TØFFERE TIDER: Partilederne Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (AP) i Vandrehallen.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Kommentar

Kommentar: Trangere økonomiske rammer, også for husholdningene

Folk vil i større grad merke skatteøkninger på lommeboken fremover, enn de har gjort.

  • Steinar Juel
    Journalist
Publisert:

Nå som stortingsvalget er over, har partiene begynt å snakke om at det blir trangere rammer for offentlige budsjetter i årene fremover. Dette var vel kjent også før valget, men valgkampen ga likevel et høyst uklart bilde av hvordan partiene har tenkt å møte denne virkeligheten. Stort sett dreide valgkampen seg om hvor det bør brukes mer penger, og fint lite om hvor det kan spares inn.

Arbeiderpartiet satset på at velgerne ville akseptere en økning i skattenivået på 15 milliarder kroner i den kommende stortingsperioden. De ville kanskje svelget dette den gangen deres realinntektsvekst var høy under oljeprisboomen. Men den tiden er forbi.

Norsk Monitors målinger viser at mer enn 70 prosent av befolkningen i 2015 var enig i at det er nødvendig med et høyt skattenivå, en økning fra rundt 50 prosent på 1990-tallet. Likevel var det ikke så enkelt å få aksept for et enda høyere skattenivå. Det må sees i sammenheng med den uvanlige perioden vi har bak oss i norsk økonomi. Oljeprisøkningen og innføringen av regelen om at realavkastningen på oljefondet skal brukes over statsbudsjettet, gjorde at vi fikk et tiår med sterk økning i offentlige utgifter, samtidig som det kunne gis skattelettelser.

Les også

Fire år med økt bruk av oljepenger: Varsler tøffere tider for Erna

Husholdningene opplevde at økte offentlige utgifter ikke kostet noe i form av at de måtte avstå mer av sin egen inntekt til fellesskapet. De fikk, i en viss forstand, mye igjen for skattepengene. Slik blir det ikke fremover. Da vil det aller meste av økninger i offentlige utgifter måtte dekkes av ordinære skatter, samtidig som aldringen av befolkningen øker presset på offentlige budsjetters utgifter.

Holdningene til skatter er nok påvirket av hvilken inntektsvekst husholdningene har. Er den høy, kan det være lettere å akseptere høyere skatter enn hvis inntektsveksten er lav. Videre må det antas å være en sammenheng mellom viljen til å betale mer skatt og opplevelsen av at skattepengene forvaltes effektivt, ikke sløses eller brukes på uviktige tiltak.

Les også

Solberg: Oljepengebruken blir strammere

Oljeboomen ga ikke bare store inntekter til det offentlige, men også sterk økning i privat kjøpekraft, særlig på grunn av høy reallønnsvekst. Fra midten av 1990-tallet og frem til oljeprisfallet i 2013 steg gjennomsnittlig reallønn med over 50 prosent, det vil si i gjennomsnitt 2,6 prosent per år. Slik blir det trolig ikke fremover. Over tid setter produktivitetsveksten, altså hvor mye mer effektivt vi jobber, et tak på hva økningen i reallønningene kan bli. Produktivitetsveksten har falt over mange år, og langtidsfremskrivningene i regjeringens perspektivmelding tilsier at reallønnsveksten fremover vil bli om lag det halve av hva vi opplevde fra midten av 1990-tallet.

En reell skatteøkning vil da merkes mer. En økning i skattenivået på 15 milliarder kroner over fire år ville fremover kunne beslaglagt så mye som en fjerdedel av reallønnsveksten. Motstanden mot å avstå noe av inntektsveksten til høyere skatter må da antas å bli høyere når kjøpekraftsutviklingen til husholdningene blir svakere. Norsk Monitors måling av graden av aksept for et høyt skattenivå gir derfor trolig et falskt signal om hvor lett det vil være å sende regningen for økte offentlige utgifter videre til skattebetalerne.

Les også

Slik er Sivs første langtidsvarsel

Det foreligger mange analyser om hva som kan spares ved effektivisering i offentlig sektor ved å gjennomføre ulike reformer, og hvordan det med fordel vil kunne kuttes i sjenerøse ordninger.

Å gå løs på statsbudsjettets utgiftsside kan ha fremstått som politisk vanskeligere enn å heve skattene. Arbeiderpartiets erfaring ved årets valg, og utsiktene til langt lavere vekst i reallønningene fremover, gjør at dette kan endre seg fremover.

Les også

Solberg: Oljepengebruken blir strammere

Les også

Varsler tøffere tider for Erna

Les også

– Det er flere elefanter i rommet

Her kan du lese mer om

  1. Politikk
  2. Økonomi
  3. Erna Solberg
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Arbeiderpartiet (Ap)
  6. Høyre (H)
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Giske ber velgerne glemme skatteøkning på 15 milliarder

  2. Betalt innhold

    Offentlig sektors kostnader er nå 1.094 milliarder høyere enn for 20 år siden

  3. Ola og Kari Nordmann har fått 18 mrd. i skattekutt - Staten får likevel inn 65 mrd. mer

  4. Annonsørinnhold

  5. – Finansministerens jobb blir mer krevende

  6. Regjeringen vil bruke 231,1 oljemilliarder