Usikker på når oppturen kommer: Regjeringens tre scenarioer etter coronakrisen

Norsk økonomi vil vokse med mellom 0,5 prosent og 4,5 prosent i år, alt etter hvor raskt vaksineringen går. Det viser tre ferske scenarioer som finansminister Jan Tore Sanner (H) legger frem tirsdag.

Tirsdag møtes regjeringen til budsjettkonferanse om 2022-budsjettet på Hurdalssjøen.

Der vil finansminister Jan Tore Sanner (H) gjennomgå de økonomiske utsiktene og legge frem tre ulike scenarioer for oppturen i fastlandsøkonomien etter coronakrisen.

Han venter en kraftig opptur, men kan ikke si når den vil komme og hvor sterk den vil bli.

– Det handler først og fremst om vaksinering, sier Sanner til E24.

Dette er de tre scenarioene

Det mest optimistiske scenarioet legger til grunn at vaksineringen går raskt og smitteverntiltakene kan trappes ned tidlig. Det gir en vekst på hele 4,5 prosent i år, målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlandsøkonomien (se tabell).

I det mest pessimistiske scenarioet blir veksten i 2021 på bare 0,5 prosent. I et slikt bilde venter Sanner imidlertid en kraftig rekyl i 2022 med vekst på solide 5,3 prosent.

Finansministeren legger også frem et mellomscenario som legger til grunn en vekst på 3,7 prosent i inneværende år.

– Hva er mest sannsynlig av de tre scenarioene?

– Det er ikke lett å si nå hva som er mest sannsynlig for dette året. I januar var utsiktene mer positive enn vi hadde lagt til grunn, men vi ser nå at vi går inn i en ny periode med nedstengninger og at det er usikkerhet om når de store volumene med vaksineringer kommer. Det er grunnen til at vi lager tre ulike scenarioer, sier Sanner.

Vil kutte oljepengebruken

Regjeringens seneste krisepakke er ventet å øke oljepengebruken til 363 milliarder kroner i år, eller 3,3 prosent av Oljefondets verdi. I fjor ble det brukt 393 milliarder, eller 3,9 prosent av fondets verdi.

Handlingsregelen sier at pengebruken over tid skal ligge på under tre prosent. Neste år bør oljepengebruken trappes ned, mener Sanner.

– En vellykket krisehåndtering handler både om hvordan man håndterer krisen så lenge den varer, men også om hvordan man kommer tilbake til en normalsituasjon. Derfor må de økonomiske tiltakene fases ut når smitteverntiltakene tas ned. Det samme gjelder oljepengebruken, sier han.

– I 2022 må vi tilbake til en mer normal situasjon for finanspolitikken. Mitt mål for 2022 er at vi skal tilbake til treprosentsbanen, sier Sanner.

Hvis Oljefondet holder seg på dagens verdi rundt 11.000 milliarder kroner ved årsskiftet, vil det bety at oljepengebruken kuttes til rundt 330 milliarder neste år.

– Det er for tidlig å si om vi vil komme litt over eller litt under tre prosent. Det at vi har tre scenarioer for den økonomiske utviklingen i 2021 og 2022 viser også at anslagene er svært usikre. Men det er viktig at vi trapper ned oljepengebruken inn i neste år, sier Sanner.

– 2022 ser ut til å bli et bra år

I oktober så regjeringen for seg en vekst på 4,4 prosent i fastlandsøkonomien i år, men nå har virusmutasjoner og nye nedstengninger skapt ny usikkerhet, påpeker Sanner.

I det mest pessimistiske scenarioet øker veksten først mot slutten av året.

– For 2021 er det usikkerhet, men vi mener at det er grunn til å være optimistisk, sier Sanner.

– Dersom vi får rullet ut vaksinene og tatt smitteverntiltakene ned så vil veksten og aktiviteten ta seg opp i løpet av dette året. Og utsiktene for 2022 er gode. 2022 ser ut til å bli et bra år for norsk økonomi, sier han.

Nedstengningen av store deler av samfunnet for ett år siden førte til et dramatisk fall i den økonomiske aktiviteten. Men store deler av økonomien kom etter hvert tilbake i vekst, noe som dempet nedturen.

– Det er fortsatt stor usikkerhet, men 2020 gikk bedre enn vi fryktet. I nasjonalbudsjettet var prognosen et fall i fastlands-BNP på 3,1 prosent i 2020. Nå ser det ut til å bli et fall på 2,5 prosent, sier Sanner.

Bekymret for at krisen trekker ut

– Hvordan blir det hvis det pessimistiske scenarioet med 0,5 prosent vekst slår til?

– Det vil innebære at vi får en enda kraftigere vekst i 2022. Men det vil også kunne innebære at ettervirkningene av krisen vil kunne bli større. Jo lenger krisen varer, jo mer langvarig vil ettervirkningene bli, sier Sanner.

– Og her kan selv ikke en finansminister gjøre noe mer enn å håpe, som oss andre?

– Nei, her er det helsepolitikken og smittespredningen som avgjør mye av den økonomiske utviklingen, sier Sanner.

– Men vi ser at den håndteringen vi har hatt så langt i å holde kontroll på smitten og ha gode kompensasjonsordninger gjør at Norge er blant de landene som har kommet best ut både når det gjelder helse og økonomi, legger han til.

Husholdningene har spart mye

Alle de tre scenarioene legger opp til en opptur, forskjellen er bare når den kommer.

– Vi vil få en kraftig vekst i aktiviteten når smitteverntiltakene tas ned. Det har jo vært en betydelig sparing i husholdningene i løpet av det siste året. Så vi legger til grunn at vi får en vekst i aktiviteten, sier Sanner.

Nordmenn sparte i fjor 15,4 prosent av de disponible inntektene sine, som er dobbelt så mye som året før. Dette utgjør 257 milliarder kroner, penger som raskt kan tas i bruk til restaurantbesøk og feriereiser.

Sanner understreker at veien ut av krisen vil bli ulik for forskjellige bransjer. Noen typer virksomheter har hatt det langt tøffere enn andre:

• bedrifter innen kultur, underholdning, overnatting og servering som til sammen står for 10 prosent av økonomien har opplevd et fall på 28 prosent i aktiviteten i januar i år sammenlignet med før pandemien
• de øvrige 90 prosentene av økonomien har én prosent høyere aktivitet i januar i år sammenlignet med før pandemien i fjor

Det er derfor fortsatt behov for statlige tiltak for deler av økonomien, mener Sanner.

– Derfor må også 2022-budsjettet ta høyde for ettervirkningene av krisen, og ta i bruk tiltak for å få ledigheten ned og sysselsettingen opp. Vi må unngå at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå, få ledige i arbeid og unngå at sårbare grupper havner varig utenfor arbeidslivet, sier han.