TV-serien Exit inspirerer politikerne til å male bilder og allegorier.

Stephen Butkus/Fremantle/NRK / e-mail
Coronapolitikk

Exit, Ap? Virkelig?

Etter ett år med pandemi er ikke Norges problem at staten er for fattig og bedriftene for rike.

  • Linda H. Helleland og Henrik Asheim
    Linda H. Helleland og Henrik Asheim
    Statsråder, samt leder og nestleder i Høyres programkomité
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Sesong to av NRK-serien Exit har høstet gode seertall. I dramaserien blir vi kjent med et finansmiljø med en umettelig appetitt på dop, vold og grov innsidehandel. Hverdagen til Exit-karakterene preges av et overdådig luksusliv som de aller færreste kjenner til.

Arbeiderpartiet har sist uke argumentert med fortellingene fra Exit-serien når de ivrer etter å øke skattene. Arbeiderpartiets analyse av Norge i 2021 er at staten er for fattig og at privat sektor har for mye penger. Partiet går til valg på å øke skattene for de som eier og driver bedrifter i Norge, for å gi mer til en søkkrik stat. Det er ikke rart at Arbeiderpartiets analyse treffer så dårlig dersom de tror karakteren i Exit representerer den vanlige, norske bedriftseieren.

Etter ett år med pandemi står en rekke bedrifter i knestående. Bedrifter over hele landet blør. Ordre og oppdrag uteblir, oppsparte midler renner ut av konto. 18 prosent av NHOs medlemsbedrifter har likviditetsproblemer. 14 prosent frykter konkurs. Like mange planlegger oppsigelser. Situasjonen er dramatisk.

Sett denne? «Exit-leilighet» til salgs igjen for tre millioner mindre

Vi har mange viktige bedrifter i Norge som på papiret har store verdier, men som i disse dager ikke tjener penger. Distriktshoteller eller hjørnesteinsbedrifter ute i norske lokalsamfunn har det tøft nå, og flere vil ha det vanskelig i årene som kommer. Selv om ordene uteblir skal faste utgifter betales. For vanlige bedriftseiere er Exit-serien en underholdende TV-serie, riktig så fjernt fra deres egen virkelighet.

Nettopp derfor bommer Arbeiderpartiets skattepolitikk. Når vi sier nei til Arbeiderpartiets ønske om økt formuesskatt er det fordi skatten ikke betales på overskudd eller basert på skatteevne, men ut fra verdien på det du eier. Som regel er dette verdier som er investert i bedriften over lang tid og ikke verdier som raskt og enkelt kan løses ut i kapital.

Høyre går til valg på å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og har allerede mer enn halvert denne delen av formuesskatten siden 2013. Det gir ingen mening at en norsk eier av en bedrift skal betale formuesskatt som en utenlandsk eier slipper. Om vi vil ha mer norsk eierskap kan vi ikke ha et system som bidrar til det motsatte.

Det er nå rundt 200.000 helt eller delvis arbeidsledige nordmenn. Pandemien har ført til det hardeste tilbakeslaget i norsk økonomi siden krigen. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at arbeidsledigheten ikke biter seg fast og blir permanent.

De største hindrene for vekst og verdiskaping er høye skatter, omfattende reguleringer og uforutsigbare rammevilkår. Arbeiderpartiets forslag til nye skatteøkninger er derfor direkte næringsfiendtlig. Politikk må ikke baseres på TV-serier. I den virkelige verden er ikke Norges problem at bedriftene er for rike.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Formuesskatt
  3. TV-serie
  4. TV
  5. Serier
  6. Bedrift
  7. Skattepolitikk

Flere artikler

  1. Høyres skatte-exit

  2. Staten krever åtte prosent rente for utsatt skatt: – Urimelig høyt

  3. Norges eierbeskatning i toppen i OECD

  4. Pandemien krever noe annet av oss

  5. Nybø hyller arbeidsinnvandrerne - men de pendlende virker å være glemt