Finansdepartementet og Redaktørforeningen ønsker mer åpenhet om kontantstøtte

Da kontantstøtteordningen kom på plass, ble det vektlagt at Skatteetaten skulle følge det regelverket de var best kjent med. Det gjør at man ikke kan vite hvor alle pengene har gått.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
  • Sofie Amalie Fraser
  • Sindre Hopland
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

– Vi har hele veien vært opptatt av åpenhet om hvem som får hva i kompensasjonsordningen. Jeg mener åpenhet er viktig for alle, både for bedriftene og for oss som samfunn. Det skaper legitimitet til ordningen. Når vi bruker så mye av fellesskapets penger er det viktig at informasjonen er lett tilgjengelig for offentligheten, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da ordningen ble tilgjengelig.

Men ikke all informasjon er lett tilgjengelig for offentligheten.

Gjennom Skatteetatens løsning er det ikke mulig å få innsyn i hvilket konsern et selskap potensielt søker på vegne av, eller om selskapet søker på vegne av seg selv.

Les også

495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus

Valgte skatteforvaltningsloven

Stortinget besluttet at det skulle være åpenhet om støttemottakerne, også for å bidra til kontroll av hva og hvem pengene har gått til.

36.521 mottok støtte fra staten i 2020. 7.717 (20 prosent) av foretakene har så langt publisert årsregnskap for 2020.

Av dem som har fått støtte har de fleste (5.690) gått med overskudd samme året som støtten ble delt ut.

Til sammen kunne bedriftene som har gått med overskudd, tilbakebetalt 495 millioner støttekroner – uten å gå i minus.

Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus. Totalt kunne 495 millioner kroner kunne blitt tilbakebetalt.

Ordningen åpner opp for at datterselskaper kan søke på vegne av konsernet det er en del av, og i dette tilfellet blir beløpet som dukker opp i innsynsordningen delt mellom aksjeselskapet og konsernet – men bare navn på søker er offentlig.

I proposisjon om «Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak
med stort omsetningsfall» fra april i fjor, da Finansdepartementet var ansvarlig for ordningen, står det følgende:

«Fordi Skatteetaten skal være tilskuddsmyndighet, må forvaltningen av ordningen i stor grad bygge på etatens eksisterende systemer og rutiner, som er tilpasset regelverket i skatteforvaltningsloven. Det er også nødvendig at etaten kan forholde seg til et regelverk den kjenner godt. Departementet foreslår derfor at skatteforvaltningsloven skal gjelde for tilskuddsordningen så langt den passer, i stedet for forvaltningsloven.»

Skatteetaten hadde ansvar for ordningen frem til september 2020.

Avslo innsyn

E24 har forsøkt å ettergå hvor kontantstøtten fra 2020 har havnet, men fordi et selskap i et konsern kan søke på vegne av hele konsernet og Skatteetaten ikke offentliggjør om dette har skjedd - er det ikke mulig å ettergå hvem som faktisk har mottatt støtten.

For å få tilgang til denne informasjonen har E24 søkt innsyn i:

  • Hvilket konsern et selskap potensielt søker på vegne av, eller om det kun søker på vegne av seg selv
  • Navn på konsernet og organisasjonsnummer det søkes på vegne av
  • Hvor mye av støtten oppgitt som går til konsernet, og hvor mye som går til selskapet som søker

Begjæringen endte med avslag fra Skatteetaten.

Ifølge etaten skal kun «tilskuddsmottagers navn og organisasjonsnummer» offentliggjøres. Slik er det ikke for støtten tildelt via Brønnøysundregistrene.

I Skatteetatens innsynsordning ligger følgende informasjon åpent for pressen og allmennheten:

SATS AS er en tilfeldig utvalgt bedrift, som har søkt støtte gjennom begge tilskuddsordningene. Bedriften blir kun brukt for å illustrere forskjellen i informasjonen man får.

Dette fordi de valgte å bruke Skatteforvaltningsloven, der taushetsplikten er streng.

Da ansvaret for ordningen ble flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet i september i fjor, valgte de at Brønnøysundregistrene, som nå forvalter ordningen, skulle følge forvaltningsloven.

Brønnøysundregistrene deler derfor mer detaljert informasjon blant annet om hvorvidt et selskap søker midler til et konsern eller kun til egen bedrift:

SATS AS er en tilfeldig utvalgt bedrift, som har søkt støtte gjennom begge tilskuddsordningene. Bedriften blir kun brukt for å illustrere forskjellen i informasjonen man får.

De begrensede opplysningene fra Skatteetatens løsning gjør at offentligheten ikke får full oversikt over hvilke støttekroner søkt gjennom selskap, som er tiltenkt et konsern og ikke den enkelte bedriften.

– Svært uheldig

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier at den store feilen er at man har valgt å legge skatteforvaltningsloven til grunn, uten å tenke på om det fikk noen konsekvenser for innsynet man samtidig vedtok.

– Det er svært uheldig at dette ikke kommer åpent frem, fordi det er en viktig forutsetning for å kunne vurdere hvordan støtten har virket og om den har nådd de den var ment å nå, sier Jensen.

Generalsekretæren sier det nå kan være utfordrende å endre dette:

– Rent formelt er jo dette krevende, fordi skatteforvaltningsloven er utformet som den er. Samtidig mener jeg at dette bør kunne ordnes kjapt. Stortinget har vedtatt en rekke lover og lovendringer med stor fart i løpet av coronaen.

– Denne er så åpenbar at den bør kunne inngå i dem, med høringsfrist på en dag eller to, slik man gjorde for langt mer inngripende ordninger, fortsetter han.

Les også

Næringsministeren om kontantstøtteordningen: – På ingen måte perfekt

Ønsker åpenhet

E24 har rettet en henvendelse til Finansdepartementet som hadde ansvar for kontantstøtteordningen da Skatteetaten forvaltet den.

Seniorrådgiver Bjørnar Angell i Finansdepartementet sier til E24 at departementet i utgangspunktet mener det er en fordel om informasjonen som offentliggjøres om støttemottagerne i kompensasjonsordningene er så fullstendig som mulig, med hensyn til åpenhet for offentlighet og for analyse.

– Vi ønsker derfor å undersøke mulighetene for å kunne offentliggjøre informasjon om hvorvidt søknadene er konsernsøknader både i ordningen som forvaltes av Brønnøysundregistrene (som i dag), og i ordningen som forvaltes av Skatteetaten, sier han.

Tallene som omtales i denne artikkelen, ble hentet ut 16. juni 2021.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. Brønnøysundregistrene
  3. Skatteetaten
  4. Finansdepartementet
  5. Nærings- og fiskeridepartementet
  6. Kontantstøtte
  7. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Finansdepartementet foreslår forskriftsendringer i kontantstøtteordningen

  2. Næringsministeren om kontantstøtteordningen: – På ingen måte perfekt

  3. 495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus

  4. En milliard av coronastøtten kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde gått med underskudd

  5. Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen