Etterlyser ytterligere lettelser fra bankene: – De gjør ikke sin del av dugnaden

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen får høre at bankene er motvillige til å gi lettelser til bedrifter, tross løfter om statlige milliardgarantier. – Vi opplever at bankene sleper bena etter seg, sier han.

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen.

Ruud, Vidar / NTB scanpix
Publisert:,

Søndag la statsminister Erna Solberg frem et forslag til en krisepakke for norsk næringsliv, inkludert 50 milliarder kroner i lånegarantier som skal sikre at bankene gir lån i en krisetid for norske bedrifter.

Fredag kuttet regjeringen bankenes krisekapital (motsyklisk kapitalbuffer) fra 2,5 prosent til 1 prosent, noe som ifølge Finans Norge gir bankene økt utlånskapasitet på 500 til 600 milliarder kroner.

I starten av uken fikk imidlertid Norsk Industri meldinger fra bedrifter om banker som bare er villige til å diskutere enten rentekutt eller avdragsfrihet, men ikke er villige til å tilby begge deler.

Det likte ikke administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, i en så alvorlig krise. Coronaviruset gjør at mange bedriftseiere står uten inntekter, uten noen sikkerhet for når bestillingene kan komme inn igjen.

– Vi opplever at bankene sleper bena etter seg. De tar ikke det samfunnsansvaret som regjeringen har ment at de skal ta. De er for restriktive, sier Lier-Hansen til E24.

– Gjør ikke sin del av dugnaden

Dette gjelder ikke bare Norsk Industris egne medlemsbedrifter, men også reiselivet, som nå står i en vanskelig situasjon, påpeker industritoppen.

– Vi opplever at bankene ikke er villige til å gi slike lettelser, men holder igjen på pengene som om det var deres egne. Vi mener at de ikke gjør sin del av dugnaden, sier Lier-Hansen.

Han har forståelse for at det er stor pågang i bankene, og at regjeringens lånegarantiordning først ble kjent søndag. Men Lier-Hansen har fått signaler fra bedrifter om at bankene ikke er villige nok til å lette på lånebetingelsene.

– Bedriftene møter for eksempel banker som er villige til å diskutere avdragsfrihet, men ikke vil redusere renten. Det mener vi blir feil når Norges Bank har satt ned renten. Andre banker vil diskutere lavere rente, men ikke avdragsfrihet, sier han.

– Men bedriftene trenger hjelp gjennom denne perioden uten inntekter, og det må bankene forstå, legger Lier-Hansen til.

Han hevder at banker også strammer inn på lånevilkårene for bedrifter som har lån utstedt i euro. Disse har blitt dyrere å betjene etter at kronen har svekket seg fra 9,83 kroner mot euro ved nyttår til 11,59 kroner nå.

Da sier bankene at renten må opp fordi kredittverdigheten er svekket, ifølge Lier-Hansen.

– Bankene kan ikke bruke valutaendringer som argument for ikke å bruke disse milliardene til å hjelpe næringslivet gjennom krisen. De må forstå at dette er en unntakstilstand, sier han.

Venter på garantiordningen

Finansnæringens organisasjon Finans Norge sier at bankene har penger å låne ut, men peker på at statsgarantien som Erna Solberg presenterte søndag, ennå ikke er vedtatt og innført.

– Bankene har fått økt utlånskapasitet gjennom reduksjonen i motsyklisk kapitalbuffer. Men regjeringens varslede garantiordning vil være et viktig element for hvordan denne økte utlånskapasiteten vil bli anvendt, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Norges største bank, DNB, sier de fortsatt jobber med myndighetene om hvordan utlånsgarantien kan bidra til at bankene kan hjelpe bedriftene over kneika.

– Strekker bankene seg langt nok?

– Regjeringen har lagt fram lovende tiltak for å hjelpe næringslivet. Vi i DNB skal strekke oss langt for å hjelpe kunder som sliter over kneika, sier Roger Antonesen, direktør for små og mellomstore bedrifter i DNB.

– Tiltakene regjeringen legger opp til vil kunne være viktige for bedrifter som nå opplever kanselleringer, stenging og manglende leveranser, legger han til.

Les også

Rapp Bomek konkurs – eier jobber for videre drift

Slik vil DNB hjelpe

Antonesen påpeker at hver tredje norske bedrift er kunde i DNB.

– Som Norges største bank ønsker vi å bidra til å holde hjulene i gang. Vi kan gi kortsiktige eller midlertidige kreditter. Avdragsfrihet i perioder er også et virkemiddel som kan vurderes for å bedre selskapets likviditet. Økt kassekreditt kan være godt egnet der det er store svingninger i likviditeten til bedriften, sier han.

– Setter DNB også ned rentene hvis kunden ber om det?

– Vi satte ned renten med inntil 0,35 prosentpoeng på fredag. Det kuttet gjelder også for bedriftskundene våre, sier Antonesen.

– Andre banker har satt ned renten enda mer?

– Da vi som første og eneste bank satte ned renten før helgen, var det stor usikkerhet i markedet. På grunn av den ekstreme situasjonen, førte ikke Norges Banks rentekutt til at prisen på penger for bankene falt tilsvarende, sier Antonesen.

– DNB valgte likevel å være raskt ute med å kutte prisene på lån. Vi kan ikke spekulere i kommende renteendringer, men følger markedet tett og skal fortsette å ta vår del av ansvaret i en vanskelig økonomisk situasjon, legger han til.

Les også

Dollar og euro nesten to kroner dyrere enn ved nyttår

– Vil være raskt frempå

Lier-Hansen understreker at bankene løper etter folk med lån i gode tider, og at det blir helt feil hvis de holder igjen i dårlige tider.

Han vil ikke akseptere det hvis bankene ikke deltar i dugnaden for å redde næringslivet gjennom coronakrisen.

- Nei, det gjør vi ikke. Dette vil vi ta opp med Stortinget og regjeringen. Gjør ikke bankene jobben sin, så vil vi være raskt frampå. Dette er tross alt et av de viktigste tiltakene fra regjeringen, og næringslivet trenger strakshjelp, sier han.

Finansdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere saken tirsdag.

Les også

NHOs sjeføkonom spår den høyeste ledigheten i etterkrigstiden