Bransjeorganisasjoner reagerer på regjeringens midler til flom- og skredsikring: – Svært alvorlig

I statsbudsjettet for 2021 er det foreslått ti ganger så lite til forebyggende flom- og skredsikring som det NVE anbefaler for å sikre Norge mot alvorlige hendelser.

UTVIK: Store mengder nedbør førte til flom og store materielle skader i den lille bygda på Vestlandet sommeren 2017. Ingen mennesker ble skadet.
Publisert:

– Med dagens bevilgningstempo vil det ta minst 12 år å dekke opp det behovet NVE selv har identifisert og estimert. Det mener vi er svært alvorlig, sier Liv Kari Skuedal Hansteen.

Hun er administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening.

I statsbudsjettet for 2021 er det foreslått 342 millioner kroner til NVEs forebyggende flom- og skredsikringsarbeid. Det er Olje- og energidepartementet som har ansvaret for å gi penger til arbeidet.

NVE vurderte selv behovet for midler til 3,9 milliarder kroner i 2019.

Direktør Anne Britt Leifseth i NVE har tidligere uttalt at hun mener pengebehovet er langt større.

Dette skjer samtidig som antallet kraftige flommer og skred øker. Det siste tiåret har det, ifølge Norsk Naturskadepool, vært dobbelt så mange store naturskadehendelser.

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening mener det er svært alvorlig at regjeringen ikke setter av mer midler til forebyggende arbeid mot flom- og ras.

Ber regjeringen om å øke bevilgningen

I et felles brev til regjeringen sendt i oktober 2020, ba blant annet Rådgivende Ingeniørers Forening, Finans Norge, Kommunesektorens organisasjon og Maskinentreprenørenes Forbund politikerne på Stortinget om å øke bevilgningen til flom- og skredsikring i statsbudsjettet med 200 millioner kroner.

Dette har de gjort fire år på rad.

– I 2017 ba NVE selv om en årlig satsing på 200 millioner kroner til flom- og skredforebygging over en tiårsperiode. Da var det minst 160.000 boliger som lå utsatt til for flom eller skred, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

– Derfor gikk flere organisasjoner sammen for å be Stortinget sikre midler til skred- og flomsikring. Det samme har man gjort i 2018, 2019 og 2020, sier Staavi.

– Med stadig større konsekvenser av klimameldinger er det naturlig at bevilgningen hadde økt fremfor å bli redusert i statsbudsjettet. Behovet vil også øke i fremtiden fordi flere områder vurderes som aktuelle for nye utbygginger, sier Liv Kari Skuedal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening.

– Dette handler om vårt samfunnsansvar, i tillegg til at et slikt tiltak naturligvis kan gi flere jobber å regne på for våre medlemsbedrifter, sier administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund.

– Mer areal bør rassikres, og vann og avløpssektoren har etterslep å ta igjen, sier administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb.

Et langsiktig arbeid som krever planlegging

NVE trenger nær fire milliarder kroner til tiltak mot flom og skred, men ifølge daværende samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) var dette en pengesum regjeringen ikke hadde funnet plass til.

I en e-post til E24 skriver olje- og energiminister Tina Bru at regjeringen har økt bevilgningene til kartlegging og forebygging over flere år.

– Vi har ikke nedprioritert dette, tvert imot. Siden 2013 har vi økt innsatsen på flom- og skredforebygging betydelig, og i 2020 brukte vi for første gang over en halv milliard kroner, sier Bru.

Pengesummen Bru referer til er inklusive midler til drift.

– Likevel vil behovet være større her enn det er rom for i hvert enkelt statsbudsjett, akkurat som på mange andre viktige samfunnsområder. Dette er derfor et langsiktig arbeid som krever planlegging og der vi er nødt til å gjøre prioriteringer, sier hun.

– Store prosjekter trenger også flere år med planlegging, utredning og prosjektering før tiltaket kan gjennomføres. NVE må prioritere sin bistand til kommunene slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for tap av liv og skader, sier Bru.

Olje- og energiminister Tina Bru peker på at et langsiktig arbeid krever planlegging og at regjeringen er nødt til å gjøre prioriteringer.
Les også

Kappløpet mot klimaendringene

Flere kommuner planlegger sikringstiltak

Ifølge en fersk undersøkelse fra forskningssenteret Cicero og forsikringsselskapet If har andelen kommuner som har erfart ras og skred økt fra 25 prosent i 2019 til 39 prosent i 2020.

Undersøkelsen viser også at 32 prosent av norske kommuner planla tiltak mot ras og skred i 2020. Det er en liten oppgang fra 27 prosent i 2019.

I 2018 brukte NVE om lag 332 millioner kroner til fysiske sikringstiltak mot flom
og skred og til miljøtiltak langs vassdrag. I 2017 var beløpet på 254 millioner og i 2016 var det på 275 millioner.

Direktør Anne Britt Leifseth for skred- og vassdragsavdelingen i NVE opplyser om at deres hovedoppgave som nasjonal fagansvarlig for flom og skred, er å øke kunnskapen om fareområdene og bistå kommunene for å hindre skade som følge av naturfare.

– Å bygge sikringstiltak for utsatte områder er ett av tiltakene. Behovene i samfunnet er store og det er god samfunnsøkonomi å forebygge skader. NVE prioriterer tiltakene innenfor den rammen som bevilges hvert år og har utover det ingen kommentarer til budsjettet, sier Leifseth.

KS-styreleder Bjørn Arild Gram mener dagens beløp i statsbudsjettet er lang fra godt nok.
Les også

Naturskader for over en halv milliard kroner i 2019

Mener behovet er på 700 millioner årlig

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) har i flere sammenhenger pekt på at bevilgningene til forebygging av flom og ras må økes betraktelig.

– Vi ser at det er milliardbeløp som trengs, og med dagens beløp er det langt ifra godt nok. Vi har tidligere bedt om at den at årlige potten i statsbudsjettet øker med flere hundre millioner, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS.

KS mener behovet til skred- og flomsikring vil være på minst 700 millioner kroner per år de neste 10 årene. Altså dobbelt så mye som regjeringen legger opp til.

– Vi har faste møter med regjeringen hvert år og temaet som alltid går igjen er økte ressurser til flom- og rassikringstiltak, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS.

– Det er det som blir mest etterspurt i medlemsdialogen med Kommune-Norge, sier han.

Les på E24+

Klima i Norge i 2100: Regn, skred og flom

Publisert: