Solberg ut mot Støre: – Kan ikke skattlegge Norge ut av krisen

Høyre-leder Erna Solberg mener Støre-regjeringen må ta ansvar for skatteflukten fra Norge i det siste. – Dere kan ikke skattlegge Norge ut av krisen, sier hun.

SKATTE-SKEPTISK: Høyre-leder Erna Solberg er sterkt kritisk til det som regjeringen hittil har signalisert rundt statsbudsjettet, men vil ikke fastslå at de sier nei til skatteøkningene regjeringen foreslo fredag.
Publisert: Publisert:

Solberg sier de vil stake ut en helt annen budsjettkurs enn Støre-regjeringen.

– De er for opptatt av å øke skattene. Vi vil prioritere å skape arbeidsplasser og foreta helt nødvendige kutt i offentlig sektor, sier Høyre-lederen.

Vi møter henne og Høyres to nestledere, Tina Bru og Henrik Asheim, på Oriental restaurant, noen steinkast fra Stortinget.

Riking etter riking etter riking etter riking har flyttet eller varslet flytting til utlandet – hvor skattemotivet er sterkt.

Størst av de alle er Kjell Inge Røkke, som har flyttet til Sveits.

– Flere flagger ut

Solberg mener at skattepolitikken til Støre-regjeringen – med dobling av formuesskatten i år fra syv til 15 milliarder – og den nye skattepakken til 33 milliarder – bidrar til at rike mennesker skatteflukter fra Norge.

– Ja, det er ingen tvil om at formueskatteendringene og signalene fremover, oppleves å være en belastning. Det har gjort at noen – av hensyn til selskapene egenkapital – må ta ut utbytte for å betale den økte skattebyrden. Dette gir utenlandske eiere en enorm konkurransefordel, sier Solberg.

Asheim fortsetter:

– Konsekvensen ser vi allerede ved at flere norske eiere flagger ut. Den
langsiktige effekten av dette blir trolig færre kroner investert i Norge, færre arbeidsplasser og mindre skatteinntekter.

Støre avviser lenger ned i teksten anklagene.

Han sier at de vil redusere forskjellene som Solberg-regjeringen økte og fastslår at «de som har tjener seg rike på våre felles naturressurser, må gi mer tilbake til fellesskapet».

BYTUR: Høyre-ledelsen møtte VG på restaurant lørdag for å fortelle om deres posisjoner før statsbudsjett-forslaget fra regjeringen kommer torsdag.

Solberg sier skattebyrden kan bli enda høyere hvis regjeringen legger opp til å øke formuesskatten ytterligere og ved at rike eventuelt må betale enda mer i vanlig skatt neste år:

Regjeringen har varslet at det kan skje.

Stoler ikke på tallene

Regjeringen har rammet inn budsjettutfordringene slik:

Solberg stoler ikke et sekund på tallene.

– Vi kan ikke legge det til grunn før vi ser premissene. Vi vet blant annet at 25 milliarder kroner, som var coronapenger i årets statsbudsjett, ikke skal være der neste år. Det er 25 milliarder kroner i kostnader ut.

– Ok: 75 milliarder tilbake. Og 33 milliarder i økte skatteinntekter: Over 40 milliarder kroner skal fortsatt kappes?

– Det er vanskelig å forholde seg til et budsjett som ikke er langt frem. Men det er liten tvil om at det må foretas kraftige kutt i andre deler av statsbudsjettet for å få det til å gå opp, sier Bru.

GOD ARGUMENT: Tina Bru sier høye byggekostnader er et argument for å drøye offentlige utbygginger.

De er enige om at noe kan tas i kutt i samferdsels- og utbyggingsprosjekter.

– Med de høye byggekostnadene som er nå, kan det være fornuftig, men vi vet ikke hvor mye – og om vi er enige om prosjektene, sier Bru.

– Foreløpig har dere ikke gitt noe signal om dere er mot skatteskjerpelsene på 33 milliarder kroner for laks- vind og kraftselskaper. Hvorfor sitter dere på gjerdet?

– Vi kan ikke svare på det før vi grundigere har sett på konsekvensene og om det er riktig at de rammer på en måte som regjeringen påstår. Som prinsipp er vi enig i at vi skal hente inn noe av overskuddet i kraftselskapene, men det er detaljer her vi må se på, sier Solberg.

– Statens pengebruk må ned

Hun sier Høyre legger en viktig ting til grunn:

– Statens pengebruk må ned. Men i stedet ser det ut som om regjeringen legger opp til å skattlegge seg ut av utfordringene.

De legger frem en lang liste over kutt i det offentlige, anført an Høyres hovedgrep da de satt i regjering:

  • Ostehøvelkutt i alle offentlige sektorer, gjennom den såkalte ABE-reformen, hvor alle sektorer får 0,5 prosent kutt i budsjettene årlig.
  • De vil også innføre straks aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottagere for alle opp til fylte 40 år

– Vi mener det er en god måte å få ned de offentlige utgiftene på, sier Bru.

