Dette er de største farene for markedet nå

Ekspertene mener coronafaren er langt fra over. Samtidig må man også løfte blikket mot andre risikomomenter – som presidentvalget i USA og brexit.

FARENE: Corona, omstilling og presidentvalg er blant usikkerhetsmomentene fremover

Pa Photos, Reuters, Olav Olsen/Aftenposten
  • Sondre Olav Thomassen Nes
Publisert:

Markedet har hatt en voldsom opphenting etter bunnen i mars og stabiliserte seg noe i juni. Nå venter presidentvalg i USA, brexit og omstilling i norsk næringsliv.
Onsdag passerte USA 50.000 nye daglige coronatilfeller for første gang, og flere stater strammer inn eller bremser gjenåpningen.

– Økningen i amerikanske smittetall er ikke bra for Norge, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Hun forteller at det ikke er nok at vi har klart å holde smittetallene nede i Norge. En oppblussing av smitte i andre land vil påvirke etterspørselen etter norske eksportprodukter.

– Risikoen for en ny smittebølge er noe vi må leve med frem til det finnes en medisinsk løsning. Det kan føre til at vi må stramme inn igjen, sier Haugland.

SJEFØKONOM: Kjersti Haugland i DNB Markets.

Thomas Winje Øijord / Scanpix

Skummelt priset

Joachim Bernhardsen, senioranalytiker i Nordea Markets, ser et skille mellom realøkonomien og det som har skjedd i markedene.

Han mener spriket er drevet av sentralbanker og stimulansepakker.

– Vi har et aksjemarked som de fleste vil karakterisere som dyrt. Prisingen kan virke litt skummel, sier han.

– Skulle coronasituasjonen forverres nå, så er kanskje verktøykassen til sentralbankene tom.

SENIORANALYTIKER: Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

Vidar Ruud / NTB scanpix

Stor usikkerhet

Bjørn Roger Wilhelmsen, partner og sjeføkonom i Nordkinn, ser også veldig stor usikkerhet knyttet til corona og tror det er en risiko for at markedene har vært litt for optimistiske. Han tror nedsiderisikoen er større enn oppsiderisikoen.
– Hvis vi plutselig får fremskritt i vaksineutviklingen og klarer å rulle ut en vaksine i løpet av året, kan det være en oppsiderisiko for markedet. Det samme gjelder om får en overraskende sterk gjeninnhenting, slik vi har sett i Kina, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen legger trykk på at det er viktig å tenke på hva markedene allerede har priset inn. Det er avvikene fra dette som vil ha utslag på markedet.

– Det er priset inn en rask innhenting, så en fortsatt oppsving i andre halvår og inn i 2021 vil ikke være et argument for at markedene skal reagere positivt.

Han mener vi ikke kan påstå at vi ser tydelige tegn til at viruset er i ferd med å forsvinne.

– Det er fortsatt stor usikkerhet rundt corona. Gjenåpningen kan stoppe opp, eller til og med reverseres. Dette bildet er ikke priset inn i aksjemarkedet nå og kan bidra til mer volatile markeder fremover, fastslår han.

Bjørn Roger Wilhelmsen, partner og sjeføkonom i Nordkinn Asset Management

John Thomas Aarø, E24

Brexit-effekten

Et av usikkerhetsmomentene som har havnet i skyggen av corona er Brexit.

– Brexit skjer i praksis rundt årsskiftet. Det kommer til å medføre forstyrrelser i handelen og innebærer en ny måte å forholde seg til import og eksport, forklarer Haugland.

Nye handelsavtaler skal forhandles, og dette tar normalt lang tid.

– Storbritannia prioriterer å forhandle med EU, så Norge står ikke først i køen. Dette gjelder spesielt tjenestesektoren, der mye er uavklart, sier sjeføkonomen.

Bernhardsen ser også stor usikkerhet rundt Brexit, og han tror det kommer på agendaen igjen snart.

– Min holdning til Brexit er at det blir verre for Storbritannia enn EU, sier han.

Uavklart omstilling i norsk næringsliv

Norge er inne i en omstillingsfase. Haugland forteller at oljeinvesteringene har vært tydelig nedadgående siden toppen i 2013/2014.

