Terrorkrigen har kostet USA 23.000 milliarder kroner

Amerikanerne startet sin krig mot terror kort tid etter angrepene 11. september 2001. Krigene har fjernet sentrale terrorledere, men har til gjengjeld kostet dyrt både i penger og liv.

MISSION ACCOMPLISHED: Tidligere president George W. Bush under sin velkjente «seierstale» i 2003. Det skulle ta ytterligere 8 år og milliarder av dollar før USA var ute av Irak.

J. Scott Applewhite
  • Øyvind Lillestrøm Knudsen
Publisert:

Siden 11. september har USA startet to kriger. Politisk har krigene i Afghanistan og Irak vært preget av dårlig utbytte, og økonomisk løper kostnadene løpsk, skriver Svenska Dagbladet.

Omfattende forskning

En gruppe på 20 forskere har på oppdrag fra Watson Institute of International Studies ved Brown University fått i oppgave å studere kostnadene av krigene i liv og dollar.

I Juni 2011 ble det anslått at krigene hadde kostet USA 23.000 milliarder kroner. Men amerikanernes kostnader stopper ikke med utgiftene som kommer direkte fra krigene. Så langt har staten mottatt 675.000 søknader om økonomisk støtte som følge av uførhet fra krigsveteraner.

Økt rente

De galloperende kostnadene har skapt store problemer i amerikansk økonomi, og ifølge forskningsrapporten er høyere arbeidsledighet og økte renter en direkte følge av krigene. Rapporten fastlår at det ikke har vært nok fokus på disse effektene.

Per dags dato koster krigen i Irak amerikanske myndigheter 6,6 millioner kroner i timen, mens krigen i Afghanistan koster hele 73,3 millioner kroner i timen.

Og forskningen forteller at det ikke bare er de økonomiske kostnadene som er enorme.

Totalt sett anslår forskerne at 298.000 mennesker så langt har mistet livet som følge av krigen mot terror. Ikke bare i Irak og Afghanistan, men også i omliggende nasjoner som Pakistan og Jemen. Av de døde mener forskerne at minst 181.362 sivile har blitt drept som følge av krigen.

Ser man på antall indirekte døde nærmer man seg trolig en million mennesker.

Politiske effekter

Amerikanerne klarte å fjerne diktatoren Saddam Hussein da landet gikk inn i Irak i 2003, men på flere andre områder har man mislyktes.

Da USA trakk seg ut av Irak i desember 2011 sa President Barack Obama at militæret forlot et Irak som var «selvstendig og stabilt». Ifølge forskerne var ikke dette bare en lite nøyaktig beskrivelse av Irak da, men en enda mindre nøyaktig beskrivelse av hva som har skjedd siden amerikanerne dro.

Landet er i dag mer usikkert, mindre politisk stabilt og mer voldelig enn det var før amerikanerne trakk seg ut. I tillegg har al-Qaida økt sin tilstedeværelse.

Alt dette uten at USA i praksis har klart å tilegne seg en bit av landets oljeproduksjon, som igjen er oppe på nivået den var under Saddam Hussein.

USA har heller ikke fått lov av irakiske myndigheter til å ha baser i landet, noe som amerikanerne planla å ha. Et mål var å ha permanente baser for å hindre iransk påvirkning i Irak.

Isteden har forholdet mellom Iran og Irak blitt bedre enn på mange tiår.

Afghanistan

Ser man på Afghanistan er ikke situasjonen stort bedre. Etter 11 år er krigen i Afghanistan den lengste USA har vært med i, og situasjonen i landet er i økende grad preget av uro. Taliban har de siste årene vært på fremmarsj, og har idag så sterk innflytelse i Afghanistan at det vil være naivt å se for seg en fremtid uten dets tilstedeværelse, skriver Svenska Dagbladet.

Likevel har USA hatt suksess på en del sentrale områder. Viktigst er kanskje at Osama bin Laden er død, og at terror-treningsleire har blitt utslettet.

I tillegg har USA et vesentlig bedre forhold til afghanske myndigheter enn irakiske, og de to landene inngikk nylig et «strategisk partnerskap» som vil strekke seg over ti år inn i fremtiden.

Om forholdet vil fortsette å være like godt med økt innflytelse fra Taliban gjenstår å se.

Les også:

Tutu: – Blair og Bush bør stilles for retten

Amerikanere mener krigføringen koster for mye

Obama har ikke vært så populær siden Osama

Kjempesummer bortkastet i Afghanistan

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Irakiske styrker slår tilbake mot ISIL

  2. USA forsikrer Irak om sin støtte mot IS

  3. Obama: – ISIL skal ikke få danne et kalifat

  4. Annonsørinnhold

  5. – Irak vil tillate amerikanske luftangrep

  6. FN med nådeløs kritikk av egen Afghanistan-bistand