Rentebeslutning torsdag: Fire rentekutt på to år, bare to av dem har «virket»

Norges Bank har kuttet renten fire ganger siste to år. Bare to av kuttene «virker» på pengemarkedsrenten, mener analytiker.

STYRER RENTEN: Torsdag er det rentemøte i Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen ventes å holde styringsrenten uendret.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:,

Ideen med lave renter er å få forbrukerne å bruke mer penger og bedriftene å investere mer.

Derfor er Norges Bank avhengig av at kutt i styringsrenten får utslag i 3-måneders pengemarkedsrente (Nibor), som igjen får utslag i renter til husholdninger og bedrifter.

Enkelt sagt er dette renten bankene betaler for å låne penger, som de igjen kan låne ut.

Analytiker Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets peker på at i løpet av de to siste årene har Norges Banks styringsrente blitt satt ned fire ganger. Fra 1,50 prosent til dagens 0,50 prosent.

Samtidig har bare to av disse kuttene «virket» på pengemarkedsrenten.

– Vi finner bare igjen to av de fire rentekuttene i pengemarkedsrenten med tre måneders løpetid, sier Strøm Fjære til E24.

Det første rentekuttet i rekken ble annonsert 11. desember 2014. Dagen før, da styringsrenten fortsatt var 1,50 prosent, var tremåneders pengemarkedsrente 1,59 prosent.

Nå er tremåneders Nibor 1,10 prosent, med en styringsrente på 0,50 prosent.

Ett prosentpoengs lavere styringsrente har altså gått sammen med bare et halvt prosentpoengs lavere pengemarkedsrente.

(saken fortestter under grafen)

Grafen viser utvikling i styringsrente og 3-måneders pengemarkedrente (Nibor) fra 25. oktober 2014 til 24. oktober 2016.

Foto: Kilder: Norges Bank, InFront og Oslo Børs

Analytikeren mener at utviklingen i pengemarkedsrenten kan komme å bli et problem for Norges Bank.

– Hvis Norges Bank ikke kommer med flere rentekutt, kan det gi utslag i høyere renter både til næringsliv og husholdninger. Og da blir forskjellen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten alvorlig for Norges Bank, sier Strøm Fjære til E24.

Økningen i pengemarkedsrenten har så langt i liten grad gitt utslag i boliglånsrentene fordi bankenes utlånsmarginer på lån til husholdningene har falt.

Det viser Norges Banks siste utlånsundersøkelse. Marginene har falt særlig som følge av økte pengemarkedsrenter, men også fordi utlånsrentene falt noe i tredje kvartal.

– Samtidig som pengemarkedsrenten har trukket oppover, har bankene valgt å holde boliglånsrentene lave. Mens en del bedrifter nok har opplevd en renteøkning på lån, sier Strøm Fjære.

Analytiker Jeanette Strøm Fjære ved en tidligere presentasjon i DNBs lokaler i Bjørvika.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

– Bankene sitter og regner

Hun viser samtidig til at det i Norges Banks siste utlånsundersøkelse fremkommer at bankene forventer at boliglånsrentene og utlånsmarginen vil trekke ørlite oppover.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets deler også dette syn.

– Slik som jeg oppfatter det, sitter bankene og regner på om de må øke boliglånsrentene litt, fordi marginene er skviset, sier Bruce til E24.

Bruce understreker at Nordea Markets ikke lager noen prognoser for boliglånsrentene. Han forventer kun en liten justering av boliglånsrentene.

– Jeg vil tro at boliglånsrentene holder seg lave fremover, sier Bruce.

Nordea har allerede økt boliglånsrenten for enkelte kunder. Flere eksperter tror konkurrentene vil følge etter Nordea og heve boliglånsrenten.

Bankene finansierer seg med halvparten fra innskudd og halvparten fra pengemarkedet.

Pengemarkedsrenten skal måle renten på lån mellom banker og skal være et påslag oppe på styringsrenten. I tillegg kommer et kredittpåslag.

