Alarm, på vegne av stadig færre nordlendinger

UKESLUTT: Nord-Norge kan forbli landsdelen med de mange mulighetene, for få folk og desto mer syting. Hvis ikke de unge viser vei.

Nord-Norge har opplevd en økonomisk opptur uten like de siste femten åra. Høy laksepris, høy byggeaktivitet og store samferdselsprosjekter har skapt arbeid og inntekter. Innvandring har gitt folk i husan. Slik har det blitt flere innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark.

Men ikke nå lengre.

2019 BLIR TROLIG første år på lenge med nedgang i folketallet for landsdelen, viser ferske tall. Når høy innvandring ikke lenger holder veksten kunstig i live, avsløres også pasientens kritiske tilstand:

• Fødselsraten har de siste tiårene beveget seg fra topp til bunn i Norge.
• Mange flytter ut, særlig unge voksne – og kommer aldri tilbake.
• Noen flytter selvsagt til, men på langt nær nok.

DETTE VAR BAKTEPPET for årets Agenda Nord-Norge i Narvik mandag og tirsdag, med 450 bedriftsledere og samfunnstopper fra både nord og sør. Blant dem statsminister Erna Solberg.

Og det manglet heller ikke denne gang på snakk om alle mulighetene i nord.

Hadde landsdelen tjent en tier hver gang noen snakket om sånt på konferanse, kunne vi betalt Nordnorgebanen i kontanter.

MYE SNAKK GJØR fortsatt ingen sommer. Ja, SNNs konjunkturbarometer spår vekst også fremover. Nord-Norge er imidlertid ikke tre hestehoder foran resten av landet, slik det var etter oljekrisen.

På kort sikt bekymrer konsernsjef Petter Høiseth seg kanskje mest for Brexit, i en landsdel som forsyner britene med fisk.

Men det store problemet er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. En annen utfordring er forgubbingen.

Mange kommuner nærmer seg 30 prosent over 67 år. Flere lokalsamfunn opplever hverken fødsel, tilflytting eller fraflytting.

Dødsfall er det mange av. Disse bygdene blir nærmest reservater. Til slutt forsvinner de.

OG KANSKJE MÅ det være slik. Urbanisering vedtas ikke på Stortinget, det er en global megatrend. Nord-Norges fremtid er avhengig av sterke tettsteder og byer som vokser. Med god infrastruktur for både fisk og folk fra yttersiden.

Alt var heller ikke bedre før, sa Erna Solberg i Narvik. Hun leder en regjering som får kjeft for det meste her nord:

Regionreform, utdanning, flystasjoner og annen «rasering». Som man kan lese nordlendinger rase over på internett. Gjerne i kombinasjon med avsindige konspirasjonsteorier og hets.

Et sinne som partileder Trygve Slagsvold Vedum nå plukker opp på walkover.

DETTE SINNET ER heldigvis ikke alt vi hører. Før årets Agenda Nord-Norge var også 100 unge under 34 år invitert til å lage en «perspektivmelding».

Budskapet er klart: Nordlendingen må slutte å ta offerrollen hele tiden. – Den ødelegger mye for oss selv. Vi må slutte å sutre og heller begynne å skape ting selv, heter det.

Ungdommene snakker om egenart, identitet og fellesskap. Om bærekraft og klima. Og advarer mot å bli «Nordens Alanya», med et reiseliv i voldsom vekst.

Ungdommene etterlyser relevant utdanning, og reelle jobbmuligheter. Ikke stillinger som gis bort til familie og venner.

JEG LEDET TO debatter om disse temaene i Narvik, og ble imponert over disse stemmene. Om fremtidsutsiktene er dystre, gir disse grunn til optimisme på landsdelens vegne.

«Perspektivmeldingen» er selvsagt ikke empiri, forskning eller nødvendigvis representativ. Kanskje heller tvert imot. Ja, kan hende de unge stemmene lever i en parallell virkelighet, langt borte fra den klagende nordlending på internett.

I så fall er det på tide at landsdelen våkner av den klare beskjeden fra fremtidens nordlendinger.

Selvsagt må vi diskutere og kritisere både fylkesgrenser, høgskoler, fødestuer og forsvar.

Men slik debatten tidvis fortoner seg – og med det bildet landsdelen er i ferd med å tegne av seg selv – er det kanskje ikke så rart hvis få vil flytte (hjem) til Øst-Finnmark, Andøya eller Helgeland.

DET ER OG blir et av Nord-Norges største problemer akkurat nå.

Og bare nordlendingene selv kan fikse det.