Sparepengene står klare til å slippes løs

Staten har sikret folks inntekter under pandemien. Mulighetene til å bruke penger har vært kraftig innskrenket. Aldri før har veksten i bankinnskuddene vært høyere enn det siste året.

Norge rigger seg til gjenåpning. Butikkene i Oslo har åpnet, barer og restauranter åpner for servering om få dager og det er fritt frem for å reise innenlands.

Det er nesten bare utenlandsreiser som gjenstår før alt er som før pandemien.

Mange har penger å bruke etter et år med tvungen sparing og nedstenging.

Det siste året frem til mars har bankkontoen til privatpersoner lagt på seg med over 100 milliarder kroner. Vanligvis øker samlet saldo med 60–70 milliarder kroner hvert år, så banksparingen det siste året har vært særskilt høy.

Ved utgangen av mars hadde privatpersoner 1457 milliarder kroner på konto i bankene, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det tilsvarer ett års privat forbruk i normale tider.

Men penger i banken er bare én av flere former for sparing.

Mer sparepenger i fond

Sparingen i fond har også tatt et skikkelig hopp oppover. Siden inngangen til 2020 og frem til og med april i år har privatpersoner nettokjøpt ulike typer fond for rundt 35 milliarder kroner.

Nettokjøp av fond er nykjøp minus salg av fond.

Særlig i år har sparingen i fond tatt skikkelig av: Nettokjøpet er 17,5 milliarder kroner bare de fire siste månedene.

– En ikke uvesentlig del av den økte sparingen har funnet veien til fondssparing, særlig aksjefond, sier adm. direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening (VFF).

Han sier veksten i enkelte måneder under pandemien har vært «historisk høy».

Mange forhold bestemmer fondssparingen, så den svinger mye fra år til år. Rentenivået og utviklingen i aksjemarkedet er viktig.

Sparing i aksjefond og rentefond er for de fleste langsiktig sparing. Det gjenstår derfor å se om folk vil selge sine nykjøpte fondsandeler for bruke pengene i gjenåpningen. Men spareevnen har det ikke manglet på, målt på denne måten.

De fleste styrte unna pandemien

På det verste har over 400.000 vært ledige eller permittert i kort eller lang tid under pandemien. Resten av de rundt 2,8 millioner sysselsatte beholdt jobb og inntekt.

Forbedrede ytelser for ledige gjorde at inntektsfallet for dem ble mindre enn vanlig ved ledighet.

Pandemien rammet dessuten næringsliv og jobber svært skjevt. I mars i år skrev Finansdepartementet i en melding at 10 prosent av økonomien var særlig hardt rammet, blant annet reiseliv.

Men: «De øvrige 90 prosentene av norsk økonomi har mer enn hentet igjen hele tapet, slik at aktiviteten i januar i år var om lag 1 prosent høyere enn i februar i fjor», skrev departementet.

Noe var felles for alle, i og utenfor de rammede næringene: Norges Banks styringsrente ble kuttet fra 1,5 prosent til null i pandemiens start i fjor vår. Alle med gjeld fikk mer å rutte med, men samtidig mindre å bruke pengene på.

I mai i fjor hadde norske familier 3500 milliarder kroner i gjeld i banker og kredittforetak. Hvis hele rentekuttet blir videreført til lånekundene, tilsvarer det rundt 50 milliarder kroner mer å rutte med årlig. Men lavere rente på innskuddene kommer til fradrag.

Doblet sparing

Statistisk sentralbyrå (SSB) lager tall for husholdningenes sparerate. Den er definert som sparingens andel av disponibel inntekt etter renteutgifter og skatt. Sparing er inntekt som ikke går til forbruk.

Tallene viser at spareraten i fjor var dobbelt så høy som vanlig. «Spareraten lå på et historisk høyt nivå i 2020», skriver SSB i Økonomisk utsyn over året 2020.

SSB anslår sparingen til rundt 257 milliarder kroner i fjor. Også regnet i kroner er dette dobbelt så mye som i fjor. Men 87 milliarder av sparingen var økte opparbeidede pensjonsrettigheter. Dette er ikke fritt disponibelt.

Uansett: Det er penger på lager til gjenåpningen av norsk økonomi.