Tror på uendret styringsrente

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Sentralbankens rentebeslutning offentliggjøres klokken 10 på torsdag. De fleste tror renten holdes uendret på 0,5 prosent. I september ble renten liggende uendret. Dette til tross for sterke signaler tidligere i år om at det ville komme et kutt.

Samtidig pekte Norges Bank på at analysene deres i Pengepolitisk rapport «innebærer en styringsrente som holder seg nær 0,5 prosent de neste par årene». Norges Banks gjeldende rentebane har 20 prosent sannsynlighet for rentekutt i desember, og ytterligere 20 prosent i mars.

Strøm Fjære mener at Norges Bank har signalisert klart at renten blir holdt uendret med mindre det skulle komme kraftige nye sjokk.

– Vi har ikke sett noen store sjokk siden siste rentemøte. Vi forventer dermed at Norges Bank holder styringsrenten i ro på torsdag, sier Strøm Fjære.

Samtidig forventer DNB Markets at pengemarkedsrenten skal ned etter hvert.

– Hvis pengemarkedsrenten blir liggende på dagens nivå, vil kanskje bankene begynne å øke sine utlånsrenter. Og det vil igjen være et argument for flere rentekutt, sier Strøm Fjære.

Hun understreker at Norges Bank må veie dette mot andre hensyn som utviklingen i inflasjon, kapasitetsutnytting, boligprisvekst og hensyn til finansiell stabilitet.

– Vi tror Norges Bank er ferdig med å kutte renten, men vedvarende høye pengemarkedspåslag er en joker som isolert sett trekker i retning av flere rentekutt. Det fordrer imidlertid at oppgangen i påslaget også medfører at rentene publikum står overfor stiger, sier Strøm Fjære.

Dette har bidratt til oppgangen i pengemarkedsrenten

Norges Banks anslag for pengemarkedspåslaget har jevnt over vært for lave de to siste årene, og sentralbanken har gradvis måttet oppjustere sine anslag. Siste oppjustering kom i pengepolitisk rapport i september.

I den forbindelse presenterte Norges Bank forklaring på hvorfor pengemarkedsrenten har økt.

3-måneders pengemarkedsrente (Nibor) baserer seg blant annet på utenlandske pengemarkedsrenter, og påvirkes derfor av pengepolitikken i utlandet.

I første omgang

Les også

Eksperter: Disse hendelsene vil prege kronekursen fremover

steg pengemarkedsrenten etter at den europeiske sentralbanken annonserte sine kvantitative lettelser i begynnelsen av 2015.

Kvantitative lettelser er å øke pengemengden ved at myndighetene kjøper opp allerede eksisterende gjeldsbrev, som stats- og virksomhetsobligasjoner, fra banker og andre finansielle institusjoner.

Poenget er å få mer penger ut i markedet, og at bankene skal kunne låne ut mer ved å redusere lånekostnadene.

Samtidig sluttet den amerikanske sentralbanken å kjøpe obligasjoner.

– Dette gjorde at dollaren er blitt relativt dyrere. Det bidrar til å trekke opp den norske pengemarkedsrenten, sier Strøm Fjære.

I tillegg viser analytikeren til nye likviditetskrav under Basel III fra 1. januar i år, har trolig bidratt til å trekke opp pengemarkedsrenten.

– Krav til at bankene må holde mer i likvide midler, gjør at bankene vil ta seg bedre betalt for å låne ut penger til andre banker, sier Strøm Fjære.

Også den amerikanske pengemarkedsreformen har vært viktig for oppgangen i pengemarkedsrenten, fordi den har også bidratt til å gjøre dollarfinansieringen dyrere.

Les også

Norges Bank-undersøkelse: Økt låneetterspørsel fra husholdningene

Les også

Ekspertene enige om lav rente – flere forbrukere tror på økning

Les også

Alt dette skjer denne uken