Politiske slag i skyggen av asylfeiden

Arbeidsledighet, terrortrusler og følgene av flyktningkrisen vil prege norsk politikk i lang tid framover. Men våren på Stortinget byr på en lang rekke andre stridssaker i tillegg.

Ingen vet om asylstrømmen til Norge har avtatt for godt eller om den vil nå nye rekorder når vinteren slipper taket. Men ett er sikkert: Spørsmålet vil overskygge det meste i norsk politikk også de neste seks månedene.

Det starter allerede første møtedag etter juleferien 12. januar. Da vil Stortinget vedta det 64 punkter store integreringsforliket som de seks største partiene inngikk 21. desember. Representantforslaget er beskrevet som marsjordre og arbeidsinstruks til den nye integrerings- og innvandringsministeren Sylvi Listhaug (Frp).

Asylfeide

I romjulen kom Listhaug selv med et 150 sider langt høringsforslag med omfattende innstramminger i asylpolitikken. Forslaget – en konkret oppfølging av asylforliket på Stortinget fra 19. november – satte seg nokså umiddelbart i halsen på flere av forlikspartnerne.

Etter seks ukers høring skal departementet se på forslaget på nytt, før det sendes videre til Stortinget. Fra regjeringens side er det håp om å få det ferdigbehandlet innen påske.

Deretter kommer regjeringens integreringsmelding, som også ventes å skape bølger. I tillegg kommer de faste postene revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen, som i stor grad ventes å bli preget av flyktningkrisen og den store tilstrømmingen av asylsøkere til Norge i 2015.

Asylutgifter og de planlagte kuttene i selskapsskatten og personskatten gjør at handlingsrommet for nye satsinger er sterkt begrenset, erkjente statsminister Erna Solberg (H) overfor NTB i jula.

Syria

Utenriks- og forsvarskomiteen vil sammen med de parlamentariske lederne på et eller annet tidspunkt bli forelagt regjeringens svar på anmodningen om økt militær bistand i Syria.

Sikkerhetspolitikken i stort, herunder terrortrusselen og forholdet til stormaktene Russland og Kina, er et aldri hvilende tema for stortingspolitikerne. Men utfordringene her hjemme setter også sitt preg på arbeidsdagen.

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget vil i stor grad måtte befatte seg med følgene av den stigende arbeidsledigheten, men regjeringen skal også legge fram en egen sak om Nav til våren.

Om klimapolitikken blir det også høye bølger. Parisavtalen skal følges opp, og klimaforliket forsterkes, samtidig som regjeringen fortsetter forhandlingene med EU om nasjonale utslippsforpliktelser. I tillegg blir det nye runder om rovdyrforliket, samt at energimeldingen og naturmangfoldsmeldingen skal behandles.

Kommunereformen og det nye inntektssystemet for kommunene vil prege møtene i kommunalkomiteen, mens helsepolitikerne skal behandle opptrappingsplanen for rus og nasjonal helse- og sykehusplan.

Høringer

I familie- og kulturkomiteen er allmennkringkastermeldingen om NRKs rolle og likestillingsmeldingen bli de største sakene.

Næringskomiteen vil som vanlig befatte seg med jordbruksoppgjøret, men også sjømatmeldingen skal opp til behandling.

Justispolitikerne vil igjen diskutere midlertidig bevæpning av politiet samt forslaget til ny terrorlov som justisminister Anders Anundsen (Frp) la fram like før jul.

Martin Kolberg og kollegene hans i kontroll- og konstitusjonskomiteen skal behandle en rekke grunnlovsforslag, i tillegg til å konkludere i spørsmålet om salg av marinefartøyer og avholde ny høring i Vimpelcom-saken.