Kraftig økt overskudd i industrien. Men NHO vil ikke dele i lønnsoppgjøret.

I vårens lønnsoppgjør vil NHO gi arbeiderne svekket kjøpekraft. Det skal skje etter at industriens overskudd i fjor var det største siden 2008.

NHO-sjefen Ole Erik Almlid posisjonerer seg før lønnsoppgjøret: Han vil redusere arbeidstagernes kjøpekraft neste år.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

Snart starter årets lønnsoppgjør. Partene overleverer krav og tilbud til hverandre mandag.

Som vanlig starter industrien. Grunnmuren er at lønnsomheten her skal sette rammen for tilleggene i hele økonomien.

NHO vil ha redusert kjøpekraft i år for å sikre konkurranseevnen. Samtidig hadde industrien i fjor sitt høyeste overskudd siden 2008. Det økte med mer enn en femtedel fra 2019.

I fjor utgjorde lønnskostnadene den laveste andelen av verdiskapingen i industrien siden 2010. Det skriver Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) i sin siste rapport. Alle partene deltar i TBU.

De to kravene

Budskap fra NHO er:

  • Lønnsutviklingen «må ivareta industriens konkurranseevne». NHO peker på at OECD anslår lønnsveksten i OECD-landene til 2,2 prosent i år. Den bør derfor bli det samme i Norge.

LOs budskap er:

  • Med bakgrunn i pandemien «vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft» i årets oppgjør. Prisveksten er av TBU anslått til 2,8 prosent i år. LO vil ha minst dette som lønnsvekst i år.

NHOs krav betyr en nedgang i kjøpekraften på 0,6 prosent i år.

Peggy Hessen Følsvik er konstituert som LO-leder etter Hans-Christian Gabrielsens uventede bortgang.
Les også

NHO krever reallønnsnedgang etter kriseåret

Les også

Peggy Hessen Følsvik er konstituert som ny LO-leder

Kraftig økte overskudd i industrien

Industriens lønnsomhet er et av startpunktene i forhandlingene.

Ifølge TBU økte industrien driftsresultatet fra 27,3 milliarder kroner i 2019 til 33,2 milliarder kroner i fjor. Dette er en økning i overskuddet på knapt 22 prosent.

Så deler TBU industrien i tre:

  • Innen «verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.» ble overskuddet halvert til 2,1 milliarder i fjor.
  • I «råvarebasert industri» økte overskuddet fra 10,7 milliarder kroner i 2019 til 14,4 milliarder i fjor.
  • I «øvrige industrinæringer» økte overskuddet fra 12,4 til 16,8 milliarder.

I den første gruppen er 2020-overskuddet litt over gjennomsnittet for 2016–2019. I de to siste gruppene har altså overskuddet økt med omtrent en tredjedel på ett år. 2020 ligger solid over gjennomsnittet for de fire forgående årene.

Les på E24+

Kjemperesultat for Rosenberg – kjenner lukten av gammel storhet

NHO: Det varierer

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO sier utviklingen i industrien varierte mellom næringer i fjor. Noen gjorde det bra, men ikke alle.

– Mange av industribedriftene sliter tungt. Det er mye av bakgrunnen for at NHO i dette oppgjøret er opptatt av å ikke tape konkurranseevne i forhold til utlandet, sier han.

Dørum peker på verkstedindustrien, som fikk halvert inntjeningen i fjor. Lavere oljeinvesteringer var en viktig årsak.

Men noe industri gjorde det bra.

– Prosessindustrien nøt godt av høye råvarepriser, særlig i andre halvdel av 2020. Driftsresultatet ble det høyeste på tre år, sier han.

I tillegg trekker han frem industrinæringer som retter seg mot hjemmet.

– En del tjente godt på at forbruket ble vridd fra tjenester til varer. Det var mye oppussing og hyttebygging i fjor. Trelast og møbler gjorde det relativt bra, sier Dørum.

Les også

Norges Bank-undersøkelse viser økte lønnsforventninger

Les også

Fagforeninger reagerer på lønnsforskjeller: – Provosert

Reiselivet sliter

Store deler av norsk næringsliv gikk mye dårligere enn industrien i fjor. Reiseliv, transport, restauranter og kultur er hardt rammet av stengte grenser og andre koronatiltak.

– Selv om deler av industrien sliter, har koronakrisen likevel gått hardest utover noen av tjenestenæringene. Overnatting og servering står i spissen, sier Dørum.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er opptatt av det samme.

– Industrien har sine utfordringer. Men lønnsomheten er ikke truet på samme måte, sier han.

For norsk næringsliv unntatt industrien falt samlet overskudd fra 451 milliarder kroner i 2019 til 412 milliarder i fjor.

Men over halvparten av dette fallet kom for kraftselskapene på grunn av svært billig kraft. Nedgangen var på rundt 17 milliarder kroner for de deler av næringslivet som ikke regnes som industri eller kraftverk.

Les også

Forskjeller i lønnsveksten: Disse ble lønnstapere

Bedre evne til å konkurrere

Lønnstilleggene påvirker norsk industris evne til å konkurrere med utlandet. Den blir målt ved lønnskostnader pr. time, regnet i forhold til andre land og i felles valuta.

I fjor skrumpet denne forskjellen kraftig: Norge lå 20 prosent høyere i timelønn. Det er den laveste forskjellen siden 2001.

En «markert svekkelse av kronen» bidro sterkt. Svekket krone betyr at timelønnen i norske kroner blir regnet om til en lavere timelønn målt i andre lands valuta. Norsk konkurranseevne blir bedre.

Svekket krone er bra

Dørum peker på svekket krone.

– Dernest er konkurranseevnen bedret fordi lønnsveksten har vært mer på linje med handelspartnerne, sier han.

Dørum mener den svekkede kronen sier noe om utlandets forventninger til Norges store behov for omstilling.

– Bedre konkurranseevne er nødvendig for å omstille seg. Svekket krone bidrar til dette. Men kronekursen er en illojal alliert. Hittil i år har kronen styrket seg, sier han.

Bjørnstad i LO liker det han ser.

– Dette sier noe om evnen den norske lønnsdannelsen har til å justere retningen når det er nødvendig. Lav lønnsvekst bidrar til lav prisvekst som gir lav rente. Dette bidrar i sin tur igjen til svakere krone, sier LO-økonomen.

Han legger til at det er mer enn kronekursen som har bidratt.

– I tillegg har Norge i noen år også hatt lavere vekst i timelønnen regnet i nasjonal valuta, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Lønnsoppgjør
  3. Industri
  4. LO
  5. NHO

Flere artikler

  1. Folk med vanlige lønninger får årets oppgjør spist opp av høyere priser

  2. NHO krever reallønnsnedgang etter kriseåret

  3. Uvanlig steile fronter ved innspurten til lønnsoppgjøret

  4. Finansbransjens lønnsfest bekymrer

  5. Måtte gi opp økt kjøpekraft for oljearbeidere