Tidligere Høyre-statsråd: Sammenligner de blåblås el-avgiftshopp med eiendomsskatt

Tidligere Høyre-statsråd sidestiller el-avgift med de omstridte kommunale eiendomsskattene Fremskrittspartiet vil forby.

Den blåblå regjeringen har i sin periode i sum redusert skatter og avgifter med 22 milliarder kroner.

Men det er ikke alle avgifter som er satt ned.

Det er innført nye, og noen har blitt økt kraftig.

Tross en periode med lave strømpriser, har el-avgiften økt betydelig under Høyre og Frps ledelse.

Det får tidligere moderniseringsminister for Høyre og nåværende leder i Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer, til å reagere.

– Helt uavhengig av hvem som sitter i regjeringen så er det å bruke folks hjem som melkeku for statskassen og kommunekassene noe vi misliker sterkt.

Inntektene opp nesten 50 prosent

El-avgiften er noe alle, unntatt de i Nord-Troms og Finnmark, betaler.

I år mottar staten 10,5 milliarder kroner i el-avgift, hvilket er 47,9 prosent mer enn i 2013.

«Inntektsøkningen skyldes først og fremst at avgiftssatsen har økt fra 11,61 øre/kWh i 2013 til 16,32 øre/kWh i 2017,» skriver Finansdepartementets informasjonsavdeling i en e-post til E24.

I tillegg er det merverdiavgift på el-avgiften, slik at den nå alt i alt utgjør over 13 milliarder.

Ifølge beregninger fra Energi Norge utgjør nå avgifter 40 prosent av den totale strømregningen for en husholdning med et strømforbruk på 20.000 kilowattimer i året.

Regnestykket baserer seg på hvordan strømprisene har vært så langt i år og hvordan markedet i dag priser strøm for levering senere i år.

Sammenligner med eiendomsskatt

Generalsekretær Meyer i Huseiernes Landsforbund sidestiller avgiftsøkningen med den omstridte kommunale eiendomsskatten.

– Den kraftige økningen i el-avgiften kommer samtidig med at den kommunale eiendomsskatten øker kraftig og kommunale avgifter øker betydelig mer enn prisstigningen. Det offentlige gjør det stadig dyrere å bo i egen bolig og det vil over tid svekke den norske boligmodellen, sier Meyer om veksten i el-avgiften de siste fire årene til E24.

– Det er riv ruskende galt at folks eget hjem blir en melkeku for statskassen og det offentlige, tillegger mannen som var moderniseringsminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering.

I Norge bor mer enn 80 prosent i egen bolig og Meyer mener det er et viktig velferdsgode som vi må beholde.

– Hvis kostnaden ved å bo i egen bolig blir for høy, svekker vi den norske boligmodellen, sier Meyer.

Han lover å følge med i el-avgiften, og andre forhold som påvirker boligeiere, etter valget.

– Skatt på fornybar energi

Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge økningen i el-avgiften er en uheldig utvikling særlig fordi han mener elektrifisering er en av de store løsningene for å redusere klimautslippene.

– Det er ikke tvil om at både i denne perioden og i den forrige så har el-avgiften økt vesentlig mer enn prisutviklingen. Skatten på bruk av fornybar energi har økt, sier Ulseth til E24.

– Oppfatter du at el-avgiften er økt for å bremse økningen i bensinavgiften som er så viktig for Fremskrittspartiet?

– Jeg vil ikke si noe om det. Noe av økningen har kommet fra regjeringen, mens noe av økningen har kommet fra behandlingen i Stortinget, sier Ulseth.

Han stusser over at det er så liten oppmerksomhet rundt økningen i el-avgiften som har skjedd i en periode med lave strømpriser.

– Det er stor oppmerksomhet rundt nettleie og kraftprisen. Men når 40 prosent av regningen er avgifter så er det rart at det ikke er mer oppmerksomhet rundt dette, sier Ulseth.

– Utslippsfri energibærer

Han håper på en endring og at økt el-avgift, uavhengig av flertallskonstellasjoner på Stortinget, ikke blir brukt til å få statsbudsjettene til å gå opp.

– Det at strøm er en utslippsfri energibærer opplever jeg får økt oppmerksomhet, sier han.

Ulseth tar dermed til orde for å skatte mer det man vil ha mindre av og skatte mindre det man vil ha mer av.

Men selv om han ønsker lavere skatt på utslippsfri strøm, tar han avstand fra sløsing.

- Det å husholdere godt med strøm er fortsatt viktig. Ny teknologi og bedre styringssystemer vil bidra til mer effektiv energibruk, sier han.