Statsbudsjettet på 1-2-3

Her er oversikten over de store nyhetene i regjeringens første ordentlige budsjett.

MILLIARDHEFTET: Her overleverer finansminister Siv Jensen budsjettforslaget fra regjeringen til stortingspresident Olemic Thommessen onsdag.

Lise Åserud
  • Marius Lorentzen
Publisert:

For første gang siden de tok over, har regjeringen nå hatt sjansen til å utarbeide sitt første egne budsjett fra bunnen av.

Budsjettet preges av blant annet skattekutt, satsing på justis, samferdsel og helse.

Regjeringen legger opp til å øke oljepengebruken fra 2,8 til 3,0 prosent neste år. Det tilsvarer en oljepengebruk på 164 milliarder.

Til sammenligning foreslo de rødgrønne å bruke 2,9 prosent i sitt siste budsjett.

Les også

Siv bruker 164 milliarder oljekroner

83 milliarder i kostnader

I Statsbudsjettet for 2015 anslår man at statens utgifter vil ende på hele 1.199,2 milliarder kroner. Det er 82,8 milliarder kroner mer enn årets budsjett.

Inntektene er ventet å stige fra 1.293 til 1.328,9 milliarder, inklusive oljeinntektene.

Totalt henter staten inn 137,5 milliarder kroner fra Oljefondet, slik budsjettet foreløpig legger opp til.

Les også

Slik blir hovedtallene i statsbudsjettet

Milliarder i skattekutt

Regjeringen foreslår skattekutt på tilsammen 8,3 milliarder neste år. Regner man med skattekuttene de allerede har gitt (rundt åtte milliarder i fjor) er man altså oppe i skattekutt på rundt 16 milliarder siden Siv og Erna tok over.

Kuttene på 8,3 milliarder er likevel langt under én prosent av statsbudsjettet, og det viser at norske politikere i realiteten endrer svært lite av de store linjene i budsjettpolitikken fra år til år.

Slik kuttes skattene:

  • Formueskatten (kutter satsen fra 1,0 til 0,75 prosent og øker innslagspunktet fra 1,0 til 1,2 millioner)
  • Toppskatten (øker innslagspunktet med 7.500 utover lønnsjustering)
  • Bunnfradraget for lønn og trygd (før man betaler skatt) økes med 1.000 kroner utover lønnsjustering
  • Satsen i minstefradraget for for pensjon økes fra 27 til 29 prosent
  • Trygdeavgiften kuttes med 0,1 prosentpoeng til 8,1 prosent
  • Skatteklasse 2 fjernes helt

Dette siste innebærer at rundt 70.000 ektepar hvor den ene forsørger den andre, mister en skattefordel på rundt 6.000 kroner når regjeringen vil fjerne skatteklasse 2.

Les også

- De som har skatteklasse 2 i dag er helt klart blant taperne i dette budsjettet

På skattefronten skjer det også andre endringer.

Regjeringen vil blant annet legge ned dagens fem skatteklagenemnder og oppretter i stedet en ny sentral ordning.

Dette skal styrke rettsikkerheten og forenkle klageprosessen.

Les også

Ny ordning for skatteklager

En stor endring for forbrukerne kommer på moms- og toll-fronten. Du får fra nyttår 300 kroner mer å handle for avgiftsfritt på netthandel fra utlandet. Grensen for tollfri import økes nemlig fra 200 til 500 kroner, noe som er første økning siden 1975.

Det betyr en langt hyggeligere sluttsum på en rekke varer du kjøper fra utlandet – særlig klær.

Sjekk hva du kan spare her:

Les også

Dette betyr den nye «500-kronersgrensen» for din shoppehverdag

Kutter i bilavgiftene

Til glede for bilister og lastebilnæringen kommer det nå en reduksjon i bilavgiftene.

Kuttene er på 1,35 milliarder, mens staten tar inn flere titalls milliarder i bilrelaterte avgifter hvert år.

Les også

Slik er de nye bilavgiftene

Regjeringen foreslår å kutte omregistreringsavgiften kuttes med 35 prosent reelt. Dette skal redusere konkurransefordelen utenlandskimporterte bruktbiler har i forhold til norske bruktbiler.

I tillegg skal vektårsavgiften halveres. Det koster staten rundt 200 millioner og er godt nytt for lastebilnæringen.

I tillegg gjøres disse kuttene:

  • Engangsavgiften på snøscootere og motorsykler reduseres med 30 prosent i snitt
  • Årsavgiften på campingvogner fjernes
  • Veibruksavgiften på drivstoff skal ikke prisjusteres
  • Regjeringen skriver at de tar sikte på å innføre en ordning med refusjon av bilavgiftene ved eksport. Fordi norske bilavgifter er så høye betyr det at bruktbiler i realiteten ikke eksporteres til utlandet. Dette kan det nå altså bli en endring på.

Enkelte ting må landets veibrukere imidlertid vente på. Den totale gjennomgangen av bilavgiftene som er lovet i regjeringserklæringen skal komme i revidert budsjett til våren.

Momsfritaket for leasing av elbiler er ennå ikke klart til å gjennomføres. Regjeringen peker på at det fortsatt er problemstillinger med EØS-reglene som må løses.

Mer til helse og politi

Helsesektoren får mer å rutte med neste år. Aktiviteten på sykehusene kan økes med 2,15 prosent neste år, inkludert fritt behandlingsvalg.

I tillegg skal barnevernet styrkes med 150 millioner og det skal legges til rette for at folk som sliter med rusproblemer og psykiske lidelser skal få et bedre tilbud.

I justissektoren skal flere politistudenter få jobb, mens 500 millioner skal brukes på å skaffe nye redningshelikoptre.

I tillegg lover regjeringen 1.500 nye studentboliger neste år.

Milliarder til vei og tog

Én av de viktige nysatsingene i regjeringens samferdselspolitikk er det såkalte infrastrukturfondet. Avkastningen fra fondet øremerkes i statsbudsjettet, slik at man får en mer forutsigbar og varig finansiering av samferdsel her i landet.

I regjeringserklæringen lover man å sette av 100 milliarder til fondet innen fem år.

I årets budsjett foreslås det å sette av nye 40 milliarder, noe som vil øke fondet fra dagens 30 milliarder til 70.

Regjeringen anslår at man i 2016 vil ha 960 millioner i avkastning fra fondet som altså skal brukes på vei og bane.

I tillegg til å sette av penger til infrastrukturfondet får også veiene og togene her i landet langt flere milliarder enn før. For veiene er det snakk om 26,8 milliarder i totalt budsjett neste år.

- Denne sterke økningen gjør det mulig å styrke vedlikeholdet og fornyingen av riksveiene, slik at en i 2015 reduserer vedlikeholdsetterslepet for første gang på flere tiår, sier Solvik-Olsen i en pressemelding.

Kollektivtrafikken får 22 milliarder neste år, noe som er en økning på hele 8,5 prosent sammenlignet med i år.

Regjeringen vil bruke 22 milliarder på kollektivtrafikken, hvorav 540 millioner skal gå til planleggingen av InterCity-utbyggingen, som skal være klar i 2030.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet

Flere artikler

  1. Statsbudsjettet på 1-2-3

  2. Her er vinnerne og taperne i statsbudsjettet

  3. Slik er de nye bilavgiftene

  4. Annonsørinnhold

  5. Statsbudsjettet på 1-2-3

  6. Slik kan statsbudsjettet påvirke din lommebok