Attac mener finansskatten ikke monner

Finansskatten Stortinget går inn for, vil ikke klare å hindre skadelig spekulasjon, mener Attac. – Kritikken er feilslått, svarer finanspolitikere.

FORNØYDE MED SKATTEN: De seks partiene som står bak skatteforliket på Stortinget, presenterer innholdet i avtalen på en pressekonferanse i vandrehallen. Fra.v Hans Andreas Limi (Frp), Hans Olav Syversen (Krf), Siri Meling (H), og Trygve Slagsvold Vedum (Sp),Marianne Marthinsen (AP) og Terje Breivik (V).

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:,

Organisasjonen er ikke imponert over denne delen av skatteforliket mellom seks av partiene på Stortinget, som ble presentert onsdag ettermiddag.

I forliket heter det: «Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift»

– Attac vil presisere at dette ikke er en finansskatt slik vi har jobbet for og som EU vil innføre. Dette ligner mer på en finansmoms, og vil ikke hindre skadelig spekulasjon, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland.

Han understreker samtidig at Attac er positive til å innføre moms på en bransje som organisasjonen mener er underbeskattet.

– Men tiltaket blekner sammenlignet med en ordentlig finansskatt, sier Titland.

– Ønsker grunnleggende endring

Finanspolitikere fra Høyre, Frp og Kristelig Folkeparti mener premisset for kritikken er galt fordi Attac snakker om en mer grunnleggende endring av finanssystemet.

– I arbeidet med skattereformen har det ikke vært noe tema å få ned finansnæringens volum som sådan, sier KrFs Hans Olav Syversen til NTB.

Høyres Siri A. Meling, som var saksordfører for skattemeldingen, mener også at Attac har en helt annen innfallsvinkel til spørsmålet enn forlikspartnerne på Stortinget.

– Finansnæringen er en viktig forutsetning for handel., men vi så ingen grunn til at den skal unntas moms, sier hun.

Målet med finansskatten er ikke å begrense aktiviteten i finansnæringen, tilslutter Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi. Han understreker at næringslivet er avhengig av sektoren.

– Det kan være aktivitet som har en spekulativ karakter, men hovedsakelig handler det om at næringslivet skaffer kapital, driver og utvikler næring, sier Limi.

Finansspekulasjon

Titland i Attac sier det er flere viktige grunner til å skattlegge finanstransaksjoner.

– Skattlegging reduserer omfanget av kortsiktig finansspekulasjon, som har bidratt til å lede Europa inn i en finanskrise. Finansnæringen har blitt for stor, og økt skattlegging kan bidra til å dempe veksten. En slik skatt vil ha positiv fordelingseffekt fordi den i stor grad vil betales av investorer med høye inntekter, sier han.

Organisasjonen mener denne type skattlegging lett kan gjennomføres på en effektiv måte ved å innføre en avgift hver gang noen kjøper en aksje, veksler valuta eller handler med derivater og andre verdipapirer. Attac mener avgiften bør være på 0,05 prosent av kjøpsverdien på hver handel.

– Skeptisk

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum omtalte finansskatten som en stor seier under pressekonferansen onsdag, men sa samtidig at det knyttes spenning til om den ville bli gjennomført.

Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik flagget samtidig store betenkeligheter med skatten, og uttalte at han ikke ser mange muligheter for at momsen kan pålegges uten at regningen vil bli skjøvet over på forbrukerne og ramme små sparebanker rundt om i landet.

– Ifølge et anslag fra finansnæringen vil en gjennomsnittsfamilie få 10.000-15.000 kroner i økte forsikrings- og lånekostnader årlig hvis dette innføres, uttalte Breivik til NTB.

Venstre har varslet at de først vil se regjeringens skattemodell før de avgjør om de vil støtte finansskatten. Regjeringen skal legge modellen i forbindelse med forslag til statsbudsjett til høsten. (©NTB)