Nav-penger brakte ham gjennom kriseåret 2020. Han var ikke alene.

Pandemien ga et historisk tilbakeslag i norsk økonomi i fjor. Husholdningenes samlede inntekter gikk motsatt vei: Mer trygd og rentekutt sikret høyere vekst enn vanlig.

– Jeg er tilbake i jobb, og familien min har det bra, sier kokk Tiago Costa til Aftenposten/E24.

Han er kjøkkensjef på gastropuben Den Gamle Major i Oslo. Som nybakt far var han ikke like optimistisk i fjor.

– Babyen smiler. Og så kan du ikke smile tilbake fordi du er så bekymret, sa han til Aftenposten/E24 i desember.

2020 var det verste året for norsk økonomi siden andre verdenskrig.

Over 400.000 personer var helt eller delvis ledige i fjor vår. Det tilsvarte rundt 15 prosent av sysselsettingen. Etter krigen har samlet produksjonen aldri falt så mye i løpet av ett år.

Det var krisestemning i Norge. I to koronabølger ble Costa permittert to ganger.

Nå ser alt mye lysere ut. Pandemien er i ferd med å slippe taket. Og tallene viser at 2020 samlet sett ble et svært godt år for familieøkonomien.

Mindre lønn, mer trygd

Costa var ikke alene om å være bekymret i fjor. Men pandemien rammet svært skjevt. I noen næringer mistet mange jobb og levebrød i løpet av noen dager.

Det store flertallet styrte likevel helt unna. I sum gikk det derfor bra økonomisk for norske familier:

• Husholdningenes samlede disponible inntekt økte med 4,8 prosent i fjor, regnet i løpende kroner. Regnet tilbake til 2014 var bare 2019 bedre enn dette.

– Men sammensetningen av den disponible inntekten endret seg mye i fjor. Lønnsinntektenes andel sank, mens stønadene fra staten økte sin andel mye, sier seksjonssjef Pål Sletten i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Husholdningenes samlede disponible inntekt var 1519 milliarder kroner i fjor, eksklusive aksjeutbytte. Det er 70 milliarder mer enn i 2019.

SSB lager tallene. De viser hva norske familier har å rutte med etter at skatt og renteutgifter er betalt (se faktaboks).

I Aftenpostens SSB-tall er aksjeutbytte til husholdninger holdt utenfor. Denne inntekten svinger mye fra år til år, og eierne kan selv bestemme omfanget. Alle tallene er i løpende kroner.

Positiv til norske ordninger

Costa var blant dem som hadde mindre å rutte med mens han var permittert. Men Nav-penger og sparepenger brakte ham gjennom permitteringene.

Sykmelding og pappaperm gjorde ham til et komplisert tilfelle hos Nav. Han hadde sine runder med dem, men han er generelt svært positiv til norske ordninger.

– Jeg kommer opprinnelig fra Portugal. Som kjøkkensjef ville jeg ikke fått noen støtte fra staten ved ledighet. Jeg har venner i mange land. Ingen av dem har så gode ordninger som vi i Norge, forteller han.

Disponibel inntekt holdt seg oppe

I Norges Banks ferske prognoser tre år fremover i tid vil ingen av årene komme opp mot 2020. Det verste året i økonomien ligger an til å bli et av de beste for den norske familieøkonomien samlet sett.

Stortinget og Norges Bank satte i fjor alle kluter til for å sikre folks inntekter. Det meste av sikkerhetsnettet var der allerede og fanget opp dem som mistet jobben. Men eksisterende ordninger for ledighetstrygd ble også forbedret, det kom inntektssikring for nye grupper, og styringsrenten ble satt til null.

Inntektene: Nesten uendret lønn

Lønn og stønader fra staten er de suverent viktigste inntektene.

De som var i jobb, fikk lønnsvekst også i fjor. Men mange mistet jobben, slik at samlede lønnsinntekter i norske familier var nesten uendret fra 2019 til 2020 regnet i løpende kroner.

– Sysselsettingen falt i fjor, og mange gikk fra lønn til ledighetstrygd eller andre stønader, sier Sletten.

Husholdningenes inntekter fra lønn var 1364 milliarder kroner i fjor.

Inntektene: Staten sikrer

Folks inntekter fra det SSB kaller «pensjoner og stønader» var 650 milliarder kroner i fjor. De økte med nesten 60 milliarder kroner, eller 10 prosent. Det er en sum av svært mange enkeltposter, men pandemien var den store drivkraften bak veksten i fjor.

Noen enkelttall fra ulike kilder illustrerer inntektssikringen i fjor:

• Finansdepartementet anslår at husholdningene fikk tilført rundt 19 milliarder kroner i særskilte koronatiltak.
• Statsregnskapet 2020 viser at folketrygdens utgifter til ledighetstrygd og andre utgifter på programområdet «arbeidsliv» økte fra 10 milliarder kroner i 2019 til 41 milliarder i fjor.
• Ordningen for sykepenger ble utvidet på grunn av pandemien. Det bidro til at disse utgiftene økte fra 42 til 50 milliarder kroner i fjor.

Utgiftene: Nullrente fra Olsen

Etter Norges Banks rentekutt i fjor vår sank den gjennomsnittlige lånerenten for folk flest med rundt 1,2 prosentenheter frem mot årsskiftet. Innskuddsrenten sank med 0,75 prosentenheter gjennom 2020.

– Husholdningenes gjeld er mye større enn innskuddene. Rentekutt styrker husholdningenes økonomi, sier Sletten.

I SSBs tall er rentekuttene oppsummert som 15 milliarder kroner i reduserte renteutgifter og 7 milliarder kroner i reduserte renteinntekter i fjor.

Effekten har holdt seg inn i 2021. Styringsrenten er fortsatt null, i alle fall til september i år.

Inntekten er spart

God inntekter til tross: Det var mindre på bruke penger på enn før. Uteliv, reiseliv og kulturliv var i stor grad stengt i fjor. Folk satt hjemme.

I stedet har sparingen nådd historiske høyder. I fjor ble over 15 prosent av den disponible inntekten spart, eksklusive inntekt fra utbytte. Det er nesten fem ganger så stor andel som gjennomsnittet 2011–2019. Motstykket var at forbruket falt kraftig.

Norges Bank regner med at sparingen blir nesten like høy i år. Neste år tar det av: Banken spår at det private forbruket øker med 10 prosent.

Kjøkkensjef Costa ser lyst på fremtiden.

– Vi har en herlig sønn, og alt har ordnet seg!