Slik klarte KrF å bremse rentehoppet i Husbanken

Hareide kan feire et politisk gjennomslag, men fortsatt må flere tusen startlånmottakere likevel regne med økt rente fra 1. mars.

GLAD KRF-ER: Knut Arild Hareide kunne fredag si seg fornøyd med å ha fått gjennomslag for Krfs ønske om å verne mottakere av såkalte startlån.

Stian Lysberg Solum
Publisert:,

- Vi var opptatt av å rette opp den skjevheten som den økningen medførte, og det har vi klart, sier Knut Arild Hareide til E24.

Krf-lederen legger ikke skjul på at partiet betrakter utfallet av kampen om Husbank-renten som en seier.

- Dette er en sak som Hans Olav Syversen fikk gjennomslag for, fortsetter Hareide, og viser til partiets nestleder og finanspolitiske talsmann.

- Jeg er veldig glad for å ha fått med regjeringspartiene, sier Syversen til E24.

- Dette er i stor grad lån som går til personer som kunne fått problemer med sine renteutgifter. Husbankens formål er å i størst mulig grad å dekke lån som private banker ikke gir, fortsetter han og er tydelig fornøyd.

BAKGRUNN: Halverer Erna og Sivs «Husbank-skatt»

Litt mindre rentehopp

Forhandlingene om Husbank-renten pågikk etter det E24 får opplyst helt frem til siste slutt.

Tallet man har endt opp med kom ikke på plass før fredag morgen, og til tross for KrFs entusiasme over seieren, innebærer budsjettavtalen fortsatt at Husbank-renten kommer til å øke om noen måneder.

Forskjellen er at det som skulle være et rentehopp på 0,75 prosentpoeng fra 1. mars, istedenfor blir et litt mindre hopp på 0,5 prosentpoeng.

Dette endte man på etter at å ha forhandlet frem og tilbake i mange omganger.

Kompromiss

Høyres forhandlere i budsjettsamtalene ser utfallet av Husbanken-saken som en del av et større kompromiss der regjeringen ble presset av Venstre og KrF på en rekke poster for å gi budsjettet en mer «sosial profil».

Litt lavere økning i Husbank-renten enn først varslet, økt kontantstøtte og engangsstønad, samt at skatteklasse 2 ikke forsvinner likevel, er alle del av «pakken» som skal veie opp for de blåblå skattelettelsene som går i favør av næringslivet og sterke økonomiske grupper.

Pådriveren for å snu «skjevhetene» var særlig KrF.

Bekymret for startlån-mottakere

Den kundegruppen i Husbanken som KrF har vært opptatt av, er de mange tusen mottakerne av såkalte startlån.

Dette er en låneordning i kommunene rettet mot «vanskeligstilte husholdninger» og førstegangskjøpere som trenger ekstra hjelp for å komme inn på boligmarkedet.

De siste tre årene er det innvilget over 18 milliarder kroner fordelt på 31.000 søknader om startlån i Norge, viser tall fra Husbanken.

Svært mange av disse må fra 1. mars regne med økt rente, selv om denne økningen nå blir litt lavere enn det man først trodde.

Trolig rammes flere tusen

Nøyaktig hvor mange som rammes, kommer imidlertid ikke frem av Husbankens tall.

Banken låner nemlig ut rammebeløp til kommunene, som så disponerer disse midlene videre ettersom søknadene kommer inn. Noen samlet oversikt over hvor mange aktive startlån norske kommuner har, finnes ikke.

Husbankens tall forteller imidlertid at omlag to tredeler av alle lån som er gitt til kommunene, er inngått med avtale om flytende rente, som jo er den typen lån som først og fremst berøres.

Tallene tilsier at renteøkningen trolig vil berøre flere tusen husholdninger som har fått startlån.

40 prosent flytende rente

Fordelingen mellom flytende og fast rente i Husbankens totale mengde utlån, er litt annerledes.

Der er 52 av 128 milliarder kroner (vel 40 prosent) bundet i lån med flytende rente.

Det samme gjelder Oslo kommune, der antallet startlån og utlånt beløp naturlig nok er størst i landet.

7.000 startlån i Oslo

Oslo kommune har 7.219 aktive startlån.

Avdelingsdirektør Kia Haugen Baardseth i Velferdsetaten forteller at 60 prosent av de 5,6 milliardene som kommunen per i dag har utlånt i startlån, er lån med fastrente.

Kundene som har disse lånene, vil altså ikke merke endringen før de eventuelt inngår ny avtale.

For de med den flytende renten som per i dag er på litt over 2 prosent, vil endringen på 0,5 prosentpoeng derimot kunne oppleves som en forholdsmessig stor økning i renteutgiftene per måned, selv om kronebeløpet ikke blir så stort.

Baardseth forteller at alle startlånmottakere er vurdert å skulle tåle en rente på opp til 6,25 prosent.

Kommunen har dermed ingen grunn til å vente at renteøkningen vil gi en oppgang i antallet tapssaker.

25.000 får økt rente

Ikke bare startlånmottakere og kommuner må regne med renteøkning i mars.

Husbanken har 37.226 personkunder som direktekunder i banken. Disse søker typisk om grunnlån til bygging av bolig eller utbedringer.

22.756 av disse har lån med flytende rente.

964 borettslag, med tilsammen 1.358 lån, har også flytende rente. Det samme har 1.192 «andre» kunder, deriblant boligstiftelser, som tilsammen har tatt opp 2.226 lån med flytende rente.

I tillegg kommer altså 423 kommuner - og deres mange tusen startlånkunder.

Les også

Halverer Erna og Sivs «Husbank-skatt»Mener regjeringen innfører ny skattStatsbudsjettet: Gir Husbankens kunder rentesjokk til våren