FRA BUTIKK TIL POLITIKK: Næringsminister Jan Christian Vestre under spørretimen på Stortinget i mars.

Hvor vil Vestre?

Næringsministeren er svært aktiv. Spørsmålet er om politikken blir aktiv nok for venstresiden.

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Samfunnsredaktør
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

«Entusiastisk».

Slik starter de fleste beskrivelser av næringsminister Jan Christian Vestre.

Noen sier det slik at man skjønner beskrivelsen skal følges av et utropstegn: «Han er entusiastisk!» Andre lar det henge litt i luften for å signalisere en avventende skepsis – «han er entusiastisk ...»

Regjeringen Støre legger stor vekt på næringspolitikken. Det var noe av det første den kommende statsministeren og finansministeren gikk ut med fra forhandlingene på Hurdalssjøen.

Regjeringen møter høye forventninger, ikke minst fra venstresiden og deler av fagbevegelsen. Delvis skyldes det Arbeiderpartiets egne utspill før valgkampen.

En mer aktiv næringspolitikk kan forstås på flere måter, men på venstresiden dreier det seg ikke bare om litt mer av det samme. En støtteordning her eller litt stimuli til en ny næring der, er ikke nok.

Forventningen er et brudd med den såkalte nyliberale linjen som de mener har preget norsk politikk de siste tiårene.

I tretti år har omkvedet vært at staten må holde seg unna, mener de. Nå er staten tilbake.

Det grunnleggende spørsmålet skal ikke lenger være «hva bør staten gjøre?», men «hva kan staten gjøre?»

Forventningene ble høyere etter flere utspill fra Arbeiderpartiet før valget. Partileder Jonas Gahr Støre varslet endringer i ambisjonene for statlige selskaper.

Gjennom flere regjeringer har det vært en grunnstolpe at statens mål for selskapene må være høyest mulig avkastning over tid. Både av hensyn til verdiene som forvaltes og fordi staten må være en like krevende eier som private kapitalister.

Støre varslet at med en ny regjering skulle også arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet inn som mål for det enkelte selskap. Partiet utbroderte ikke hvordan det skulle skje i praksis, men bare noen uker tidligere hadde Hydro skapt kraftige reaksjoner da de solgte sine valseverk til en utenlandsk aktør. De ble anklaget nettopp for å skape usikkerhet om norske arbeidsplasser.

Utspillet ble forstått med det i mente.

Støre varslet også at staten kunne kjøpe seg inn i og opp i flere selskaper og næringer.

Næringsdepartementets svøpe er at mange av de viktigste virkemidlene ligger i andre departementer. Like fullt er Jan Christian Vestre regjeringens næringsgeneral.

Den tidligere næringslivslederen var en profilert og vellykket forretningsmann i familievirksomheten Vestre, og aktiv i NHO-systemet.

Kanskje derfor er det lite bekymring å spore i næringslivskretser for et radikalt taktskifte i politikken. Det er mange forventninger, ikke minst knyttet til energispørsmål og nye næringsmuligheter, men de færreste tror det kommer en brå sving mot venstre.

På venstresiden er meningene delte om hvor næringspolitikken faktisk går, men ønskene går i motsatt retning av næringslivet: Jo mer radikalt taktskifte, desto bedre.

Venstresiden har i flere år jobbet gjennom nærings- og industripolitikken med en helt annen systematikk enn tidligere. Delvis skyldes det at industripolitikken av historiske grunner vekker varme følelser i mange sosialister, men viktigere er nok at klimadebatten har dunket inn at næring og miljø må gå hånd i hånd.

Dessuten er det en internasjonal trend at flere ser mot en aktiv stat, som jeg skrev om forrige uke.

Partiet Rødt har i flere år forsøkt å hente velgere i industrisamfunn, særlig knyttet til kraftpolitikken. I Sosialistisk Venstreparti har særlig nestleder Torgeir Knag Fylkesnes tatt rollen som næringsfilosof- og politikkutvikler (han er utdannet filosof).

Tenketanken Agenda har, med sin tette kobling til LO, næringspolitikken som en av sine hovedsaker, mens venstreradikale Manifest blant annet har samarbeidet med Røkkes Aker-system.

I forrige uke poserte en blid Jan Christian Vestre med nettopp Manifests Magnus Marsdal i sosiale medier. Statsråden hadde fått overlevert tankesmiens rapport «Oppskrifter på en grønn industripolitikk».

Marsdal har kommet ut av skapet som forsiktig Vestre-optimist:

– Den industripolitiske kampviljen til Vestre kan være tegn på et tidsskille i norsk politikk. Næringsministerens fremtoning markerer i alle fall et brudd med den politikertypen som har dominert her på berget de tre siste tiårene, skrev han i mars.

Det er altså en bedre rustet venstreside enn tidligere som står bak forventningene til regjeringen og næringsministeren. Kort sagt har de ikke bare slagord, men konkrete ønsker for den praktiske politikken.

Venstresiden ønsker et taktskifte, en ny næringspolitikk hvor staten spiller en langt større rolle enn i dag.

Vil Vestre klare å bygge bro fra næringslivet til venstresiden, eller vil en av dem bli grundig skuffet?

Entusiasme har en tendens til å skape begeistring hos dem som lytter, uavhengig av hva de mener fra før. På et BI-seminar om statlig eierskap i slutten av mars – hvor jeg også deltok i panelet – var næringsministeren reflektert, åpen og entusiastisk. Og først og fremst opptatt av å understreke sin pragmatisme.

Han understreket at han ville bruke «de beste virkemidlene» på en «bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektiv måte» å nå sine mål.

Også hva gjaldt omfanget av det statlige eierskapet, slo han an en pragmatisk tone: «Vi får se om det har økt eller blitt redusert», konstaterte han om fireårsperioden. Målet er ikke å selge seg ned, men det er heller ikke et mål i seg selv at staten kjøper seg opp.

Det hele hørtes påfallende ut som en moderat, sosialdemokratisk næringspolitikk à la den vi så under både Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg.

Men utenfor møtelokalene etterpå, var det ulike oppfatninger rundt valøren av det som ble sagt. To personer – begge med sitt politiske hjerte godt ut til venstre – oppfattet signalene ulikt. Den ene så sosialdemokratisk business as usual. Den andre hørte klare antydninger om et mer radikalt linjeskifte.

At Vestre har vært en aktiv næringsminister så langt, er det ingen tvil om. Det vitses allerede om at man leter aktivt etter bedrifter som han ikke har besøkt.

Men en aktiv statsråd gir ikke nødvendigvis en aktiv næringspolitikk – i hvert fall ikke slik venstresiden forstår det.

For ordens skyld: Undertegnede var næringsminister fra 2018–2020.

Les også

Røe Isaksen: Hva tåler frontfagsmodellen?

Les også

Røe Isaksen: Politikken kommer

Les også

Røe Isaksen: Velferdsleverandører i alle sektorer, foren dere

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24-kommentarer
  2. Næringspolitikk
  3. Jan Christian Vestre
  4. Stortinget
  5. Politikk
  6. Norsk politikk
  7. Næringsliv

Flere artikler

  1. Næringsministeren med ny eksportsatsing

  2. Hardkjør mot Vestre i Stortinget

  3. Betalt innhold

    – De tror at de offentlige eierne plukker opp regningen

  4. Regjeringen anslår 60 milliarder kroner for å dra i gang grønn industri

  5. Regjeringen gir en halv milliard til bedrifter i Øst-Finnmark