Sjeføkonom: Ny krise kan sende Hellas ut av euroen

EUs brannvegg hindrer spredning til de andre landene i eurosonen, sier Øystein Dørum.

– Jeg er ikke så bekymret nå som jeg ville vært for to, tre år siden, sier sjeføkonom Øystein Dørum etter at det ble kjent at det greske parlamentet for tredje gang har vendt tommelen ned for en presidentkandidat.

Det betyr at det blir nyvalg i landet som regnes som demokratiets vugge.

Dørum tror ikke dette vil medføre en ny eurokrise.

– Først og fremst er det fordi Den europeiske sentralbanken (ESB) har fått på plass en brannvegg, som gjør det mulig å intervenere og støttekjøpe andre lands statsgjeld ved behov. Blir det en ny krise i Hellas, tror jeg de andre landene kan være tilbøyelig til å la Hellas gå ut av eurosamarbeidet.

AKSJELIVE:Følg markedets reaksjoner her

Brannveggen Dørum sikter til er «European Stability Mechanism» (ESM), tidligere «European Financial Stability Mechanism» (EFSM). Denne mekanismen skal fungere som en brannvegg, og sørge for at en «brann» i et land ikke sprer seg til andre land.

Må gjennomføre tøffe kutt

Mesteparten av Hellas' statsgjeld er nå tatt over av de andre eurolandene og Det internasjonale pengefondet.

Som den største økonomien er det Tyskland som er den største kreditoren i eurosonen, men til forskjell for forrige gang det stormet rundt Hellas, er det ikke de tyske bankene som risikerer konkurs, skulle Hellas vise seg å ikke kunne betjene gjelden sin.

Landet har siden 2010 fått over 230 milliarder euro i kriselån for å unngå statskonkurs. Men lånene har ikke kommet gratis. Kreditorene har stilt krav om at kostnadene kuttes kraftig, og at nødvendige reformer gjennomføres.

Den sittende regjeringskoalisjonen har ikke nødvendig flertall ifølge meningsmålingene. Opposisjonspartiet Syriza ligger derimot godt an. Partiet er sterk motstander av summen av innsparinger, og ønsker å forhandle bort deler av den greske statsgjelden.

– Får vi et nyvalg, og resultatet blir uten et flertall som kan komme opp med, og gjennomføre de tiltakene som kreves for å sikre bærekraft i statsfinansene, vil konkursspøkelset kommet opp igjen. Denne gangen er ikke Hellas avhengig av markedet, men av statene i eurosonen.

Syriza-ja = enklere

Sjeføkonomen i DNB ønsker ikke å gi noen prognoser om hvorvidt Hellas kommer til å tre ut av samarbeidet ved en ny gresk krise, men sier at de andre landene vil ikke la Hellas slippe med lett hjerte. Skulle derimot Syriza komme til makten, vil det være enklere å akseptere en gresk exit.

– Hvis de kommer til makten, og bidrar til at nødvendige innstramningstiltak ikke bli gjennomført, kan det igjen gjøre at tilliten til de greske statsfinansene blir satt i spill. Da blir det lettere for de andre landene å sette hardt mot hardt, og kreve at Hellas stiller opp. Gjør de ikke det kan man la Hellas gå, uten de samme skadevirkningene man ville ha fått i 2011.

– Ingen hyggelig situasjon

Sjefstrateg Leif-Rune Rein i Nordea sier som Dørum – det er langt mindre dramatisk denne gangen. Han trekker også frem ESM, som en vesentlig forskjell fra forrige gang det knaket i eurosamarbeidet.

– Nå har det gått et par år, og spekulasjoner om at eurosonen ville bryte opp har roet seg. Men det er klart, det er ingen hyggelig situasjon, sier Rein.

Han tror man må regne med uroligheter i markedet som en reaksjon på nyvalget i Hellas, men at det vil ha mindre å si for Europa på lang sikt.

– Vi ser at markedet reagerer mye. En må regne med at dette fører et kraftig fall som følge av usikkerhet rundt politikken som vil føres fremover, og at det igjen stilles spørsmålstegn ved bedringen i Hellas.

– Men om du ser på resten av Eurosonen vil kursfallet neppe være like dramatisk. De nye krisetiltakene gjør at dette i større grad er en krise for Hellas og ikke EU generelt.

Burde ikke forlate euroen

Rein vil ikke spekulere i sannsynligheten for at nyvalget ender med at Hellas trekker seg ut av eurosonen.

– Først må vi se hvordan valget går og hvilken politikk som skal føres. Men jeg ville ikke rådet grekerne til å droppe euroen, sier Rein og utdyper:

– Den største ulempen ved å ikke ha sin egen valuta er at man er nødt til å foreta en intern devaluering, det vil si å kutte i lønninger, for å forbedre konkurransekraften. På den annen side, kan en jo tenke seg hvordan situasjonen ville vært om en fortsatt hadde Drakmer, de ville nå verdt null verdt.

Les også:

Uavklart hva som skjer med gresk låneprogramNy frykt for gresk fallittDraghi taus om statslån