På besøk i Norges største kjøleskap

Jakten på melkeprisen ble plutselig et frossent detektivarbeid.

- Det kalles jo gjerne Norges største kjøleskap, sier meierisjef Marte Grøtan hos Tine på Kalbakken i Oslo.

E24 har tatt samme tur som melkebilen fra gården til Rolf Øyvind Thune i Rakkestad, en knapp times kjøring sørøst fra Oslo. Bonden, fant vi ut, tjener omtrent fem kroner per liter melk.

Vi er på jakt, om ikke etter fasiten på de norske matvareprisene (det arbeidet overlater vi til Sylvi Listhaug), etter hvem som fordeler de 15 kronene du betaler for melken i din butikk.

Bonderomantikk er ikke hva det en gang var, og om den ikke forsvant blant Thunes 115 storfe og helautomatiserte melkerobot nede i Østfold, forsvinner i alle fall bildet av Synnøve Finden, Anne Haav og de andre budeiene når vi ruller inn på Tines anlegg i Bedriftsveien 7.

Det er nemlig dimensjoner på anlegget vi tar i øyesyn. Det høyeste og mest iøynefallende er ni gigantiske tanker som troner over produksjons- og lagerhallen. Sistnevnte strekker seg over 300 meter og er 100 meter bredt. Anlegget er bortimot dobbelt så stort som mer velkjente Ikea, én kilometer lenger sør.

De ni melketankene - hver av dem rommer 125.000 liter - er første ankomststed for melken fra Rakkestad - og store deler av Østlandet, fra Dokka i nord til Østfold i sør.

Vi er vitne til en imponerende operasjon.

Når melken ankommer Kalbakken - via Tines eget distribujonsselskap - tappes den over på de store tankene. Deretter renner den inn i produksjonshallen, hvor den finner veien til et av produksjonsbåndene. På meieriet lages det melk, rømmeprodukter og yoghurter i totalt 108 ulike varianter.

Ligger under et døgn

Det litt spesielle er at produksjonslinjene ikke er organisert etter type produkt, men etter type emballasje. For eksempel deler vanlige én-liters melkekartonger produksjonslinje med Sunniva juice. Og rømme og yoghurt produseres om hverandre.

- Vi har to skift som produserer, forklarer Grøtan.

På slutten av det siste skiftet vaskes produksjonshallen, mens alle prosessrør og tanker vaskes på natten.

Etter at melken er prosessert og tappet på kartong, bærer det ut fra produksjonhallen over til lagret. Da skifter temperaturen bokstavelig talt. Fra en hall til en annen faller temperaturen med minst 20 grader.

- Det er klart at vi jobber mye med energioptimalisering, sier Grøtan smilende, i det vi hutrer oss forbi tre av de enorme viftene som kjøler ned hallen. Den holder rundt null grader.

Inne på lagret får melken - og rømmen, yoghurten og juicen - selskap med varer fra andre Tine-fabrikker. Her finnes sågar Salma-laks, som Tine fortsatt distribuerer selv om konsernet har solgt seg ut av virksomheten. Vi er definitivt i Norges største kjøleskap.

Men likevel blir ikke melken, rømmen og alt det andre stående lenge.

- Vi rullerer hele lagret i løpet av 0,7 døgn, sier Grøtan.

Tre fyllinger

Fra lagret fraktes melken - mye av veien på automatiserte trucker - ut i den svære pakkehallen. Her klargjøres hver enkelt ordre, det være seg til en butikk eller til andre kunder.

- Totalt betjener vi rundt 5.000 kunder, skoler, sykehus, bedriftskantiner og selvsagt butikker, sier Grøtan.

Hva de enkelte kundene betaler for melken, er det ikke lett å få innsyn i. Både Grøtan og informasjonsavdelingen på Tines hovedkontor gjør det klart på et tidlig tidspunkt at prisen er hemmelig.

