Norge vil med i europeisk banktilsyn

Utenforlandet Norge er tett integrert i EU. Statsminister Jens Stoltenberg ønsker også deltakelse i det nye felleseuropeiske banktilsynet.

I BRÜSSEL: Statsminister Jens Stoltenberg var fredag i Brüssel og møtte EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso.
Publisert: Publisert:

– Jeg har avfunnet meg med at vi lever i et demokrati, spøkte Stoltenberg (Ap) om ønsket om EU-medlemskap da han møtte det norske miljøet i Brussel fredag.

Men han slår samtidig fast at Norge som utenforland uansett er svært integrert i EU, og Norge ønsker også å bli en del av Unionens planer om et felleseuropeisk banktilsyn.

Les også: EUs finansministre enige om banktilsyn

– Det er veldig viktig at vi får bedre tilsyn med bankene på tvers av landegrensene i Europa. Og Norge ønsker å være en del av det europeiske systemet, sa Stoltenberg etter et møte med EU-president Herman Van Rompuy.

Kommisjonspresident Jose Manuel Barroso sier det er innledet en dialog for å se på hvordan Norge kan knyttes til tilsynet gjennom en observatørrolle – «selvfølgelig forutsatt at det er i Norges interesse».

Særordning

Stoltenberg mener EU er åpen for norsk deltakelse ettersom det også er i Brussels interesse med best mulig regulering. Men han understreker at det må gjøres gjennom en særordning for norsk del.

MØTTE TOPPENE: Statsministeren møtte også presidenten i Europarådet Herman Van Rompuy.

– Vi må delta på en annen måte enn EU-landene. Det må etableres et samarbeid der vi kan delta i tilsynet, samtidig som norsk suverenitet opprettholdes. Grunnloven beskytter mot at et internasjonalt organ kan gripe direkte inn i norske selskaper, sier han.

Les også: Nye bankregler ble «snillere» enn ventet

Første ledd

EUs planer om et felles banktilsyn er første ledd i arbeidet med å danne en bankunion.

Det arbeidet er startet som følge av finanskrise og eurokrise der banker i trøbbel har ført til store utgifter for statene.

– En årsak til finanskrisen var at for mange banker lånte ut for mange penger og var for svake, og at statene måtte redde dem. Vi kan ikke ha et system der de private tar de store gevinstene når det går bra, og der fellesskapet tar regningen når det går dårlig, sier Stoltenberg til NTB og kaller det et «Europa der man privatiserer overskudd og sosialiserer underskudd».

Solid

Forholdet mellom Norge og EU er av stor verdi for Unionen, sa EU-president Van Rompuy etter møtet med Stoltenberg. Kommisjonspresident Barroso bruker ordet bunnsolid om forholdet.

– Norge er tett integrert i EUs indre marked og annen politikk gjennom EØS. Norge er også en av EUs viktigste handelspartnere, understreket Van Rompuy.

Men forholdet mellom EU og Norge er ikke knirkefritt på alle områder. Det er irritasjon i Brussel over norsk sommel med å innføre nye EU-regler, og norsk toll på ost og kjøtt har ikke gått upåaktet hen.

Diplomat

Van Rompuy sier diplomatisk at han og Stoltenberg hadde en «givende diskusjon om saker der samarbeidet kan bedres videre, slik som på etterslep i EØS og nylige tiltak i landbrukssektoren».

EU har tidligere bedt Norge om å omgjøre tollvedtaket, men ifølge Stoltenberg var ikke den såkalte ostetollen noe sentralt tema fredag.

– Det kom ikke den type ønske i dag, sier han.

Investeringer

EU er den overlegent sterke part i forholdet på de fleste områder og kan true med represalier, men innenfor energi og investeringer har Norge slagkraft.

Les også: Merkel vil ha gass-argumenter av Stoltenberg

Midt i krisetider er EU opptatt av at Oljefondet skal fortsette å investere i Europa, sier Stoltenberg. Brussel er nervøs etter at Norge har gjort det klart at andelen investeringer fra fondet reduseres fra 50 til 40 prosent.

– Det skyldes ikke mistillit til Europa, men vi har valgt å gå inn i fremvoksende økonomier andre steder i verden, sier Stoltenberg.

– Vi vil fortsette å være langsiktig investor i Europa, og det er opp mot 2.000 milliarder kroner som investeres her, sier han.

Les også: Et sjeldent smil i euro-alvoret

Publisert:
Gå til e24.no