SSBs alternative scenario: Derfor kan oljeprishopp gi mindre Oljefond

Økt oljepris gjør at Oljefondet øker, ikke sant? Vel, ikke nødvendigvis. SSB har regnet på hvordan en oljepris på 70 dollar fatet vil påvirke Norge. 

HVA GJØR OLJEPRISEN MED NORSK ØKONOMI? Her ser vi Ivar Aasen-feltet, mellom Sørlige Vikinggraben og Utsirahøyden i Nordsjøen, om lag 175 km vest for Karmøy.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

I kjølvannet av oljepriskollapsen som slo inn i 2014, er det tegnet opp en rekke skrekkscenarioer for hvor ille det kan gå for norsk økonomi.

Nå har SSB gått motsett vei.

Statistikkbyrået har nemlig latt sine modeller regne på det som med dagens oljepris ligner mer på et rosenrødt alternativ.

Oljeprisen vaker nå midt på femtitallet, men hva om den når 70 dollar fatet, slik blant andre DNB har spådd at den vil nå i 2018?

– Utgangspunktet er at det både er analytikere som mener at oljeprisen skal opp, og noen som mener at den skal ned. Nå ville vi spille ut alternativet om hva som skjer om den skal opp, sier forsker Torbjørn Eika til E24.

– Det var også for å illustrere et veldig interessant poeng, hvordan man kan tenke seg at Statens pensjonsfond utland – altså Oljefondet – vil påvirkes av i utgangspunktet bare oljeprisen, sier SSB-forskeren.

Oljeprisen lå på vel 115 dollar da den begynte å stupe sommeren 2014. Den raste helt ned til under 30 dollar fatet. Nå har den klatret opp på 50-tallet igjen.

SSBs hovedprognose er 56 dollar i år – stigende til 64 dollar ved utgangen av 2020.

Men i den alternative banen man studerte nå, er det altså 70 dollar fatet som gjelder.

(saken fortsetter under grafen.)

SSBs alternative oljeprisbane i grønt. Sett mot hovedscenarioet i lilla.

Selv om høyere oljepris etter hvert fører til økt økonomisk vekst, er kanskje ikke alle resultatene av modellens beregninger slik man skulle tro.

– Man skulle tro at økte oljeinntekter skulle gjøre alt rosenrødt, men det gjør det ikke, sier SSB-forskeren.

Kronestyrking krymper oljefond og rente

Økt oljepris fører nemlig ikke til at Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, øker.

Tvert imot blir resultatet at fondet krymper når man måler det i norske kroner.

Helt opplagt er det heller ikke at Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen trår til med et kutt i styringsrenten.

Les også

Oljeprisen med nytt bunnivå i år

Grunnen er kronekursen. Sterkere krone trumfer rett og slett oljeprisøkningen i de første årene, ifølge beregningene.

– Fordi økt oljepris har to negative effekter gjennom at kronen styrker seg – det ene at fondet blir mindre målt i kroner og den andre at eksporten, konkurranseutsatt virksomhet, vil slite mer, sier Eika.

Sterkere kronekurs har som kjent også en effekt på konsumprisveksten, ved at prisene på importvarer blir lavere målt i kroner. Og SSB legger til grunn at sentralbanken blir nødt til svare på lavere inflasjon.

UTSIKTER: Forsker Torbjørn Eika ved Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte torsdag utsiktene for norsk økonomi. Her ved en tidligere anledning.

– Grunnen til at det blir rentekutt er at inflasjonen går ned, og på grunn av at finanspolitikken blir kontraktiv. Da skjer det ikke noe med aktivitetsnivået før etter en tid. Da kommer rentekuttet når inflasjonen går ned på grunn av den sterke kronen, sier Eika, som legger til:

– Det er det fine med modellberegninger, når man kommer til konklusjoner som ikke er opplagte på forhånd

Krymper Oljefondet med 197 mrd.

Deler av forløpet i økonomien med en høyere oljeprisbane, satt til 70 dollar fra utgangen av 2017 og deretter reelt sett uendret frem til 2020, går i korte trekk slik i modellen:

● Kronen styrker seg raskt og den importveide kronekursen blir 2,5 prosent sterkere enn den ellers ville vært fra og med 2018. Sterkere krone svekker konkurranseevnen og bremser eksporten. Lavere internasjonal vekst legger også en demper på eksporten.

● Samtidig som størrelse på oljefondet målt i norske kroner påvirkes positivt av høyere oljeinntekter, er kronekurseffekten negativ. Og sistnevnte effekt dominerer i de første årene.

Les også

Olje og laks løfter Folketrygdfondet

Fondet er ved inngangen til 2018 197 milliarder kroner mindre enn det ellers ville vært. På lengre sikt dominerer inntektseffekten, men ikke før i 2021 er verdien den samme som den ellers ville vært. Et mindre fond betyr at det er mindre rom for oljepengebruk, forutsatt at handlingsregelen følges.

● Kronestyrkingen fører til lavere inflasjon og med omtrent uendret aktivitetsnivå i 2018 setter Norges Bank ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng for å unngå at inflasjonen havner for langt under målet på 2,5 prosent. Deretter heves renten igjen i 2019 og 2020.

● Med bidrag fra økte investeringer, inkludert høyere oljeinvesteringer, og økt pengebruk i husholdningene blir den økonomiske ekspansjonen etter hvert sterkere enn den ellers ville vært. I 2017 og 2018 er det ingen effekt, men i 2019 og 2020 er BNP i Fastlands-Norge henholdsvis 0,2 prosent og 0,4 prosent høyere enn i hovedscenarioet.

Les også

SSB: Tre faktorer vil løfte norsk økonomi

Les også

Vil bygge øy i Nordsjøen

Les også

Statoil i eksklusivt selskap

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Kronekurs

Flere artikler

  1. Jensen vil spare i Oljefondet

  2. Siv sparer mindre enn ventet i Oljefondet

  3. SSB spår oljepengebruk på ned mot to prosent: Får hjelp av Oljefondets vekst

  4. Høyere oljepris gjør regjeringen litt mindre avhengig av Oljefondet

  5. Tror renteløft vil gi kronehopp