Handelskrig og verdens resesjonsfrykt senker fastrenter i norske banker

Mens Norges Bank har presset opp de flytende rentene kutter bankene nå fastrentene. Analysesjef Pål Ringholm spår videre rentefall. – Det kommer til å bli billigere og bedre å binde renten.

KUTTER FASTRENTEN: John Sætre, leder for personmarkedet i Nordea.

Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24
Publisert:

Flere norske storbanker har kuttet sine fastrenter den siste tiden, etter at rentene internasjonalt har falt kraftig.

– Det skjedde i forbindelse med at handelskrigen blusset opp. Internasjonale renter gikk ned, fordi det ble en flukt fra aksjemarkedet inn i rentepapirer. Det drev lange renter ned, sier John Sætre, sjef for privatmarkedet i Nordea.

I USA og Europa har resesjonsfrykt, handelskrig og forventninger om rentekutt i sentralbankene utløst et kraftig rentefall, som igjen smitter over på Norge.

Mens de flytende rentene har fulgt med Norges Banks rentehevinger opp, følger fastrentene det internasjonale bildet.

– Rentemarkedet går hovedsakelig på to ting. Det går på angst for nedtur og det går på at man tror ansatte i sentralbankene vil komme med tiltak ingen av oss i vår karriere hittil har sett, sier analysesjef for kreditt i Sparebank 1 Markets, Pål Ringholm.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Nordea er blant bankene som har satt ned sine fastrenter. Det har også andre av landets storbanker gjort, deriblant Danske Bank og DNB. Handelsbanken priser fastrente individuelt, men bekrefter at prisene beveger seg ned.

E24 (+): Derfor går Norges Bank mot strømmen

Spår billigere fastrentelån

Ringholm har følgende syn på rentebinding:

– Skal du binde, så bind langt, Bind ti år eller mer. Nummer to, tåler du ikke uflaks, så bind renten. Men hvis du ikke rammes av betingelse nummer to, ha is i magen.

Han sier det beste tidspunktet for rentebinding i utgangspunktet er når tidene er som dårligst fordi rentene da er lave.

– Men tidene er ikke dårlige. Børsene er nær all-time high, i alle fall i USA, sier Ringholm.

Ti års fastrente ligger på rundt tre prosent og oppover i mange banker, ifølge Finansportalens oversikt. Ringholm estimerer at bankene har en innlånskostnad på rundt 1,8 prosent når de selv skal låne i ti år.

– Hvis de kan låne ut penger til over tre prosent så er det kjempeforretning, sier Ringholm, som tror rentene vil bli enda lavere «når de dårlige tidene virkelig treffer oss».

– Det kommer til å bli billigere og bedre å binde renten. Så har du råd til å ha is i magen, så ha nettopp det, sier Ringholm.

Les også: Utlån til minusrente setter nye rekorder: – Høres absolutt veldig rart ut

Noen fastrenter er nå under veiledende priser på flytende rente, for eksempel hos landets største bank.

Hos DNB er tilbudene på flytende rente på mellom 2,80 og 3,65 prosent, avhengig blant annet av kundegruppe, lånebeløp og sikkerhet. Samtidig er fastrente i tre år på 2,76 prosent, mens fem og ti år er på henholdsvis 2,86 og 3,01 prosent.

Fastrentene kan bli enda billigere sett mot de flytende rentene, spesielt hvis Norges Bank holder seg til planen om høyere styringsrente, tror renteforvalter Tormod Vågenes i Holberg Fondene.

– Den forskjellen kan bli større enn noen gang, sier han.

Les også: Resesjonstegn i USA og Storbritannia

Få lånekunder binder renten

Norske lånekunder har lenge hatt liten tradisjon for å velge fastrente. Ifølge SSB hadde 93,4 prosent av de totale boliglånene flytende rente i første kvartal.

Les også

Negative renter ga dansk boligeier penger tilbake på lånet

Kunder som velger fastrente utgjør kun rundt fem prosent av låneporteføljen i Nordea, ifølge Sætre.

Han påpeker at fastrente kan være gunstig for kunder som vil forsikre seg mot stigende renter. Vanligvis vil en slik forsikring mot høyere rente koste mer enn det gjør akkurat nå, sier han.

– Nå er man plutselig i en situasjon, på grunn av internasjonale forhold, som gjør at det ikke koster så mye å ta den forsikringen.

Les også

Vil stramme inn handlingsregelen

Les også

USA mener Kina manipulerer valutaen: – Lukter mest som et stikk i handelskrigen

Her kan du lese mer om