Swedbank-sjef: Støtter ulike krav til norske og svenske banker

- Må kunne lage regelverk som er lokalt tilpasset, mener Swedbank-sjef.

PEKER PÅ ULIKHETER: Konsernsjef Michael Wolf i Swedbank synes ikke det er urimelig med unike svenske og norske krav til bankene.
  • Anders Park Framstad
Publisert: Publisert:

- Jeg tror at hvert land har unike økonomiske rammebetingelser, og regelverket må gjenspeile dette, sier konsernsjef Michael Wolf i Swedbank til E24.

- Rammebetingelsene påvirkes av blant annet pensjonssystemet og de offentlige sosiale ordningene, og dette påvirker igjen risikoen i samfunnet. Derfor må man ha muligheten til å lage regelverk som er lokalt tilpasset, innenfor rammen av det europeiske regelverket, sier han.

I forbindelse med at Finansdepartementet varslet nye kapitalkrav til boliglån, påpekte flere bransjeaktører at de såkalte risikovektene (se faktaboks) er strengere i Norge enn i Sverige. Dette kan potensielt gi en konkurransefordel for svenske banker med norsk virksomhet.

Les også

- Det har blitt minst like ille som vi forutsatte

Regelverket innebærer at bankene må sette til side mer egenkapital for hvert boliglån, og er innført for å forhindre ustabilitet.

Swedbank har en markedsandel på rundt en fjerdedel av det svenske boliglånsmarkedet, men har ingen norske private boligkunder. Wolf bekrefter at de forholder seg til et «gulv» på 25 prosent i Sverige, mot 35 prosent i Norge.

- Men det er samme fenomen, og det er den samme strukturelle bristen som ligger bak, sier han.

- Må beskytte låntagerne

Banksjefen mener nemlig at det eksisterer et strukturelt underskudd på bygging av nye boliger, og at dette gir ringvirkninger.

- Det er klart at løser man ikke det problemet, så må man også beskytte de eksisterende lånetagere. Det er derfor vi i Sverige, som her, har fått høyere risikovekter på bolig. Dette er en måte å beskytte låntagerne og sender et sterkt signal om at man ønsker å redusere gjeldsgraden, sier han.

Swedbank forsøkte, i likhet med flere norske banker, å heve sin utlånsrente med henvisning til de økte kapitalkravene. Den flytende renten ble da hevet med 0,25 prosentpoeng til 3,14 prosent.

Les også

Bjerke: - Økte marginer er helt nødvendig

Dette er i tråd med ønsket til de svenske finansmyndighetene, som i likhet med sin norske motpart så med bekymring på temperaturen i boligmarkedet.

Rentehevingen ble imidlertid ikke fulgt opp av de andre svenske bankene, og etter negative tilbakemeldinger fra kundene måtte Swedbank gjøre helomvending.

De mener imidlertid at svenske låntagere på sikt må forberede seg på høyere utgifter.

- Det er sånn at kostnaden på boliglån består av finansieringskostnad, kapitalkostnad og administrasjonskostnad. Det er klart at når kapitalkravet øker, så øker det også kostnadene, og dette vil over tid måtte bæres også av kundene, sier Wolf.

- Sunne krav

Swedbank er etter egne anslag blant de høyest kapitaliserte bankene i Norden. Konsernsjefen forteller at de fra 2009, i forbindelse med ekspansjon i de baltiske landene, har gjennomført egne stresstester.

Han beskriver de nye kravene som sunne for bransjen.

- Vi er ikke veldig bekymret for utlånstap. Problemet er at folk vil redusere sitt forbruk dersom boligprisene faller mye. Dette vil igjen gi tap i foretakssektoren, hvilket igjen kan påvirke arbeidsmarkedet. Derfor må folk få beskyttelse, sier han.

Les også

Mener Siv Jensen ikke trenger ikke å lytte til Norges Bank

Han er ellers ordknapp når det kommer til de norske kollegenes innsigelser.

- Vi har for eksempel ingen privatkunder her, bortsett fra svensker, så det er ikke et relevant spørsmål for oss akkurat nå.

I Norge er det knyttet spenning til innføringen av en motsyklisk kapitalbuffer. Norges Bank ga i forbindelse med siste rentemøte sin anbefaling til Finansdepartementet om denne, og det er ventet at en avgjørelse kan komme denne uken.

Les også:

Nytt forsøk på bankkompromiss i EUInflasjonen stiger videreSkandiabanken øker utlånsrenten

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Swedbank-sjefen har fått sparken

  2. Dramatisk økning i rentemarginer: Derfor blir boliglånet dyrere

  3. - Det har blitt minst like ille som vi forutsatte

  4. Finansdepartementet må sikre like konkurransevilkår

  5. Skandiabanken øker utlånsrenten