Lønnsoppgjøret

NHOs lønnskrav: – Vi må se to-tallet

NHOs representantskap har fremmet sine lønnskrav foran vårens hovedoppgjør. De viser at det blir en knallhard kamp om du skal få mer eller mindre enn tre prosent lønnsøkning i år.

VIL IKKE GI VED DØRENE: NHO-sjef Ole Erik Almlid sier konkurransekraften til bedriftene er det helt avgjørende i årets lønnsoppgjør.

Frode Hansen
  • Bjørn Haugan
Publisert:,

Representantskapet i Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) vedtok onsdag at lønnsoppgjøret i vår må bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft mot handelspartnerne norske bedrifter konkurrerer mot i utlandet.

Det tekniske beregningsutvalget, som leverer statistikken til partene i oppgjøret, har lagt til grunn at lønnsveksten hos handelspartnerne i utlandet (OECD) blir på 2,9 prosent i 2020.

– Vi har hatt et bra representantskap hvor det var full samling og støtte til at vi ikke kan svekke konkurransekraften, sier Amlid til VG.

– Det betyr ikke mer enn tre prosent?

– TBU legger 2,9 prosent til grunn hos våre handelpartnere og det er før eventuell effekt av coronaviruset – så ja; det betyr at vi må se totallet, sier NHO-sjefen til VG:

– Vi trenger å styrke konkurransekraften til norske bedrifter, slik at vi kan sikre og skape jobbene Norge trenger de neste tiårene, sier Almlid.

– Krevende omstillinger

Årets oppgjør er et forbundsvist hovedoppgjør, der partene kan forhandle om alle elementer i tariffavtalene, ikke bare lønn. Hver landsforening i NHO forhandler med sin motpart på arbeidstakersiden, og det er konkurranseutsatt industri som setter seg først til bordet (frontfagsmodellen).

Almlid sier vi nå må tenke langsiktig og ruste oss for omstilling. 

- Norske bedrifter står overfor store, krevende omstillinger, og valgene vi tar må være riktige nå, men også for Norge i et lenger perspektiv. Skal bedriftene lykkes med disse omstillingene, må de ha en konkurransekraft som gjør at de kan vinne frem i nye markeder. 

Her er kravene

NHOs representantskap har vedtatt følgende posisjon før årets oppgjør:

  • God konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig at det legges til rette for omstilling og økt sysselsetting. Målet er at lønnsveksten i 2020 blir lavere enn hos handelspartnerne.
  • Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.
  • Stramme økonomiske rammer må også gjelde for eventuelle reguleringer av overenskomstenes minstelønnssatser.
  • NHO-fellesskapet vil i forbindelse med tariffoppgjøret avvise ethvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering.
  • I forhandlingene om ny AFP er det NHOs målsetting at fundamentet for en omlegging kan bringes inn og vedtas i mellomoppgjøret 2021. Dette må skje gjennom enighet forut for mellomoppgjøret, og ikke avtales i årets oppgjør som en utvidelse av forhandlingsretten i mellomoppgjørsklausulen for 2021.
  • Arbeidstid – årlig arbeidstid skal beholdes på dagens nivå.
  • Lønnsgarantiordninger – det skal ikke inntas nye ordninger eller inngås nye bestemmelser med økte forpliktelser.
  • Det skal ikke innføres nye bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft eller bemanningsbedriftenes adgang til å leie ut.

15000 kroner

Selv om vårens hovedoppgjør eventuelt ender med en ramme under tre prosent, så vil lønnstakerne få en god reallønnsvekst i 2020.

TBU anslår at prisene bare vil stige med 1,5 prosent. Det betyr at du ligger an til å få en pen reallønnsvekst på rundt 1,5 prosent i år - altså at lønningene stiger med 1,5 prosent mer enn prisene i løpet av året.

VG har tidligere vist at lønningene ligger an til å stige med rundt 15.000–20.000 kroner i år.

– Går ikke over tid

Leder Stein Lier-Hansen i NHOs største forening, Norsk Industri, har tidligere sagt til VG at oppgjørets rammer ikke kan gå over tre prosent i år.

– Med en anslått prisvekst på 1,5 prosent, vil arbeidstakerne få en meget god reallønnsvekst selv om vi ikke ser tre-tallet i årets oppgjør. Men det kommer til å bli krevende fordi statsansatte fikk mye mer enn våre industriarbeidere i fjor. Det er uheldig og kan bidra til å gjøre årets oppgjør unødvendig komplisert.

Han viste i februar blant annet til at lønningene i land vi konkurrerer med, var lavere enn de norske i fjor.

– Lønnsveksten i OECD-landene ble anslått til 3,3–3,4 prosent i 2019. Det endte på 2,9 prosent. Det betyr at norsk industri tapte konkurranseevne i oppgjøret i 2019, da rammen var 3,2 prosent i vårt oppgjør. Det går ikke over tid, sa han.

– Dagens TBU-rapport viser at timelønnskostnadene i Norge ligger 33 prosent over timelønnskostnadene i EU. Det er vi nødt til å ta inn over oss, sa Lier-Hansen.

Fellsforbundleder Jørn Eggum har sagt at det ikke er aktuelt med ett oppgjør under tre prosent og har antydet at det bør ligge mellom 3,5 og fire prosent.

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjøret
  2. NHO
  3. Jørn Eggum
  4. OECD
  5. Lønnsoppgjør
  6. Stein Lier-Hansen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Lønnsoppgjøret: Du kan få minst 15.000 kroner

  2. Norsk Industri-general: – Vi trenger egentlig å forhandle lønna ned

  3. Fellesforbundet trosser oljeprisfall, virus og børskrakk – vil kreve minst 3 prosent lønnsvekst

  4. Annonsørinnhold

  5. Viruskrise kan spolere lønnsfesten

  6. NHO sier nei til alle lønnstillegg i år