100 milliarder kroner - endelig skjønte de alvoret. Men det går fortsatt altfor sakte

UKESLUTT: Fredag var ikke politikerne i nærheten av å forstå alvoret for norsk næringsliv. Søndagens milliardbudskap hjelper, men flere tiltak må komme umiddelbart. 

- Vi er villig til å gjøre alt som trengs, og bruke de pengene som er nødvendig, for å sikre norsk økonomi og bistå næringslivet.

Dette sa statsminister Erna Solberg lørdag, og allerede søndag kveld kom det omsider tiltak med kraft bak: 

100 MILLIARDER KRONER til to nye lånetiltak. Først en statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter. Dernest gjenopprettes Statens obligasjonsfond for økt likviditet i obligasjonsmarkedet. 

Sistnevnte kan være aktuelt for de største selskapene. Det første kan forhåpentligvis hjelpe de litt mindre bedriftene.  

MEN KOMMER DET fort nok? Og har regjeringen skjønt alvoret?

Først til uka skal Stortinget vedta tiltakspakken som ble lagt fram fredag, med skattetilpasninger og nye permitteringsregler. Etter trykk fra opposisjonen kan denne bli enda kraftigere enn det som først var antydet, både på permitteringer og andre vilkår.

Formuleringene i første runde forteller også om en regjering som inntil fredag umulig kan ha skjønt alvoret. I proposisjonen anslo regjeringen at antall permitterte i Norge ville øke til et gjennomsnittlig nivå på 20.000 personer det neste halve året. 

20.000 personer? Aker Solutions, Norwegian og SAS har alene varslet nesten så mange ut i midlertidig arbeidsledighet. 

Hvis nedstengingen av Norge blir langvarig, snakker vi nok heller om 200.000 personer. 

For ikke å si det dobbelte. 

DE 100 MILLIARDENE i to nye låneordninger ligger også noe fram i tid. Først skal de vedtas av Stortinget, så skal ordningene iverksettes og bedriftene må søke hjelp. Både regjeringen og bankenes byråkrati tar tid. 

Problemet for store deler av norsk næringsliv er at inntektene stopper opp umiddelbart. For bedrifter med begrenset likviditet hjelper det ikke med permitteringsregler og lånegarantier som ikke en gang er vedtatt, når det er regninger som skal betales mandag morgen. 

Og noen av disse regningene går til staten selv. 

HER KUNNE REGJERINGEN gitt akutte lettelser og tilpasninger umiddelbart. For eksempel på løpende skatter og avgifter. Norsk Industri kom i helga med klar beskjed, og førsteplass på ønskelista er krystallklart: 

Stans i alle innbetalinger av skatter og avgifter til stat og kommune - umiddelbart. Inkludert forfall på arbeidsgiveravgiften med forfall 15. mars, det vil si mandag morgen. 

Statsråden fikk spørsmål om dette på søndagens pressekonferanse. 

Finansminister Jan Tore Sanner kom med en lang og byråkratisk forklaring på at det ikke var mulig - fordi noen allerede hadde betalt, og man da måtte begynne en komplisert prosess med tilbakebetaling.

Til gjengjeld vurderer regjeringen nå neste forfall, og hva man kan gjøre med andre skatter og avgifter. 

Det er så man lurer på om Solberg og Sanner egentlig har skjønt hvor dramatisk situasjonen er.

FOR BEDRIFTENE LEVER kanskje ikke til neste forfall. Nå er det arbeidsgiveravgift. 10. april er det momsen. Videre andre skatter og avgifter.

Her burde regjeringen hørt på Norsk Industri, SMB Norge og et samlet norsk næringsliv. Jan Tore Sanner kunne for eksempel sagt: 

Vi avlyser all arbeidsgiveravgift for hele første halvår 2020. 

SELVSAGT ER DET snakk om mange milliarder kroner. Selvsagt vil det bety papirarbeid for regjeringen. Men det burde være selvsagt for regjeringen å komme med tiltak som faktisk fungerer. Her. Nå. 

ALT SOM TRENGS, som Erna Solberg sa lørdag. 

De neste timer og dager vil vise om hun faktisk mener det .

Eller om det var bare store ord.