Statsbudsjettet 2022

Sjeføkonom: - Vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten

Sjeføkonomer er overrasket over oljepengebruken regjeringen nå legger opp til.

FEIL RETNING: Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, mener regjeringens oljepengebruk ikke bidrar i riktig retning for renten.
  • Ragnhild Vartdal
  • Truls Lier
  • Erik Tangen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

– Det er mange ting som endrer seg i økonomien for tiden, men det er vanskelig å si at dette bidrar i riktig retning for renten.

Det sa Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, til E24 etter å ha sett tallene for regjeringens oljepengebruk i det reviderte statsbudsjettet for 2022.

Regjeringen legger opp til å bruke 352,2 milliarder kroner oljekroner.

Det er 30 milliarder kroner mer enn det regjeringen ventet å bruke i høst.

– Jeg tror dette er en noe mer ekspansiv pengebruk enn det Norges Bank hadde sett for seg, og slik sett tror jeg at det isolert sett vil kunne bidra til en høyere rentebane. Ikke kraftig, men noe høyere, sier sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, til E24.

– Må forholde meg til tallene som ligger til grunn

På direkte spørsmål om at sjeføkonomer mener at pengebruken kan føre til renteheving, kontrer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp):

- Jeg må bare forholde meg til de tallene som ligger til grunn. Når Norges Bank hadde sin pengepolitiske rapport i mars la de til grunn en pengebruk på 3 prosent, og vi har en pengebruk på 2,9 prosent.

Haugland opplyser til E24 at hun tror at Norges Banks 3 prosent-estimat hadde bakgrunn i anslag for fjorårets pengebruk, som i etterkant av den pengepolitiske rapporten fra mars har blitt betydelig nedrevidert.

Les også

Vil bruke 352 milliarder oljekroner

Tidligere i år har regjeringen både foreslått og vedtatt krisepakker på nesten 60 milliarder kroner.

De 30 milliarder oljekronene ekstra regjeringen nå vil bruke skal bidra til å dekke inn halvparten av de ekstraordinære tiltakene. Et tilsvarende beløp vil regjeringen dekke inn gjennom innstramminger i budsjettet eller økte statlige inntekter.

Regjeringen mener på sin side at det de nå gjør er å stramme inn budsjettet ut i fra de krisetiltakene Stortinget har vedtatt.

Ifølge regjeringen lå oljepengebruken i utgangspunktet an til å bli på om lag 382 milliarder kroner i år, etter en rekke ekstraordinære tiltak den siste tiden, som forlenget strømstøtte og Ukraina-tiltak.

Gir budsjettet terningkast tre eller fire

Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges handelshøyskole (NHH), tror ikke at regjeringens oljepengebruk ikke vil ha noen stor betydning hverken for renteoppgangen eller prisveksten.

– Regjeringen kunne derimot bidratt til å bremse inflasjonen og renteoppgangen hvis de hadde lagt seg på et lavere nivå. Men jeg ser at det ikke er en så enkel oppgave. Skulle jeg gitt budsjettet et terningkast, ville jeg landet et sted mellom tre og fire, sier NHH-professoren.

TERNINGKAST TRE: – Skulle jeg gitt budsjettet et terningkast, ville jeg landet et sted mellom tre og fire, sier NHH-professor Ola Honningdal Grytten.

Heller ikke sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, ser noen grunn til at Norges Bank skal sette opp renten på grunn av det reviderte budsjettet.

– Det man må merke seg er at høye drivstoffutgifter, dyrere importerte varer og høye strømpriser trekker inn kjøpekraft fra forbrukerne og derfor gjør jobben i stedet for økt rente. Den høye kostnadsveksten taler heller for en lavere renteøkning enn det Norges Bank har varslet, sier Bjørnstad.

Mindre stramt enn ventet

Sjeføkonom i DNB, Haugland, mener det reviderte budsjettet er mindre stramt enn det hun hadde forventet.

Dette fordi regjeringen etter hennes skjønn i forkant tydelig har signalisert at den er bevisst på hvordan økt statlig pengebruk kan påvirke en økonomi som allerede har en høy temperatur og har et stigende inflasjonspress.

