Regjeringen advarer seg selv mot høy pengebruk: – Vi skal ned

Regjeringen mener at overoppheting er den største risikoen mot norsk økonomi, og at pengebruken må strammes inn. – Vi skal ned fra det nivået vi er på i dag, sier finansministeren.

I revidert budsjett varsler finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) en oljepengebruk på 352,2 milliarder kroner i år.

Det er 30 milliarder mer enn planlagt i høst, men om lag to milliarder kroner lavere enn fjorårets oljepengebruk.

Vedum mener at han har klart å prioritere. Den siste tidens ekstraordinære tiltak knyttet til pandemien, strømstøtte og Ukraina skulle egentlig ha løftet oljepengebruken til 380 milliarder kroner, forteller finansministeren.

– Her ligger vi 30 milliarder under det, sier Vedum til E24.

– I fjor hadde vi én ordentlig krise, det var corona. I år har vi hatt tre, både corona som vi nesten har begynt å glemme, råvarekrisa med dyr strøm, og krigen i Ukraina. Likevel klarer vi å komme ned på lavere oljepengebruk i år enn i fjor, sier han.

Grunnen til at pengebruken dempes er økte skatteinntekter og aktive grep fra regjeringen, som kutter utgiftene med 17,5 milliarder kroner. Av dette er 11,5 milliarder kutt i overføringer til kommunene (som får inn mer skatt), og fire miliarder omprioritering i bistandsbudsjettet.

I tillegg kutter Vedum to milliarder kroner i «andre utgifter».

– Dette handler for eksempel om jobbreisevaner og at man reiser mindre i staten, lavere ledighet som gjør at vi bruker mindre penger på arbeidsmarkedstiltak og 250 millioner til en coronaordning vi mener vi ikke trenger lenger. Det er mange sånne enkeltting, sier Vedum.

Prioriterer strøm og lav rente

– Hva er din trøst til vanlige folk som sliter med dyr strøm og dyrt drivstoff?

– Med én gang krigen i Ukraina startet bestemte vi oss for å videreføre strømstøtten, sier Vedum.

Han peker på at strømstøtten vil bli økt ytterligere til vinteren, og at regjeringens kutt i elavgiften også gagner strømkunder i områder hvor strømprisen er lav. Regjeringen gir så langt ingen drivstoffstøtte, og ifølge Vedum må oljepengebruken holdes nede for å holde renten lavest mulig.

– Når det gjelder husholdninger er den aller største utfordringen at vi er på pallen i gjeld i OECD og Europa. Den største utfordringen for mange familiebudsjetter er hvis renten går for mye opp, sier Vedum.

– Derfor prioriterer vi to ting veldig hardt, det er kraftfull satsing på strøm og det å kutte for at vi ikke skal bidra til å presse renten for mye opp, sier finansministeren.

Frykter overoppheting

Det går bra i norsk økonomi. I budsjettdokumentene har regjeringen en advarsel til seg selv:

«Den største risikoen for norsk økonomi er nå knyttet til overoppheting. Dersom den økonomiske politikken ikke strammes raskt nok inn, kan det føre til lavere aktivitet og sysselsetting og høyere arbeidsledighet lenger frem», skriver den.

«Å finne inndekning for vedtatte planer, nye satsinger og eventuelle uforutsette utgifter gjennom omprioriteringer, reduksjon i eksisterende utgifter, eller økte skatter- og avgifter, vil måtte bli den nye normalen for finanspolitikken fremover», skriver regjeringen.

De siste tre årene har oljepengebruken ligget rundt 100 milliarder kroner over nivået i 2019, før coronakrisen. Fremover venter regjeringen at handlingsrommet skrumper inn. Regjeringen vil derfor «fortsette nedtrappingen» av pengebruken til neste år.

– Vi er opptatt av at vi skal ned fra det nivået vi er på i dag, sier Vedum.

Han har gjentatte ganger advart mot faren for raskere renteøkninger hvis pengebruken øker for mye.

– Det er mindre oljepengebruk her enn Norges Bank la til grunn i den siste pengepolitiske rapporten fra mars, sier finansministeren.

– Akkurat slik situasjonen er nå så ville mer penger bare gjort at man ville kunne få enda større pris- og lønnspress, og enda større fare for økt rente. Derfor er det å dra ned oljepengebruken viktig, sier Vedum.

Høyre advarer

Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru mener Vedum bruker for mye penger.

– Oljepengebruken er for høy og står ikke i stil med bekymringene finansminister Vedum har uttrykt de siste dagene. En for stor oljepengebruk kan på sikt føre til at rentene må heves mer. Det går utover lommeboken til alle med lån, sier Bru.

– Når Vedum selv uttrykker bekymring for renta og oljepengebruk blir det rart å prioritere milliarder til et stort landbruksoppgjør, oppløsning av Viken, gjenopprette høyskole på Nesna og gratis ferger uten at man samtidig kutter et annet sted, sier Bru.

NHO advarer

Også administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO er bekymret for at regjeringen gir mer gass nå enn i budsjettet som ble lagt frem før jul.

– Vi er bekymret for at pengebruken vil legge press på rentene. Det kan ramme næringslivets investeringsvilje- og evne, sier Almlid i en kommentar.

Han er også bekymret for kravene fra SV om økte skatter, og sier at det kan skape utfordringer for næringslivet som sliter med dyr strøm, dyre råvarer og dyrt drivstoff, i tillegg til stigende renter.

Vil øke skatten for de rikeste

SV er regjeringens foretrukne budsjettpartner. Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) mener revidert budsjett tar Norge i feil retning.

– Det kuttes i velferd, klimatiltak og de fattigste. Det blir dyrere å leve og det er ingenting nytt her som hjelper. Det kommer ikke nye tiltak for å ta ned ulikheten eller å hjelpe folk med økte utgifter, sier Kaski i en kommentar.

– Vi burde fordele mye mer, gi folk flest mer penger. Vi burde øke skatten på de aller rikeste og styrke velferdsordninger som sosialhjelp og barnetrygd, sier Kaski.

– Bidrar ikke til å øke renta

LO sier i en melding at det er på tide med en forsiktig avvikling av krisenivåene i oljepengebruken og en oppgang i renten fra svært lave nivåer.

«Da vil det være behov for en stram prioritering i budsjettene framover. Samtidig vil LO advare mot for sterk innstramming av økonomien, slik at oppgangen kveles og videre inkludering hindres», skriver LO i en melding.

– Budsjettet bidrar ikke til å øke renta, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til NTB.

– Vi har fortsatt et stort sysselsettingspotensial i Norge, og partene i arbeidslivet har god kontroll på lønnsveksten. Vi landet på et lønnsoppgjør som er veldig moderat fordi vi ønsker at den økonomiske veksten skal gi sysselsetting og ikke inflasjon, sier Bjørnstad.