Tidenes 10 verste business-tabber

Magasinet Forbes kårer tidenes dyreste og dårligste business-tabber. Ford og Motorola må kjempe om topplasseringene med Napoleon, sentralbanksjefer og en indianerstamme.

Det anerkjente forretningsmagasinet Forbes har denne påsken kåret de 10 verste tabbene i business noensinne og rangert dem fra dårlig til verre.

Dette er listen (beløp i norske kroner, kroneverdi i 2008):

10. Ford Motor - 12,5 milliarder
Ford Edsel

Ford-konsernet ville på midten av 1950-tallet smi mens jernet var varmt etter suksessen med modellen Ford Thunderbird. De trengte en ny biltype for å ta opp kampen med bestselgeren GM Oldsmobile.

Løsningen ble Ford Edsel.

Bilen ble en fiasko både hva gjelder design, størrelse og pris - den var for stygg, for stor og for dyr).

Flausen kostet Ford-familien, med Henry Ford II i spissen, 350 millioner dollar i perioden 1956-1959. Produksjonen av bilen opphørte etter bare to år.

9. Motorola - 40 milliarder
Motorola Iridium

Motorola la 6 milliarder dollar (30 milliarder kroner) på bordet i 1998 for å starte satelittelefonselskapet Iridium.

Bare ni måneder senere var selskapet konkurs.

Årsaken var at det hadde "problemer med å skaffe kunder". Ikke så rart kanskje - samtidig slo nemlig mobiltelefonen igjennom i USA og Europa.

8. Enron - 465 milliarder
Grådig ledelse

Sommeren 2001 raste korthuset Enron. Energiselskapet hadde blåst opp regnskapene og tatt enorm finansiell risiko over flere år, og da dette ble oppdaget tok det under et halvt år før selskapet var konkurs.

Houston-selskapet hadde på det meste en markedsverdi på 400 milliarder kroner (StatoilHydro er til sammenligning verdt 500 milliarder i dag). Julen 2001 var dette blitt til 0 kroner.

Toppsjefen og finansdirektøren i selskapet ble dømt for underslag og innsidehandel.

Les også: Ti toppsjefer bak lås og slå og Tapte alt på Enron - vant 365 mill.

7. Tsaren av Russland - 500 milliarder
Salget av Alaska

Tsar Aleksander II av Russland fryktet at amerikanerne ville ta Alaska med makt. Han ga derfor etter for rådgiver Eduard de Stoeckl, som mente det ville være lurt å selge det 1,7 millioner kvadratkilometer store territoriet til USA (fire ganger større enn Norge).

30. mars 1867 var avtalen et faktum. USA ble 7,2 millioner dollar lettere, Russland gav fra seg Alaska.

Matthew Mondanile i eiendomsselskapet Cushman & Wakefield anslår verdien av delstaten til 100 milliarder dollar i dag, ifølge Forbes.

6. Xerox - 535 milliarder
Løftet kimonoen

Tidlig på 1970-tallet utviklet IT-selskapet Xerox en rekke nye produkter, blant dem PC-musen, grafisk brukergrensesnitt og hjemme-PCen.

Men dette så selskapet ingen verdi i, og markedsførte ikke produktene.

Ti år senere ga Steve Jobs og Apple-gründerne fra seg en liten eierandel i sitt nystartede selskap mot én million dollar og en tredagers visitt i Xerox' forskningslaboratorium. Med seg ut hadde de ideen som gjorde det mulig å lage Macintosh-maskinene og legge grunnlaget for forretningseventyret Apple.

Xerox har i dag ingen PC-business, men er store innen printere og kopimaskiner.

5. Time Warner - 1 billion
Fusjonen mellom Time Warner og AOL

I februar 2000 var internettportalen AOL verdsatt til 500 milliarder på Nasdaq-børsen. Mediegiganten Time Warner var verdt like mye, men gikk med på å bli kjøpt opp for en premie på 50 prosent over siste børskurs.

Så kom IT-krakket i 2001. AOL smuldret og kulturen i de to selskapene fant aldri sammen.

Tapene ble enorme da AOL ikke klarte å tjene penger. Storkonsernet måtte ta en nedskrivning på en halv billion kroner i 2002, til da tidenes største tap for en børsnotert bedrift. Børsverdien av de to selskapene er halvert siden fusjonen.

4. Seattle Comuter Products - 1,2 billioner
Salget av DOS operativsystem

I 1980 utviklet 24 år gmale Tim Paterson i IT-selskapet Seattle Computer Products (SCP) fire måneder på å skrive operativsystemet DOS.

Samtidig var en ung Bill Gates på jakt etter et operativsystem han kunne selge til IBM. Han så Patersons produkt, og kjøpte det for 50.000 dollar (300.000 kroner).

Mange IT-historikere mener det var denne avtalen, og det etterfølgende super-dealen med IBM som la grunnlaget for Microsofts og Bill Gates' suksess. Microsoft er i dag verdt 1,5 billioner kroner (tre ganger StatoilHydros børsverdi).

SCP fikk i 1986 én million dollar ekstra i kompensasjon for DOS-salget.

3. Napoleon - 3,8 billioner
Salget av Louisiana

I 1803 hadde ikke Napoleon kapasitet til å forsvare sitt voksende euopeiske keiserrikee og sine kolonier i Den nye verden.

Han solgte derfor Louisiana, fastlandskolonien til franksmennene, til amerikanerne. Staten dekket da store deler av det som i dag er sentrale og sørlige USA. Han trodde dette ville være lurere enn å gi fra sa karibiakolonien Haiti.

Prisen for Louisiana var 15 millioner dollar (1,5 milliarder i dagens verdi, ifølge Forbes). I dag er området verdt over det dobbelte, ifølge Mondanile.

Og for å strø salt i såret: Under et år etter at avtalen ble inngått var Haiti også tapt for Frankrike.

2. Canarsee-stammen - 5 billioner
Salget av Manhattan

I 1626 solgte indianerstammen som bodde på Manhattan øyen som senere er blitt verdens sentrum til nederlenderne.

Nederlenderne solgte denne videre i bytte mot kolonien Surinam.

Ingen av dealene fremstår som spesielt gode hvis man regner verdien av dagens New York sentrum som alternativet.

1. Sentralbanksjefene - Umulig å beregne
Pengepolitikken på 1920 og -30-tallet

Rubert Mundell, nobelprisvinner i 1999, mener at det feilslåtte pengepolitikken i 1920- og 1930-årene førte til kronisk deflasjon (fallende priser) og skapte politisk ubalanse.

Resultatet ble tidenes verste økonomiske nedtur, og kanskje grunnlaget for en av de grusomste krigene noensinne.

- Hadde gullprisen blitt økt, eller hadde sentralbanksjefene forsøkt å gjenopprette prisstabilitet i stedet for å forsvare gullstandarden, ville det ikke vært noen økonomisk nedtur på 30-tallet, ingen nazi-revolusjon i Tyskland og vi ville unngått 2. verdenskrig, mener Mundell - her sitert fra Charles Wheelans bok Naked Economics.

Norges sentralbanksjef på denne tiden, Nicolai Rygg, må ta på seg skylden for særnorske problemer under denne turbulensen - og Norges kanskje verste økonomiske nedtur noensinne i 1926 og 1927.