Kan betale industrien for å skru av strømmen i vinter

Statnett kan tilby kraftkrevende industri penger for å stenge ned sin produksjon. Det er et høyaktuelt tiltak hvis kraftsituasjonen i Sør-Norge i vinter blir så ille at neste steg er rasjonering.

Ved bruk av energiopsjoner inngått med kraftkrevende industri kan olje- og energiminister Terje Aasland sikre at norske husholdninger slipper å tenke på å rasjonere strøm i vinter.
Publisert: Publisert:

– Jeg tror jeg nå kan si at husholdningene skal skjermes for rasjonering til vinteren som kommer.

Det var løftet fra olje- energiminister Terje Aasland (Ap) i starten av august.

– Situasjonen nå er bedre enn ved inngangen til sommeren, la Aasland til.

Men isteden har kraftsituasjonen i Europa siden da forverret seg kraftig.

Særlig ille har det blitt etter at Russland i slutten av august skrudde helt igjen den viktigste gassrørledningen, Nord Stream 1, til Europa.

Men til tross for dette, så bør Aasland likevel ha alle muligheter til å holde sitt løfte.

Les på E24+

Strømprisen enkelt forklart

– Mulig å frigjøre 18 TWh

Det mener strømekspert, og direktør i meglerhuset Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.

Han har sammenstilt hvor mye de ti største forbrukerne av strøm her i landet bruker på ett år. Dette er ti store industrikonserner som driver med alt fra smelting av aluminium og silisium, til produksjon av petrokjemiske produkter og papir.

De ti brukte til sammen litt over 34 terawattimer (TWh) med elektrisk kraft i fjor. Av dette ble litt over halvparten brukt i deres totalt 15 industrianlegg som ligger sør for Sognefjorden og Dovre. Det er her kraftsituasjonen kan bli prekær i vinter.

– Aasland kan i en krisesituasjon få frigjort helt opp til 18 TWh. Det er mengden strøm som brukes av disse ti største kraftkrevende bedriftene i områdene med mulig mangel på kraft i vinter, sier Skorpen.

De ti står for 25 prosent

Skorpen tror det aldri vil bli nødvendig å få frigjort så mye kraft fra den kraftkrevende industrien. Men oppstillingen som han har laget, viser at det er et betydelig potensial.

– Vi er i en helt annen og bedre situasjon enn alle andre land i Europa når det gjelder å betale kraftkrevende industri for ikke å bruke strøm. Det er ingen andre land hvor så mye av kraften brukes av så få, store kraftkrevende aktører, sier Skorpen.

De til sammen 34,3 TWh som de ti brukte i fjor, utgjorde da 25 prosent av det totale forbruket av strøm på 139,5 Twh i Norge. Og det tilsvarte 86 prosent av husholdningenes forbruk på 40 TWh.

Statnett kjøper opsjoner

Måten strøm kan bli frigjort fra kraftkrevende industri, og isteden brukes til å varme norske boliger, er som følger:

Statnett kjøper det som kalles energiopsjoner fra noen av bedriftene. Det gir Statnett, hvis nødvendig, en rett å be dem skru av strømmen. Da legger de, i en avtalt periode, enten ned produksjonen ved et anlegg helt, eller så reduseres den.

Dersom opsjonene benyttes, så må Statnett også betale en pris pr. kWh som frigjøres.

En rapport som Statnett laget tilbake i 2014, beskriver opsjonene slik: En forsikringsordning der fokuset er å redusere sannsynligheten for rasjonering for større regioner eller landet som helhet».

Ifølge hva Aasland sa fra Stortingets talerstol på mandag, så vil Statnett innen 1. oktober gi NVE og ham en rapport over aktuelle tiltak i vinter.

Tiltakene skal benyttes hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). Der er vi ikke ennå.

– Nærliggende å vurdere

Fra før er det kjent at det kan bli aktuelt å fyre opp Equinors slumrende gasskraftverk på Mongstad. Dette vil i så fall være et SAKS-tiltak som øker produksjonen av kraft.

Det trolig eneste realistiske SAKS-tiltaket for å redusere forbruket både betydelig og fort, er energiopsjoner.

– Det er klart at det er et de virkemidlene som er nærliggende å vurdere i vårt arbeid, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett.

Glette vil imidlertid ikke ennå bekrefte at slike opsjoner vil bli kjøpt i stort omfang i høst.

– Alle SAKS-tiltakene som vi vil foreslå, kommer samlet i én rapport før 1. oktober, sier Glette.

Hydro i særklasse størst

Da Statnett kjøpte energiopsjoner før vinteren 2013/14, fikk de inn tilbud fra åtte industrikonserner med totalt 17 industrianlegg.

Den gang var det samlede tilbudet av frigjort strøm på «bare» 1,06 TWh. Trolig snakker vi om helt andre volumer på opsjonene som kan bli aktuelle denne vinteren.

Den i særklasse største kraftslukeren i Norge er Norsk Hydro. Med sine 16,8 TWh i fjor bruker Hydro 3,5 ganger mer strøm enn nummer to på listen. Det er amerikanskeide Alcoa.

Begge disse driver imidlertid med smelting av aluminium. Og slike smelteverk er mest krevende å stenge ned.

Informasjonsdirektør Halvor Molland forteller at Hydro har tilbudt volumer av kraft i tidligere runder med energiopsjoner. Men at Statnett de gangene valgte andre tilbydere.

Derfor kan flere av de andre storbrukerne av strøm være vel så aktuelle for Statnett å henvende seg til i høst.

For eksempel har både Eramet og Ineos all sin produksjon, og dermed forbruk av strøm, i prisområde NO2 helt sør i Norge. Til sammen bruker disse to industrikonsernene ca. 3,4 TWh i året.

Publisert:
Gå til e24.no