- I likhet med andre leverandører i Norge oppgir ikke Tine prisene ut til sine kunder av konkurransemessig hensyn, skriver Veronica Skagestad i Tine i en e-post til E24.

Det nærmeste vi får fra Tine, er er en sjablongmessig oppstilling av « ...hva som påvirker forbrukerprisene».

Slik følger Tines fremstilling: Bonden får drøyt 5 kroner literen. Deretter legges det på rundt 2 kroner i prisutjevning og avgifter og 2 kroner i moms.

Tine, matvarekjedene og butikkene får altså differansen mellom de rundt 9 kronene som går til staten og bøndene og det melken koster i butikken - gjerne 14-15 kroner.

Nytt anlegg til 1,3 mrd.

Tilbake på meieriet. Grøtan speider ut over den enorme pakkehallen, og forklarer hvordan Tine rullerer hele det gigantiske lageret på under ett døgn.

- Det er rundt 1.500 av kundene som får leveranser hver dag. Vi distribuerer tre bølger om dagen. Første skift jobber fra klokken 06.00. Da fyller vi bilene som skal til butikkene i sentrum. Deretter følger en runde med leveranser til alle typer kunder og til forstedene rundt Oslo sentrum, før vi på ettermiddagen fyller bilene som skal lengst unna. De fylles opp og kjøres dit de skal, la oss si Fredrikstad, og står natten over. Så starter de dagen med å levere til butikker først, sier Grøtan.

Nettopp først og sist er viktig i operasjonen. Når bilene fylles, må ordrene til de siste kundene på ruten inn først. Og omvendt; ordrene til de kundene bilen skal til først, må lastes inn sist.

De siste årene har Tine lagt om produksjonen, og flere meierier er lagt ned. I Oslo er det derimot bygget større.

- Heldigvis var de forutseende den gangen de bygde dette anlegget i 1976. Vi hadde godt med plass å utvide på. I 2012 åpnet det nye anlegget, med en prislapp på 1,3 milliarder kroner, forklarer Grøtan.

Omtrent samtidig la Tine ned fire andre meierier. Tre av disse ble i praksis erstattet av det nye anlegget på Kalbakken. Samme år hadde Tine et overskudd 669 millioner kroner.

E24 BEDRIFT:Sjekk Tines nøkkeltall her

I fjor omsatte Tine for 20,50 milliarder kroner og hadde et overskudd på 790 millioner kroner. Konsernet hadde 5.600 ansatte som jobbet på 34 meierianlegg.

På Kalbakken jobber det rundt 700 mennesker. 500 ansatte er sysselsatt med produksjon og logistikk. Resten jobber med andre oppgaver, deriblant produktutvikling.

Nedover i Europa er gårdene større. Det kan vi i liten grad gjøre noe med i Norge, Men kanskje kunne vi satset på enda større enheter i neste ledd, enda færre, men større meierier.

- Vi arbeider hele tiden for å finne den strukturen som optimaliserer produksjonen. Det er alltid muligheter for å optimalisere, sier Grøtan, men legger til:

- Men det er mange hensyn som skal tas.

- Best i verden

Bonde Rolf Øyvind Thune er for eksempel spesielt opptatt av et tema som blir viktigere jo større og raskere systemene er: Mattrygghet.

- Med store konsentrasjoner øker risikoen. Etterhvert som vi produserer i større og større enheter, er det viktig at sikkerhetsrutinene styrkes, sier Thune.

Han mener likevel at norsk landbruk er bedre enn de fleste når det kommer til trygghet. Bedre enn svenskene og danskene også?

- Nja, svenskene og danskene er sammen med oss de beste i verden. Reiser vi lenger, så...

Thune lar setningen henge.

Grøtan mener på sin side at mattryggheten fra Tines side er svært godt ivaretatt.

- Det er klart konsekvensene blir større når volumene øker. Men vi har gode sikkerhetsrutiner, sier meieribestyrerinnen til E24.