Sjeføkonom om ledighetstallene: – Sprenger alle nivåer

Coronatiltakene fører til skyhøy arbeidsledighet. Ved utgangen av mars var 301.000 personer registrert som helt ledige i Norge. – Sjokkerende høye tall, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Antall helt ledige utgjør 10,7 prosent av arbeidsstyrken, og er en økning på 235.000 personer fra måneden før.

– Dette illustrerer dramatikken i situasjonen vi står i, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Om man inkluderer personene som var delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak var 412.000 personer registrert som ledige ved utgangen av mars.

– Det vil si at hver syvende person i arbeidsstyrken er uten en vanlig eller ønsket tilknytning til arbeidsmarkedet. Det sprenger alle nivåer fra etterkrigstiden, sier Dørum.

Han beskriver tallene som «dramatiske».

– Dette blir en slags blanding av sjokk og fartsblindhet. Vi har vent oss til at disse tallene ville komme.

Vil bli verre

Onsdag fikk corona-permitterte penger fra Nav på konto for første gang.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier at Nav nå jobber på spreng for å få utbetalt penger til flest mulig så raskt som mulig. Blant annet kan Nav nå forskuttere penger før dagpengesøknadene er behandlet.

Statsråden sier at man må være forberedt på at de skyhøye tallene vil bli enda høyere fremover.

– Det fortsetter å komme inn permitteringssøknader hver dag, selv om veksten i tallene har avtatt noe, sier han.

– Vil alle ha en jobb å komme tilbake til?

– For de aller fleste vil det være et arbeidsliv å komme tilbake til. Men corona-krisen har ført til et massivt sjokk i hele verdensøkonomien, kombinert med fallende oljepris.

Han understreker at de økonomiske konsekvensene ikke vil være over den dagen skolene og barnehagene åpner igjen.

– Men jeg er trygg på at mange av de permitterte vil vende tilbake til sine arbeidsplasser fordi krisepakkene gjør at bedriftene nå får drahjelp over kneika, sier han.

– Tapte generasjoner

Siden coronakrisen for alvor traff Norge, og store deler av landet ble stengt ned 12. mars, har det kommet en rekke økonomiske krisetiltak fra regjeringen. Nå håper NHOs sjeføkonom at dette vil redde økonomien fra varig skade.

– Mesteparten av ledighetstallene er koblet opp mot smitteverntiltak internasjonalt og her hjemme.

– Når legevitenskapen innhenter coronaviruset, vil dermed den underliggende driveren være borte. Hvis det går fort, så kan vi kanskje etterpå snakke om den lange vinteren der økonomien gikk i dvale, men ikke ble påført varig skade, sier han.

Samtidig understreker han at bedrifter vil bukke under, og at permitteringer vil bli omgjort til oppsigelser.

Og jo lenger situasjonen vedvarer, jo verre vil det bli. Spesielt for den gruppen som denne våren skulle avsluttet utdanningen og komme seg inn på arbeidsmarkedet, mener han:

– De møter nå en stengt dør. Hvis denne døren blir stengt lenge, så vil de få en dårligere CV, dårligere selvtillit, lavere livsinntekt og kanskje også sosiale problemer for seg selv og de rundt seg. Her er empirien krystallklar, sier sjeføkonomen.

– Ekstremt uvanlig

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB kommenterer den «dramatiske» økningen i arbeidsledigheten slik:

– At arbeidsledigheten stiger til nivåer vi ikke har sett siden krigen er et resultat av at vi har en ekstremt uvanlig form for krise. Når det som ligger i nedturen i økonomien er ekstremt uvanlig, får man også en uvanlig styrke i ledigheten, sier Haugland.

Hun peker på at «permitteringens virkemiddel blir brukt for alt det er verdt».

– Og det er jo meningen. Når styresmaktene legger frem tiltak som er rettet mot å hindre at inntektsbortfallet blir stort ved å permittere og at bedriftene får en vesentlige mindre del av kostnadsbyrden ved å permittere, så er det ikke overraskende at vi ser det vi ser, forteller Haugland.

– Kommer til å bli verre før det blir bedre

Sjeføkonomen i DNB øyner ingen bedring med det første. 

– Dette kommer til å bli verre før det blir bedre. Det er ganske sikkert. 

– Jo snarere tiltakene lettes, desto snarere er det duket for at ledighetstallene kan begynne å ta seg nedover istedenfor å øke. Men det er stor usikkerhet rundt hvor raskt bedringen i økonomien og dermed nedgangen i arbeidsledigheten skjer, forklarer Haugland.

Hun blir overrasket om ikke ledigheten begynner å falle i andre halvår.

– Samtidig vil det være en god stund til og vi kan ikke forvente å være tilbake der vi var før krisen inntraff. Men jeg tror og håper at vi ikke skal holde oss på disse høye nivåene ved utgangen av året.