Justisministeren ber om raske svar: Foreslår nye regler for gjeldstyngede småbedrifter

Regjeringen har fått vedtatt en ny lov for rekonstruksjon som skal hindre unødige konkurser – en slags «norsk Chapter 11». Nå foreslår justisministeren regler som særlig skal bistå små bedrifter gjennom prosessen.

Justisminister Monica Mæland og departementet har nå sendt ut nye regler på høring – med en svarfrist på under en uke.

Innen tirsdag 2. juni vil nemlig Mæland gjerne høre fra små bedrifter hva de synes om de nye reglene for forenklet rekonstruksjon for små foretak.

– Regjeringen jobber iherdig med å få hjulene i gang igjen i norsk økonomi. Vi har derfor satt en kort høringsfrist og ser frem til å jobbe videre med innspillene fra de berørte, sier justisminister Monica Mæland, i en uttalelse.

Bakgrunnen er den nye loven om rekonstruksjon, som skal gjøre det enklere å gjennomføre gjeldsforhandlinger for at bedrifter ikke unødvendig skal gå konkurs.

Loven ble utarbeidet og vedtatt nærmest i rekordfart, og den trådte i kraft 11. mai. Loven er midlertidig og gjelder frem til 1. januar 2022, men målet til regjeringen er å få på plass en permanent ordning.

Selv om loven er på plass skal det utarbeides mer detaljerte regler for hvordan rekonstruksjon skal gjennomføres i praksis.

Ifølge høringsnotatet «har forslagene overordnet til formål å forenkle og forkorte rekonstruksjonsprosessen for små foretak», altså å begrense kostnadene.

– Slike forhandlinger for å unngå konkurs kan være kostbare, særlig for små bedrifter. Det er derfor behov for enklere regler som igjen begrenser kostnadene. Reglene må på samme tid ivareta behovene til de som bedriften skylder penger, og bedriftens ansatte, sier Monica Mæland.

Ber om innspill

Selv om det nå foreslås egne regler for små bedrifter, så er det noen fellestrekk i hele den nye loven:

• Man skal kunne starte forhandlinger om rekonstruksjon tidligere enn under den gamle loven, mens bedriften fortsatt har midler igjen
• Det åpnes for at den konkurstruede bedriften kan få lån for å drive midlertidig videre under prosessen, med panteprioritet over andre kreditorene
• Det blir enklere å få vedtatt en rekonstruksjonsløsning
• Man har flere tiltak tilgjengelig i verktøykassen til prosessen enn i den forrige loven.

Det blir samtidig noen forskjeller i hvordan små og store bedrifter skal gjennomføre en slik prosess.

En av de tingene Justisdepartementet ber om innspill på er hva man skal regne som små foretak, altså hvor grensen skal settes.

I forslaget kommer det blant annet også frem at retten kan oppnevne en rådgiver til å utarbeide et forslag til rekonstruksjon, mens større virksomheter skal få oppnevnt en rekonstruktør.

I tillegg foreslås det at Domstolsadministrasjonen kan fastsette standardiserte oppsett for begjæringer og at det bør holde med en forenklet gjennomgang av bedriftens økonomi, fremfor en mer omfattende gjennomgang av større bedrifter. I tillegg foreslås det at det som hovedregel ikke skal oppnevnes et kreditorutvalg av retten for små foretak.

Departementet foreslår også en forenklet avstemmingsprosess blant kreditorene til små foretak.

Mange hensyn å ta

Når man skal utforme en lov om rekonstruksjon må man ta mange hensyn.

Det ene hensynet er at prosessen ikke bør være for komplisert, siden man da må regne med at det påløper mye timer til advokater og rådgivere, som koster penger.

Et annet hensyn er at man må veie interessene til bedriftene opp mot kreditorenes. Hvis regelverket gjør det mulig å overkjøre en kreditor i for stor grad, kan det føre til at banker kan vegre seg for å låne penger til bedrifter i større grad.

Partner Karl-Anders Grønland i advokatfirmaet Storløkken påpekte denne problemstillingen i E24-podden.