Solberg sier det er avgjørende å øke arbeidstilbudet.

– Det viktigste vi gjør er å kvalifisere flere til arbeid. I dag står 250.000
arbeidsføre nordmenn utenfor arbeid eller utdanning, samtidig som vi
ifølge Nav har 70.000 ledige jobber i Norge. Nå må vi smi mens jernet er
varmt, og samtidig gjøre bedriftens tilgang på folk enklere.

UT PÅ BYEN: De forteller på vei inn at de valgte Oriental fordi både Erna Solberg og Tina Bru har vært der mange ganger. – Helt tilbake da ungene var mindre, sier Solberg.

Høyre-lederen vil ikke si noe om de vil støtte regjeringens nye skattepakke, men gir følgende signal:

– Jeg skjønner at oppdrettsnæringen reagerer på en trippelsmell: Vi økte beskatningen gjennom produksjonsavgiften, så fikk familieeide selskaper kraftig økning av formuesskatten i år av det rødgrønne flertallet, så kommer nå grunnrenteøkningen på over 3,5 milliarder kroner på toppen.

– Du sier det blir for mye?

– Vi er enige i at næringen skal betale mer i skatt, men vi valgte en annen metode. Så må vi nå se hele budsjettet før vi konkluderer, sier Solberg.

– Det dere har sagt om byggstopp, ABE-kutt og styrking av arbeidsmarkedet: Det monner ikke hvis det fortsatt skal kuttes rundt 40 milliarder kroner?

– Vi kan ikke legge til grunn alle de bitene regjeringen har pratet om i mediene, før vi ser deres forslag til statsbudsjett.

– Latskap

Bru mener regjeringen har større utfordringer.

– Hvis de fjerner ABE-reformen og oppløser en rekke fylker og kommuner så øker de offentlige budsjettene. De må klare å kutte i offentlig sektor også, ikke bare ved å stanse utbygginger. Hvis de ikke gjør det, er det politisk latskap.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har forsikret at folk flest, med 750.000 kroner i lønn eller mindre skal få noe skattelette.

Solberg lover ikke stort.

– Det er ikke tid for kjempestore skattelettelser – vi vil ha fokus på de med lave inntekter.

DUELL: Statsminister Jonas Gahr Støre slår tilbake mot Erna Solberg, hvor hovedbudskapet er at hans regjering må rette opp i de økte forskjellene hun bidro med.

Statsminister Jonas Gahr Støre forsvarer skatteøkningene fordi regjeringen prioriterer omfordeling.

– Nå har forskjellene mellom folk økt gjennom mange år, og vi kan ikke sitte og se på det, slik Solberg-regjeringen gjorde. Derfor foreslår vi kraftig omfordeling, der blant annet de som har tjener seg rike på våre felles naturressurser, må gi mer tilbake til fellesskapet, sier han.

Han bekrefter coronamilliard-bortfallet, men sier det ikke monner i helheten.

Det stemmer at de fleste koronautgiftene blir borte i 2023-budsjettet, men på grunn av krigen er det kommet mange nye utgifter til, og de samlede utgiftene vokser langt mer.

– Ikke enkelt

Han sier at Høyres ledelse ikke er i nærheten av å finne inndekning, gjennom det de påpeker i dette intervjuet.

– Det er ikke enkelt å forstå hvordan Høyre vil kutte. ABE-kuttet de peker på, gir under to milliarder kroner i innsparing. Skal resten av milliardregningene betales med kutt i offentlig velferd, vil det gi drastiske kutt i kjerneoppgavene til velferdsstaten, som skole, eldreomsorg og sykehus, sier han:

– Det vil ramme hardest dem som har minst, og det vil svekke næringslivet, sier Støre.

Han har en melding til skatteflyktningene:

ØKER SKATTENE: Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum på pressekonferansen om 33-milliarders-skattepakken onsdag.

– Bryter samfunnskontrakten

– Jeg mener de bryter samfunnskontrakten. Når man blir rik i Norge, er det takket være dyktige arbeidsfolk, felles naturressurser og den norske modellen. Da må man også bidra tilbake.

Støre viser også til veksten i offentlig sektor mens Solberg var statsminister.

– Solbergs oppskrift var økt oljepengebruk og økte offentlige utgifter ved enhver anledning. Resultatet var at det offentliges andel av økonomien este ut gjennom åtte år. Fra å utgjøre 56 prosent i 2013 til å utgjøre 62 prosent i 2021. Andelen sysselsatte i offentlig forvaltning gikk også opp mens hun styrte.

Han er ikke imponert over Høyre-ledernes analyse.

– Det at Høyre ikke stoler et sekund på tallene, viser at de ikke forstår alvoret i budsjettsituasjonen vi står i. Hvordan norsk økonomi og statsbudsjettet påvirkes av energikrise og krig, har vi beskrevet både i revidert budsjett og nå sist gjennom pressemelding fra Finansdepartementet.

Publisert:
Gå til e24.no