– Jeg hadde anslått at regjeringen ville bruke 2,6 prosent av Oljefondets verdi, men så legger de seg altså på 2,9 prosent. Det var mindre forsiktig pengebruk enn det jeg hadde forventet å se, sier Haugland.

OVERRASKET: – Jeg hadde anslått at regjeringen ville bruke 2,6 prosent av Oljefondets verdi, men så legger de seg altså på 2,9 prosent.

Mener budsjettet burde vært strammere

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, har følgende kommentar til oljepengebruken:

– Med mindre det er veldig mange god bortforklaringer her, synes jeg ikke det er lett å si at dette budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. De burde strammet inn mer og ligget lengre under tretallet når man er inne i en høykonjunktur, sier Andreassen. Han legger til:

– Gitt at tilstanden i økonomien utvikler seg langt sterkere enn det som er antatt for arbeidsmarkedet, så burde budsjettopplegget vært strammere.

Les også

Regjeringen venter lavere vekst i norsk økonomi

– Vedum viser at han har lært litt

Professor Grytten mener også at budsjettet er noe mindre stramt enn ventet.

– Vi ser at regjeringen prøver å redusere oljepengebruken. Men i en tid hvor arbeidsledigheten er lavere enn på 13–14 år, økonomien går for fullt og det er et stort inflasjons- og rentepress, mener jeg man burde strammet inn enda mer, sier Grytten.

NHH-professoren sier han hadde et håp om at regjeringen ville legge seg på 2,5 prosent av oljefondets verdi ved inngangen til året.

Samtidig er han ikke overrasket over at regjeringen legger seg nært opp til handlingsregelen.

– Pengebruken har vært for løssluppen altfor lenge, med den ene krisepakken etter den andre. Det er vanskelig å reversere, men regjeringen skal ha for at den virkelig har gjort et forsøk. Vedum viser at han har lært litt med dette budsjettet, sier Grytten.

Les også

Spent på Vedums oljepengebruk: – Har strukket strikken lengre enn man burde

Går til å dekke strømstøtten

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, sier mye av oljepengebruken går med til å dekke opp for økte kostnader til støtteordninger, som blant annet strømstøtten.

– Dermed er det ikke rom for like mye investeringer i produktive industrier som man burde. Nivået er veldig høyt, så blir det spennende å se innrettingen, sier Holvik til E24.

DEKKE STRØMSTØTTE: Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, sier mye av oljepengebruken går med til å dekke blant annet strømstøtten.

Professor Grytten mener budsjettlekkasjene, og det nylige jordbruksoppgjøret, tyder på at Senterpartiet har innkassert noen politiske seire.

– Innstrammingene i Regjeringskvartalet, to signalbygg i Oslo, samt nedskalering av NTNU-utbyggingen i Trondheim, tyder på at Senterpartiet og Vedum er på offensiven i regjeringen for tiden, sier Grytten.

Dette er de ferskeste makrotallene fra norsk økonomi:

  • Prisveksten (inflasjonen) var på 5,4 prosent i april fra samme tid ett år før, målt ved konsumprisindeksen
  • Kjerneinflasjonen (prisvekst uten endringer i energipriser og avgifter) var på 2,6 prosent i samme periode
  • Det var 1,9 prosent helt ledige i april. Hvis man tar med helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere var arbeidsledigheten på 3,3 prosent, ifølge Nav
  • Veksten i Norges Fastlands-BNP var på 0,5 prosent i februar fra måneden før, ifølge SSB
  • Detaljhandelen steg 3,3 prosent i mars, korrigert for normale sesongvariasjoner, ifølge SSB
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2022
  2. Kjersti Haugland
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Elisabeth Holvik
  5. Harald Magnus Andreassen

Flere artikler

  1. Spent på Vedums oljepengebruk: – Har strukket strikken lengre enn man burde

  2. Økonomiprofessor: Regjeringen er nødt til å stramme inn

  3. Regjeringen advarer seg selv mot høy pengebruk: – Vi skal ned

  4. Pumper ut titalls milliarder til krisetiltak: Kan bidra til flere rentehevinger

  5. Dette er Vedums hodepine: – Et fryktelig dilemma