Kilder til Financial Times: Hellas forbereder seg på konkurs

Kilder sier til Financial Times at Hellas ikke vil betale avdrag til IMF hvis de ikke blir enige om en avtale. Ikke det verste som kan skje, sier Øystein Dørum.

Financial Times siterte mandag greske regjeringskilder på at landet forbereder seg konkurs.

– Vi har kommet til enden av veien. Hvis europeerne ikke vil frigi redningspengene, er det ikke noe annet alternativ enn konkurs, sa en kilde til avisen.

Hellas er i såkalte tekniske forhandlinger med sine kreditorer. Landet må legge frem en liste med troverdige reformtiltak over egen økonomi, før kreditorene frigir 7,2 milliarder euro i nye kriselån.

Ifølge avisen vil Hellas holde tilbake 2,5 milliarder euro i betalinger til Det internasjonale pengefondet (IMF) i mai og juni, hvis landet ikke blir enige om en avtale.

Til den greske avisen Kathimerini sier visepresident i EU-kommisjonen Valdis Dombrovskis, at samtalene er svært komplisert, og at mye arbeid gjenstår før 24. april, fristen Hellas har fått for å komme opp med forslagene.

– Teknisk sett er det mer tid igjen til forhandlinger, men greske myndigheter sier selv at kontant-situasjon blir stadig mer anstrengt, sier han.

Greske myndigheter avviser tirsdag at de spekulerer i konkurs.

– Hellas har ingen intensjoner om å misligholde gjelden sin. Forhandlingene fortsetter mot en gjensidigi fordelaktig løsning, heter det i en uttalelse fra statsminister Alexis Tsipras kontor.

Ikke krise

Om konkursryktet er en reell trussel eller et forhandlingsutspill, er dermed vanskelig å avgjøre. Faktum er uansett at den greske statskassen snart er tom.

Etter mange år med bratt nedoverbakke er det tegn som tyder på at bunnen kan være nådd. Antall jobber øker, og ledigheten er i ferd med å avta noe.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets sier at en gresk konkurs ikke er det verste som kan skje.

Han skriver at Hellas har en offentlig gjeld på anslagsvis 317 milliarder euro, tilsvarende 174 prosent av BNP. Det er kun Japan som har en høyere gjeldsrate enn dette i verden.

Rundt fire femtedeler av denne gjelden er til andre stater og offentlige institusjoner, det meste på subsidierte vilkår.

– Det er nærmest utenkelig at Hellas vil klare å betjene denne gjelden på normale markedsvilkår, langt mindre betale den tilbake. Dersom EU-landene yter nye nødlån nå, er sannsynligheten høy for at vi kommer til å se nye runder med gjeldslette, også senere, gjennom avskrivninger og/eller rulling av lån til fortsatt gunstige(re) vilkår. Slik sett er ikke dette et spørsmål om Hellas skal avskrive mer gjeld, men når landet skal gjøre det, skriver Dørum.

Driften i pluss

Han trekker frem at bortsett fra den enorme gjeldsbyrden, så har de greske statsfinansene kommet seg på beina for lengst. Grekerne har gjennomført en ekstrem innstramning i budsjettene siden 2009, og har, bortsett fra Norge, det største primæroverskuddet av alle industriland, 5,4 prosent av BNP.

– Hellas trenger ikke nødlån for å finansiere driften. Det er derfor heller ingen automatikk i at Hellas må tre ut av eurosonen dersom staten går konkurs. Og mens 317 milliarder euro er mye for Hellas, tilsvarer en halvering av dette ikke mer snaue 2 prosent av eurosonens BNP.

Tror ikke på «grexit»

Dørum trekker frem tre negative effekter av en konkurs:

1. Landets myndigheter får en ekstrem utfordring med å overbevise nye motparter at de vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, og overholde inngåtte avtaler.
2. Fare for smitteeffekt til andre gjeldstyngede industriland
3. En statskonkurs vil være en uryddig affære. ESB vil stanse likividitetslån til greske banker, og det greske banksystemet vil kollapse.

– Kapitalkontroller må trolig innføres for å hindre kapitalflukt. Likevel vil en grexit ventelig bli mer uryddig, og dertil forsterke troen på at også andre land kan bli presset ut av euroen. Vi tror fortsatt at grexit unngås.