BSU-reglene endres: I 2022 mister alle som eier bolig skattefordelen

Regjeringen vil fjerne skattefordelen for dem som sparer i BSU og allerede har kjøpt bolig. De som allerede eier bolig i dag mister fradraget i skatteoppgjøret i 2022.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet fjernet skattefradraget på BSU-sparing for dem som allerede har kjøpt bolig.

Hittil har alle som sparer maksbeløpet på 25.000 kroner i BSU kunne få tilbake 5.000 kroner på skatten til og med det året man fyller 33. Det gjaldt også selv om man hadde kjøpt bolig uten å bruke pengene som sto på BSU-kontoen.

Skattefradraget kommer imidlertid tilbake hvis man selger boligen man eier uten å kjøpe ny, opplyser Finansdepartementet i en pressemelding.

Pengene på BSU-kontoen kan kun brukes på å kjøpe bolig eller betale ned boliggjeld, hvis ikke må man betale tilbake skattefordelene man allerede har fått.

Med det nye forslaget har regjeringen økt maksgrensen på årlig sparing i BSU til 27.500 fra 2021. Dermed blir skattefradraget ved maksbeløp 5.500 kroner i året.

Den samlede summen man kan spare på BSU er fortsatt på 300.000 kroner pluss renter.

Gjelder også for dem som allerede har kjøpt

De nye reglene gjelder for dem som skal kjøpe bolig før de er 33 år gamle, og for dem som allerede eier bolig, men fortsatt har penger igjen på BSU-kontoen.

– Endringene gjelder for alle som eier bolig, uavhengig av når boligen var kjøpt, skriver kommunikasjonsrådgiver Kristina Tagmatarchi Storeng i Finansdepartementet til E24.

Men skatteendringene er ment å gjelde fra 2021, og alle som sparte i BSU i 2020 vil få skattefordelene ved neste oppgjør.

– Det foreslås ingen endring for 2020. En person som kjøpte bolig i år, eller som eier bolig fra tidligere, får fortsatt fradrag i skatten for 2020, opplyser Storeng.

– Hvorvidt man får BSU-fradrag i 2021, avhenger av om man eier bolig per 31. desember 2021.

Skal få unge inn på boligmarkedet

Meningen med BSU-ordningen er å få unge inn på boligmarkedet, påpeker Finansminister Jan Tore Sanner i pressemeldingen.

– Jeg tolker det dit at man spisser ordningen mer sånn at den treffer den gruppen som sliter mer enn andre, altså de unge som har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

– Flere som har spart i flere år i BSU mister plutselig skattefordelen, men det viktigste er at de som ikke klarer å komme seg inn på boligmarkedet får mest ut av ordningen, sier Incedursun.

Kan fortsatt lønne seg

– Det er en motivasjon for unge å spare i BSU fordi man har skattefordelen. Men dette kan gjøre at flere unge tenker andre sparealternativer, sier Incedursun.

Hun trekker frem at fond har blitt veldig populært og at det kan være en god måte å spare på.

– Men det kommer an på tidsperspektivet, fordi man løper en risiko med fond. Historisk avkastning er ikke en garanti for avkastning i fremtiden.

Hun mener fond kan være en god løsning hvis man skal spare i mange år.

– BSU har ikke den samme risikoen, og kontoene har ofte en høyere rente enn andre sparekontoer, sier Nordea-økonomen.

Man må fortsatt bruke BSU-pengene på bolig, hvis ikke må man betale tilbake de skattefradragene man allerede har fått.

– Kan det lønne seg å vente til året etter med å kjøpe bolig for å få skattefordelen for et år man har spart?

– Det kommer an på hvor i landet man bor. Bor man i Oslo ser man at boligprisene går opp, mens i Stavanger for eksempel har prisene gått ned. Man må se om man er tjent med å spare opp skattefradraget kontra å kjøpe bolig med en gang, sier Incedursun.

Vil øke maksgrensen

Norges eiendomsmeglerforbund (NEF) kaller BSU-endringene "et lite skritt i riktig retning".

– Men når ordningen nå strammes inn slik at den forbeholdes førstegangskjøp, burde den også bli styrket for førstegangskjøpere, sier direktør Carl O. Geving til E24.

Regjeringen øker riktig nok den årlige grensen for sparing fra 25.000 til 27.500 kroner, men meglertoppen synes ikke det holder.

– Den totale grensen for sparing er fortsatt uendret på 300.000. Vil man virkelig hjelpe de unge, mener vi regjeringen burde lansert en opptrappingsplan hvor rammen gradvis økes opp til 450.000 kroner, sier Geving.

Han viser til at den skarpe boligprisveksten de siste årene betyr at mange trenger mer enn dagens grense på 300.000 kroner for å tilfredsstille kravet i boliglånsforskriften om 15 prosent egenkapital.