Flytter skattebyrde fra formue til arv

Skatteutvalget mener formuesskatten er mer skadelig for økonomien enn arveskatt. Derfor vil utvalget kutte i formuesskatten og gjeninnføre skatt på arv.

Både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og utvalgsleder Ragnar Torvik var smørblide da skatterapporten ble overlevert mandag.
Publisert: Publisert:

– Formuesskatt er skatt på formue du bygger opp. Arveskatt er skatt på formue du får lagt i hendene, sier Skatteutvalgets leder, professor Ragnar Torvik. Mandag la han frem utvalgets rapport.

Dermed foreslår et flertall i utvalget å gjeninnføre skatt på arv og å redusere formuesskatten med omtrent det samme:

  • Den nye arveskatten skal gi 7 milliarder kroner i skatteinntekter når den er ferdig innfaset.
  • Formuesskatten får økte bunnfradrag og lavere satser. Offentlige inntekter blir redusert med 8,4 milliarder kroner når innfasingen er ferdig.

Dette tilsvarer en reduksjon i offentlig inntekt fra formuesskatten på omtrent en tredjedel.

Utvalget anslår at antall personer som skal betale formuesskatt, blir mer enn halvert med utvalgets forslag. I fjor betalte 638.000 personer formuesskatt, ifølge tall Statistisk sentralbyrå la frem mandag.

Omtrent 20.000 personer årlig vil etter utvalgets anslag betale den nye arveskatten.

Les også

Skatteutvalg foreslår økt matmoms og skatt på arv - men kutt på inntektsskatt

Arveskatt er rettferdig

Torvik minner om at Norge hadde skatt på arv i over 200 år til den ble fjernet i 2014 (kalt arveavgift da). De fleste andre land har slik skatt, og det mener Torvik det er gode grunner til. Han tar utgangspunkt i det han kaller en «verdi i vårt samfunn».

– Hvem du er født av, og hvor du er født, skal i liten grad bestemme hvor du selv ender opp. Det handler om rettferdighet mellom generasjoner. Å skattlegge arv vil virke utjevnede ved at vi får mer like muligheter i livet, uavhengig av hvem vi er født av.

– Du sier at arv er urettferdig?

– Jeg vil nok si at det er urettferdig at noen er født til veldig mye, og at noen er født til veldig lite, når det ikke har noen sammenheng med hva de selv har bidratt med, sier Torvik.

Men han er åpen for at andre ser rettferdighet annerledes.

– De kan tenkes at de synes det er urettferdig at barna deres ikke fullt og helt skal få det de har skapt, sier han.

Torvik mener at det finnes ingen objektiv sannhet på hva som er rettferdig.

– Men ut fra mitt synspunkt er det fornuftig å ha et visst skifte fra formuesskatten, som er forholdsvis høy, til arveskatten, som nå er null.

Minimerer skaden fra skatt

De fleste skatter er skadelige for økonomien ved at de påvirker folk og næringsliv i negativ retning. Skatt reduserer arbeidsinnsatsen og sparingen for folk. Næringslivet investerer mindre enn det ellers ville gjort.

Men skatt trengs for å drive velferdssamfunnet. Det er et nødvendig onde for å finansiere forsvar, offentlige pensjoner, gratis skole og gratis sykehus.

Det gjelder å gjøre de samlede skadevirkningen av skattene minst mulig. Dette er førende for alle utvalgets forslag. Det stor grepet er å redusere skatten på arbeid, slik at det lønner seg mer å jobbe.

Et tilsvarende, men mer begrenset forlag er å redusere formuesskatten.

– Alt annet likt vil jeg nok si at arveskatt er bedre enn formuesskatt, sier Torvik.

Derfor kutter utvalget i formuesskatten og innfører skatt på arv. Samlet skatteskade skal ned.

Formuesskatten skader

Formuesskatten er Norges mest omdiskuterte. Ingen i utvalget vil fjerne den.

– Skatten på formue er også en skatt på sparing og investeringer. Skatten kan gjør at det blir mindre av dette. Formuesskatten gjør det mindre attraktivt å bo i Norge enn i utlandet. Det kan gjøre at vi får mer utflytting hvis formuesskatten er høy, sier Torvik.

Men det gjelde å velge mellom ondene.

– Derfor er det grunn til å tro at formuesskatten er skadelig, men ikke nødvendigvis mer skadelig enn andre skatter. Men den er såpass skadelig at vi mener det kan være fornuftig å redusere den og øke skatten på arv.

– Hvis den er skadelig, hvorfor forslår dere ikke å fjerne den?

– Den er skadelig, men skatt på arbeid er mer skadelig. Derfor foreslår vi å redusere skatten på arbeid mer, sier Torvik.

Skatter i balanse

Så stiller Torvik på pressekonferansen et spørsmål til seg selv på «en enda mer utfordrende måte»: Hvis skatten på arbeid er enda mer skadelig, hvorfor setter vi ikke skatten på arbeid til null?

– Svaret er: Vi må balansere de ulike skattene mot hverandre. Når en skatt øker, så er skadevirkningene av skatten større desto høyere skatten er i utgangspunktet, sier han

Torvik konkluderer:

– De skattene som er veldig skadelige, skal være lave. De som er lite skadelige, skal vi ha høye. Derfor foreslår vi å fortsatt å holde på formuesskatten, men å redusere den.

Sagt på en annen måte og litt på spissen: Det er bedre å ha lav formuesskatt og lav arveskatt en bare å ha høy formuesskatt.

Utvalget føler seg i godt selskap: «Norge er et av relativt få land som hverken skattlegger arv eller gaver», står det i rapporten.

Publisert:

Her kan du lese mer om