– Det at Norge er inne i en omstillingsfase nå vil føre til en lavere økonomisk vekst enn vi har vært vant til de siste 10 årene. Vi vil få lavere lønnsvekst og lavere boligprisvekst, sier hun.

Haugland legger til at det ikke vil bli et katastrofalt fall, men at utviklingen blir mer lik andre land.

– Etter hvert vil flere og flere arbeidsplasser forsvinne fra oljesektoren og relaterte sektorer. Vi må finne andre næringer som kan ta imot denne arbeidskraften, sier hun.

DNB Markets mener norsk økonomi skal klare å håndtere omstillingen bra.

– Men dersom omstillingen skjer raskere enn det vi ser for oss, for eksempel som følge av politiske beslutninger, blir det mer smertefullt, legger Haugland til.

Les også

Kronikk: Coronakrisen kan føre til grønn omstilling

Usikker oljepris

Bernhardsen trekker også frem en betydelig lavere oljeetterspørsel nå enn før corona. Han forklarer at grunnen til at oljeprisen likevel har kommet opp igjen hovedsakelig er at tilbudssiden, gjennom OPEC, har redusert produksjonen.

– OPEC kan være ustabile, og det er ikke sikkert samarbeidet deres opprettholdes fremover. Det kan føre til ny usikkerhet for oljeprisen.

Haugland ser også usikkerhet rundt oljeprisen:

– Hvis det skulle gå veldig dårlig internasjonalt, på grunn av smitteoppblussing, vil det kunne gå utover oljeprisen. Dette kan igjen ramme investeringsnivået på norsk sokkel, forklarer hun.

Presidentvalget

Både Wilhelmsen og Bernhardsen er usikre på effekten av presidentvalget. Wilhelmsen ser for seg at meningsmålingene fra presidentvalget fremover kan skape svingninger på børsen.

– Mange mener at en republikansk president vil være bedre for aksjemarkedet enn en demokratisk president. Samtidig kan en demokratisk president føre til redusert geopolitisk usikkerhet i verden, sier han.

– Biden vil neppe fortsette med eskalering av tollsatser mot Kina eller mot Europa, tror Haugland.

Les også

Nordea Markets: Investorene frykter Trump-exit

Hva gjør Norges Bank?

Ekspertene er ikke enige om utsiktene for styringsrenten. Sjeføkonom Haugland tror ikke vi ser flere corona-inngrep fra sentralbanken.

– Mitt beste anslag er at det ikke kommer mer fra Norges Bank nå. Vi tror på 0-rente frem til 2023. Pengepolitikken ligger der som en støtte i lang tid fremover. Selv om renten kommer til å stige, tror vi den fortsatt vil være lav nok til å stimulere økonomien, sier Haugland i DNB Markets.

Wilhelmsen utelukker ikke en renteøkning allerede neste år. Han ser heller ikke bort fra at rentebanen kan oppjusteres i september, hvis norsk økonomi fortsetter utviklingen fremover.

– Norges Bank er en sentralbank som ikke er redd for å gå alene, fastslår han.

Les også

Norges Bank gir nytt rentesignal: Kan sette opp renten i 2022

Senioranalytiker Bernhardsen avslutter med å minne om at de risikomomentene vi snakker mye om, ofte ikke blir så skumle som vi tror. Den usikkerheten er vi forberedt på.

– Det skumle er det vi ikke tenker på og snakker om nå. Det er de faktorene som gjør at det smeller.

Her kan du lese mer om

  1. Omstilling
  2. DNB Markets
  3. Oljeinvesteringer
  4. Coronaviruset
  5. Brexit
  6. Norge
  7. Kjersti Haugland
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Tror ikke på krone-comeback: Hedgefond styrer fortsatt unna

  2. Usikkerhet i markedet tynger kronekursen: – Et tydelig stemningsskifte

  3. Svak Norges Bank-rapport: – Ikke noe grunn til å fremskynde renteheving

  4. Annonsørinnhold

  5. Boligprisveksten demper seg: – Vil berolige Norges Bank

  6. Renterådet venter nullrente i lang tid: – Optimistene har fått seg et skudd for baugen