi har ikke blitt satt på de helt store prøvene ennå. Jeg tror ikke regjeringen har måttet jobbe veldig hardt for å bare bruke 322,4 milliarder.

– Litt mindre behov for å øke renten

Oljepengebruken er også strammere enn Norges Banks anslag på 2,9 prosent av Oljefondet.

– Målt etter dét er dette et strammere budsjett enn det Norges Bank hadde sett for seg – og gjør at behovet for å øke renten er litt mindre enn Norges Bank har antatt, sier Frank Jullum i Danske Bank.

Sentralbanken har fra før signalisert at neste renteheving kommer i desember.

Deretter ligger det an til en ny renteøkning i mars, i juni og enda en økning i desember eller september neste år, har Jullum tidligere beregnet.

– Jeg tror ikke at dette rokker ved signalene fra Norges Bank, men det tar bort litt av risikoen på oppsiden for fire rentehevinger neste år.

Heller ikke Haugland i DNB Markets tror dette er nok til å avlyse kommende rentehevinger, og det gir heller ikke behov for å gå raskere fram.

– Er det realistisk at den påtroppende regjeringen holder seg innenfor denne rammen?

– Jeg tror det, for hvis de plusser på oljepengebruken nå, så vil det vekke oppsikt. Det er vanlig å forholde seg til den rammen som bli lagt fram, og det er tross alt en meget solid ramme, sier Haugland.