Finland vurderer å gi sine innbyggere 7.400 kroner i måneden
Den finske regjeringen vil innføre borgerlønn i bytte mot trygdeytelser.
Den finske regjeringen er i ferd med å utarbeide planer om å innføre en nasjonal basisinntekt, også kjent som borgerlønn, melder nettavisen Quartz.
Nettavisen skriver at et endelig forslag ikke blir presentert før i november neste år, men dersom alt går etter planen, vil Finland droppe alle eksisterende økonomiske ytelser og i stedet dele ut 800 euro, tilsvarende nesten 7.400 norske kroner, skattefritt, i måneden til alle sine innbyggere.
Det er den finske arbeids- og velferdsetaten KELA som skal legge frem forslaget i 2016.
Dersom forslaget går gjennom, vil det skje under forutsetning av et vellykket pilotprosjekt, der borgerlønnen vil være på 550 euro, og der noen økonomiske ytelser forblir i staten.
– Det er mulig at Finland skal utforme noen pilotprosjekter med borgerlønn, men en borgerlønn vil ikke innføres uten at pilotprosjektene gjennomføres, sier Nanna Kildal, forsker ved Universitetet i Bergen.
– Jeg synes det er en god idé for å teste ut teorier om hvordan borgerlønn vil virke, på arbeidsmotivasjonen, helsesituasjonen, passivitet, kreativitet og innovasjon.
Støtte fra befolkningen
Også andre steder i Europa lekes det med samme idé. Flere nederlandske byer vil introdusere en basisinntekt neste år, og i Sveits planlegger de en folkeavstemning om dette.
I Finland er den politiske og offentlige støtten til tiltaket sterk.
En meningsmåling, utført for KELA, viser at 69 prosent støtter forslaget om en basisinntekt. Innbyggerne sier i den samme meningsmålingen at 1.000 euro i måneden vil være et passende beløp.
Statsminister Juha Sipilä jobber også sammen med de store partiene for å få gjennomslag for ideen.
– For meg betyr en borgerlønn et forenklet trygdesystem, sier han til Quartz.
Finsk økonomi går dårligere enn den greske
Vil redusere arbeidsledigheten
Et av formålene med å innføre borgerlønn skal være å redusere arbeidsledigheten i Finland.
Landets ledighet steg til skyhøye 11,8 prosent i mai, men har redusert seg litt til 8,7 prosent i oktober.
En basisinntekt skal gjøre det enklere for arbeidsledige innbyggere å ta faste jobber, til tross for at disse er dårligere betalte enn det innbyggerne tidligere har forventet.
Dersom Finland innfører en universell basisinntekt, blir de det første landet i verden, skriver Bloomberg.
En slik ordning har i flere tilfeller vist seg å ha en positiv effekt tidligere, blant annet i byer i Canada og Uganda.
Derfor bør næringslivet følge klimatoppmøtet i Paris
Dyrt
En av de store ulempene med å innføre en borgerlønn, er kostnaden det fører med seg å skulle dele ut et fast beløp til hver enkelt borger.
Liisa Hyssälä, som er direktør for trygdeinstitusjonen Kela i Finland, har sagt at planen er at tiltaket skal spare det offentlige for millioner.
Bloomberg har regnet på utgiftene, og funnet ut at 800 euro til befolkningen på 5,4 millioner mennesker hver måned vil koste staten 52,2 milliarder euro i året.
Den finske regjeringen regner imidlertid med å ha 49,1 milliarder euro i inntekter i 2016.
Utgiftene gjør at flere eksperter mener det er liten sannsynlighet for at forslaget blir en realitet.
Norge verst i Norden på finansåpenhet
Rammer de svakeste
De som er kritiske til tiltaket, trekker frem er at noen folk kan få det verre med denne planen.
Siden det konkrete forslaget ikke har blitt offentliggjort ennå, er det ikke kjent nøyaktig hvem som vil tape på dette, men de som i dag mottar bostøtte eller uføretrygd kan ende opp med mindre med borgerlønn, siden andre ytelser oppheves.
Det reises også spørsmål ved om det er rimelig å gi en relativt bedre stilt innbygger samme velferd som en som virkelig sliter.
Siden ingen land i 2015 har en basisinntekt for sine borgere, det vanskelig å gi svaret på om en nasjonal borgerlønn vil skape et mer eller mindre likestilt samfunn.
Svak økonomi
Eurolandet med svakest økonomisk utvikling fra andre til tredje kvartal i år er vårt naboland Finland. Da falt den økonomiske veksten med 0,6 prosent.
Finland er blant annet rammet av handelsrestriksjoner med Russland og den generelle økonomiske tilbakegangen russerne har opplevd som følge av oljeprisfallet.
Den finske økonomien har aldri kommet seg helt etter at industriselskapet Nokia falt fra mobiltelefontronen.
