– London må gå konkurs før britene går inn i euroen

Konfliktene i Hellas har økt frykten for finansiell uro i Europa. Det har gjort Storbritannia mer skeptiske til EU, mener sjeføkonom.

Tirsdag gjorde Storbritannias finansminister George Osbourne det klinkende klart at britene ikke er villige til å gi grekerne et rødt øre, og at eurosonen må rette opp i sine egne problemer.

Storbritannia er som kjent utenfor fellesvalutaen.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror den økende finansielle uroen i Europa kan ha ført mer ved til bålet blant Storbritannias voksende masse av EU-skeptikere.

– For noen har nok Hellas-krisen ført til at en kanskje er mer skeptiske til EU, og jeg ser i hvert fall ikke for meg at Storbritannia noensinne kommer til å gå inn i euroen, sier han til E24.

«Brexit»

Han tror Hellas-krisen har ført til at britene nå vil bli tydeligere på at de ikke er villig til mer integrasjon mellom landene, og at landet da etter hvert kan bli nødt til å forlate EU.

– Kjernen i EU er landene i eurosonen. Tyskland ønsker ytterligere integrering mellom landene. På et punkt vil Storbritannia måtte bestemme om de skal gå ut eller godta denne integreringen. Da tror jeg de vil velge å trekke seg ut, eller gjennomføre «Brexit» som det kalles, sier sjeføkonomen.

–Ser du for deg at dette noen gang kan endre seg, og britene blir villige til å gå inn i euroen?

– Da må vi få en ny finanskrise. Storbritannias økonomi har gått bedre enn mange andre land i EU, så jeg tror finansmarkedet må kollapse og London gå konkurs før de vurderer det, og da er det fordi de vil trenge krisehjelp, svarer Andreassen.

(Saken fortsetter under bildet)

Viktigere enn Hellas

Mens grekerne satt i forhandlinger med Hellas har det vært store demonstrasjoner for hjelp til Hellas i London, og flere fremstående britiske politikere har anbefalt Hellas å ta en «Grexit» – forlate eurosonen.

Leder i høyreradikale partiet UKIP Nigel Farage dukket for eksempel opp i EU-parlamentet med et «OXI»-flagg. «Oxi» betyr nei på gresk, og de tre bokstavene var nei-sidens symbol under folkeavstemningen for to uker siden.

Samtidig uttrykte Osbourne frykt for at krisen i Hellas ville svekke euroen, som igjen ville presse pundet for høyt opp.

– Den største trusselen ved «Grexit» for Storbritannia er trolig gjennom valutaen. Vi ser allerede at den kraftige handlingen av euroen har presset pundet over de forventningene sentralbanken har sett for seg, og som er komfortable, sa han i parlamentet ifølge Dow Jones.

Andreassen tror det er valutaen som kan bli driveren dersom den britiske befolkningen skulle bestemme seg for «Brexit» i 2017.

– Finansmarkedene er svært viktig for Storbritannia, særlig England er avhengig av finansmarkedene. De siste årene har britene bygge størsteparten av sin økonomi rundt nettopp finans.

– De vil dermed gjøre alt for å trygge at det som skjer i EU ikke skader den britiske børsen, som er helt livsviktig for britene, sier han.

Uenig

Professor og leder for senter Europaforskning ved UiO, Erik Oddvar Eriksen er uenig med Andreassen og tror Hellas-krisen heller har bidratt til å dempe den britiske EU-skepsisen.

– Det er uvisst hva Hellas vil ha å si for Storbritannias posisjon i EU. Mens mange andre kanskje blir mer skeptiske til EU, fordi EU nå ikke tar mye av ansvaret for situasjonen i Hellas, tror jeg den harde linjen de har ført overfor landet i forhandlingene vil gjøre mange briter mer positive til EU fordi en ser at det stilles tøffere krav enn en tidligere kanskje hadde ventet, sier han.

Eriksen har nylig gitt ut en bok om Storbritannias forhold til EU, hvor han påpeker at konsekvensene vil bli større for britene enn for EU dersom landet velger å takke for seg i EU.

– Storbritannia er et stort land i EU, som bidrar mye til økonomien, men konsekvensene for Storbritannia er større enn de er for EU dersom de går ut. For det første mister de all evne til å påvirke, og blir stående litt utenfor i likhet med Norge, noe jeg tror britene oppfatter som det verste alternativet, sier professoren.

Han peker også på at likhet med Norge handler Storbritannia mye med EU og ønsker mest sannsynlig ikke å risikere muligheten til å påvirke sine handelsforbindelser.

Ser ingen økonomisk vinning

– Jeg ser ingen økonomisk vinning ved å forlate EU. Dette er en mer politisk avgjørelse, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.

Han legger til at han ikke tror Storbritannia vil stemme ja til å gå ut av EU under folkeavstemningen i 2017.

– Det å kalle inn til folkeavstemning tror jeg bare var et forsøk på å beholde de mest EU-skeptiske velgerne sine, og kanskje gi Storbritannia litt bedre vilkår når de skulle forhandle om en ny avtale med EU, sier Magnussen.

Storbritannia er ikke det eneste landet som har fått en stadig større EU-skeptisk bevegelse. Både Finland og Danmark har partier i regjeringen som er kritiske til EU.

Foreløpig er det kun Storbritannia som har annonsert at de vil holde en ny folkeavstemning, og Magnussen tror ikke det vil gå så langt at noen av landene trer ut av EU.